Gå til hovedinnhold

Eowyn Ivey : Snøbarnet, Pantagruel forlag, 375 sider




Vakkert - Publisert i Altaposten 2. november 2011

Eowyn Ivey (f.1973) er oppvokst i Alaska og hun debuterer med denne romanen der handlingen er lagt til Alaskas villmark.

Fortellingen starter i 1920. Amerikanske Jack og Mabel har forlatt hjembyen Philadelphia og reist så langt nord i verden de kan komme. Mabel har en stor sorg, en sorg som overskygger alt annet, nemlig at hun ikke kan få barn. Et barn fikk hun, men det var født flere måneder for tidlig, og var dødfødt, og verken hun eller Jack orker å snakke om det. Når Mabel hører barnelatter og tassing av små føtter rundt seg i hverdagen blir hun fortvilt, og for å unngå denne følelsen forslår hun at hun og Jack skal flytte så langt vekk fra andre mennesker som mulig. Og dermed havner de i Alaska.

Den lille familien har det vanskelig både økonomisk og følelsesmessig. En kveld lager Mabel og Jack en snøjente, og de kler henne med votter og skjerf. De syns hun er nydelig. Når de står opp neste dag er det bare rester igjen av snøjenta, og vottene og skjerfet er borte. Da ser de en liten jente og en rev i skogkanten. Men kan det stemme? En liten jente så langt fra andre mennesker? Og sammen med en rev? Jack går etter henne, men hun er rask og han kommer hjem alene. Mabel og Jack begynner å se etter den lille jenta og Mabel klarer å riste av seg tungsinnet og depresjonen som holdt på å ødelegge henne. Den lille jenta dukker stadig oftere opp på tunet, og etter hvert føles det som om hun er blitt en del av familien. Men finnes hun virkelig eller er hun bare et resultat av et desperat ønske om barn?

Tematikken er barnløshet, sorg, natur, vennskap, mot og kjærlighet og fortellingen er helt fri for klisjeer, noe som er uvanlig i slike typiske kvinnebøker.

Fryktelig irriterende er det likevel at forlaget ikke har tatt seg tid til en grundig språkvask og korrekturlesing. Det er mange år siden hvalp var godkjent skrivmåte i Norge, og hvorfor kan man ikke ha én måte å signalisere dialog på? Å veksle mellom anførselstegn og ingen tegn blir både rotete og forvirrende.  Likevel er dette en så vakker historie med nydelige naturskildringer at den fortjener mange lesere.

Terningkast 5




Kommentarer

  1. Fint at du påpeker slurv. Det er utrolig irriterende og kan ødelegge gode bøker.

    Jeg har ikke lest denne boka, men hørt om den. Det som er morsomt er at det finnes et gammelt, russisk eventyr som jeg har fortalt mange ganger som handler om et barnløst par som får et lite barn som kommer om vinteren og forsvinner om sommeren. Jeg vil tro forfatteren er inspirert av dette eventyret. Har hun nevnt det?

    SvarSlett
  2. Knirk: Ja historien er bygget rundt det russiske eventyret. Blant annet leser Mabel den boka og lurer på om det kan ha en sammenheng med det hun selv opplever med den lille jenta.

    Solgunn: Ja, synd hvis de ikke har rettet opp småslurv. Jeg leste et anmeldereksemplar, og påpekte til forlaget om noen av disse slurvene. De sa de skulle selvfølgelig rette det før utgivelsen, men det har de tydeligvis ikke gjort. Synd, fordi Ivey skriver jo så flott!

    SvarSlett
  3. Å, det var morsomt! Da vet jeg hva jeg skal gi til en venninne til jul.

    SvarSlett
  4. Det russiske eventyret er egentlig en viktig del av boka, og jeg hadde info om det med i første utgave av anmeldelsen, men så ble anmeldelsen for lang og jeg tok vekk hele eventyrgreia :-)

    SvarSlett
  5. Og Beatelill - synd de ikke hørte på deg - kanskje de fikk det for travelt?

    SvarSlett
  6. Fin anmeldelse, Solgynn. Jeg tror kanskje jeg skal prøve meg på Snøbarnet når den kommer ut på lydbok :) Har litt lyst til å lytte på den på originalspråket.

    SvarSlett
  7. Når man snakker om slurvefeil.. mente selvsagt Solgunn ;)

    SvarSlett
  8. Jeg har lest den på engelsk (leste det i manusform i sommer), og kan skrive under på at den er aldeles nydelig på originalspråket. Regner med at det meste av magien har fått bli med i oversettelsen, men det er jo synd at det har blitt med noen slurvefeil...

    SvarSlett
  9. Mari : Solgynn har jeg aldri sett før - litt fint egentlig :-)

    Julie : Boka er magisk nok den, men det er synd med slurvefeilene.

    SvarSlett
  10. Jeg er halvveis i boka, og liker den veldig godt. Nå har jo jeg et oppheng i bøker som har eventyr som inspirasjonskilde.

    SvarSlett
  11. Hei Lille søster - lenge siden sist!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam