Gå til hovedinnhold

India - del 2

Vi kjørte fra Agra og skulle til najonalparken Ranthanbore. Det var beregnet 6 timers kjøring og veiene var stort sett som du ser på det første bildet under. Tettpakket med mennesker!




Etter ca to timers kjøring stoppet vi, det var på tide med en ny severdighet. Denne gang ruinbyen Fathepur Sikri. Jeg lærte en del om meg selv på denne turen - blant annet at jeg ganske fort ble lei slott, palasser og gamle ruiner. Så her er jeg ganske lei allerede og det var veldig varmt, ca 35 grader i skyggen.
 Men fine fotomotiv fant jeg jo, selv om jeg var lei ruinene. Denne jenta hadde pyntet seg til bryllup.


Dette bildet er tatt på bussen. Slik bodde folk, og klarer du å se at de slakter høner? Og at alt det hvite i bur er høner? Dette var et helt vanlig syn, og det var ikke bare høner som ble slaktet slik. Plutselig sto det noen og parterte en geit i veikanten og det var bare sånn det var.



India har mange fattige, og de kasteløste står helt nederst på rangstigen. De bor i midlertidige leire i utkanten av byer og vandrer fra by til by.






Kontrasten mellom vårt luksusliv på fem stjerners hotell med fin buss, to guider, bussboy og sjåfør og forholdene mange indere lever under er enorm. Dette rommet bodde vi på i utkanten av Ranthambore nasjonalpark.

 Kameler så vi hele tiden - et vanlig arbeidsdyr.
 På tur inn i nasjonalparken - kjøpte meg hatt og så hadde jeg solobriller! Som jeg fikk hos Solo fordi jeg heter Solgunn Solli - kult ikke sant?
 Her måtte alle sammen gi fra seg passet sitt! Det var nødvendig med skikkelig dokumentasjon på hvem man var i tilfelle man ble spist av en tiger. Jeg tuller ikke! Akkurat ved denne sherpagaten ble en viltvokter spist av en svær hanntiger, kun 3 dager før vi kom. Jeg trodde at når vi skulle kjøre inn i et tigerreservat med 36 voksne tigere og 4 unger, kom vi til å ha flust med geværer med oss. Men neida - vi hadde ingen våpen, for viltvokterne skulle med sin kunnskap hindre angrep fra dyr. Og etterpå fikk vi altså vite at en svær hanntiger hadde spist en av vokterne. Og det var visst ikke så uvanlig!

Inngangen - magisk!

Jungelen var full av gamle ruiner, og dette syns jeg er mye mer spennende enn palass og slott! Minner meg veldig om Jungelboken av Rudyard Kipling - som jeg leste på nytt før vi reiste.

Og under kommer noen bilder jeg eller Pål tok mens vi var på safari. Rantambore nasjonalpark er svær, 30 % er åpen for safari, men disse 30 % er igjen delt inn i 6 områder, og så blir det bestemt av parkmyndighetene hvem som får kjøre inn i hvilke områder. Vi var i område 3, og vi så ingen tigre, men en bjørn, og det var mye mer uvanlig enn tigre, så vi var fornøyd uansett.










Da vi kom tilbake til hotellet spiste vi en deilig middag og så fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. For jeg hadde bursdag, men det hadde jeg ikke sagt til noen, men plutselig begynte alle å synge bursdagssang og så kom denne flotte og veldig gode kaka på bordet! Det var stas! Senere på kvelden, det var fullmåne og varmt og deilig satt vi ute og drakk rødvin og øl mens vi skravla med nye venner; Brit og Roger! En skikkelig fin bursdag! Og da er det slutt på India del 2 - det må nok bli en del 3 også :-), følg med for neste episode!

Kommentarer

  1. Ok, jeg fniser, men det er fordi jeg er overfladisk og prøver å glemme geitepartering og høner i bur kontra lux og dyreprintdyner. Jeg fniser til Brit og Roger, for det var nesten enda vanligere enn DeLillos sin Unni og Kjell.
    som i:
    HERREGUD BESØKE ROPTE UNNI OG KJELL SOM VAR VANT TIL Å VÆRE HELT FOR SEG SELV.

    De jungelruinene var magiske, som du sier akkurat som jungleboka, mangler bar den feite gorillaen.

    SvarSlett
  2. Fantastiske bilder, og friske kommentarer! Hvilket reiseselskap reiste dere med?

    SvarSlett
  3. Gratulerer med vel overstått!

    Elsker slike reiseinnlegg. India er ekstra bonus. Kjenner to som har har hatt vært sitt langvarige opphold i India. Hun ene reagerte med isolasjon for å beskytte seg mot alle inntrykkene og elendigheten, mens hun andre gikk inn med hud og hår og jobbet som frivillig i slummen. Vidt forskjellige valg, men på sett og vis samme begrunnelse.

    SvarSlett
  4. For en eventyrlig tur! Og for en kontrast til Finnmark og mørketid. Skjønner godt at du foretrakk ruiner i jungelen framfor slott og palass, men tigerreservatet virker skremmende. Foretrekker å se bilder :-)

    SvarSlett
  5. For et reisebrev!! Det ser ut som om dere hadde en fantastisk tur og jeg gleder meg til del III :-)

    Og så fine bilder du tar Solgunn!

    God helg!

    SvarSlett
  6. Ingalill : Brit og Roger reddet turen vår, for de var skikkelig hyggelig :-). Nemlig! Men jeg skjønner at det er ganske hardt for en sart sjel som deg å forholde deg til disse stakkars dyrene og fattige menneskene :-)

    Rose-Marie: Vi reiste med Tema reiser - star tour, vi opplevde masse, men turen var alt for koprimert, og vi var helt utslitt (ikke bare vi altså - de fleste var helt pumpa)-

    Ellikken: Ja, takk takk! Jeg var veldig spent på hvordan jeg kom til å reagere på den elendigheten vi kom til å se, og er overrasket over hvor kjent det virket. Jeg skal skrive en innlegg om det snart, om det at jeg har lest så mye fra India, at jeg allerede hadde vært der.

    Karin B: Ja, evenyrlig og stressende og en stor kontrast! Det var litt skummelt med jungeltur og tigersafari.

    Groskro: Takker!

    SvarSlett
  7. Så kjekt å bli med på tur, jeg følger med på 3. episode.

    SvarSlett
  8. Fru Tunheim: Så koselig, og jeg tenker på deg i kveld - og håper du har jobb å gå til i morgen!

    SvarSlett
  9. Så spenneden reisebrev!
    Du har virkelig fått med deg masse.
    Dit fikk jeg lyst til å reise også.
    Ingun

    SvarSlett
  10. Hei Ingun og tusen takk! Kanskje på tide å skrive tredje og siste del :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…