Gå til hovedinnhold

På kritikeroppdrag i Honningsvåg

For noen måneder siden fikk jeg en henvendelse fra Foreningen !Les om jeg ville være kritikerfadder for Ungdommens kritikerpris. Jeg sa JA med en eneste gang, og var stolt og glad fordi jeg fikk et så stort og fint oppdrag.

Jeg er fadder for en klasse i Honningsvåg. Det er en 2. klasse som går på studiespesialiserende og de har en meget dedikert lærer.

Fredag 16. november var jeg i klassen i to timer, og det var skikkelig fint! Klassen var godt forberedt, alle virket motivert og jeg følte at jeg fikk mye positive tilbakemeldinger på det jeg snakket om.

Følgende bøker er nominert:


Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (Cappelen Damm)
Wenche-Britt Hagabakken: Hula Lou (Aschehoug)
Vigdis Hjorth: Leve posthornet! (Cappelen Damm)
Mona Høvring: Venterommet i Atlanteren (Oktober)
Trude Marstein: Hjem til meg (Gyldendal)
Per Petterson: Jeg nekter (Oktober)
Lars Ove Seljestad: Isberg (Aschehoug)
Lars Amund Vaage: Syngja (Oktober)

Jeg har lest to av bøkene; Jeg nekter og Venterommet. 

Her er noen bilder jeg tok på turen hjemover.


En av fem tunneler - ikke så veldig god standard.


Det er trangt, ganske mørkt, og så er det altså en kuldeport ved utgangen.

Heldigvis går disse portene opp automatisk!
Det er 20 mil fra Alta til Honningsvåg. På glatte vinterveier, over to fjelloverganger; Sennalandet og Hatter, gjennom 5 tunneler og flere rasfarlige områder er det ganske utfordrende å komme seg dit. Jeg kjørte allerede torsdag kveld, og brukte nesten 4 timer på turen. På tilbaketuren brukte jeg like lang tid, og jeg var ganske sliten da jeg kom hjem. Da var det ekstra deilig at jeg visste at jeg skulle på yogahelg! Sunn mat, ingen alkohol, ingen stress og fokus på HER og NÅ, det var fint. 

Kommentarer

  1. Kjære vakre vene, en tunnell med dør i enden må være blant mine ultimate skrekkscenarier.

    Sånn utenom det: Bra jobba, du er en inspirasjon :)

    SvarSlett
  2. Hei Elliken! Ja, tunneler med kuldeporter er ganske ubehagelig! Og TAKK!

    SvarSlett
  3. Har begynt å lese disse bøkene. Til nå er jeg ferdig med Isberg av Lars Ove Seljestad. Ganske mørkt må man si.

    SvarSlett
  4. Misliker Skarvbergtunnelen intenst!
    I helga gikk det faktisk et stort steinras på strekningen du kjørte, tror det var i nærheten av Sortvik. Heldigvis ingen som ble truffet.
    Mvh Karin B.

    SvarSlett
  5. Eli : Det er ganske dystre bøker. En av elevene sa det ganske så treffende: "Det er så lite glede her."

    Karin : Hei, ja, jeg så at det hadde gått et stort ras. Æsj! Og ved siden av planlagt rassikring - jeg tenker at det er ganske trasig for de som må kjøre ofte på den strekningen.

    SvarSlett
  6. Si meg: har ungdommen allerede vært gjennom alle 8? Ikke dårlig!

    SvarSlett
  7. Eli : Neida, de har ikke det. Men noen har lest flere bøker allerede, blant annet den du leser nå - krysskommentering :-), og den fikk den ene gledesløse kommentaren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…