Gå til hovedinnhold

På kritikeroppdrag i Honningsvåg

For noen måneder siden fikk jeg en henvendelse fra Foreningen !Les om jeg ville være kritikerfadder for Ungdommens kritikerpris. Jeg sa JA med en eneste gang, og var stolt og glad fordi jeg fikk et så stort og fint oppdrag.

Jeg er fadder for en klasse i Honningsvåg. Det er en 2. klasse som går på studiespesialiserende og de har en meget dedikert lærer.

Fredag 16. november var jeg i klassen i to timer, og det var skikkelig fint! Klassen var godt forberedt, alle virket motivert og jeg følte at jeg fikk mye positive tilbakemeldinger på det jeg snakket om.

Følgende bøker er nominert:


Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (Cappelen Damm)
Wenche-Britt Hagabakken: Hula Lou (Aschehoug)
Vigdis Hjorth: Leve posthornet! (Cappelen Damm)
Mona Høvring: Venterommet i Atlanteren (Oktober)
Trude Marstein: Hjem til meg (Gyldendal)
Per Petterson: Jeg nekter (Oktober)
Lars Ove Seljestad: Isberg (Aschehoug)
Lars Amund Vaage: Syngja (Oktober)

Jeg har lest to av bøkene; Jeg nekter og Venterommet. 

Her er noen bilder jeg tok på turen hjemover.


En av fem tunneler - ikke så veldig god standard.


Det er trangt, ganske mørkt, og så er det altså en kuldeport ved utgangen.

Heldigvis går disse portene opp automatisk!
Det er 20 mil fra Alta til Honningsvåg. På glatte vinterveier, over to fjelloverganger; Sennalandet og Hatter, gjennom 5 tunneler og flere rasfarlige områder er det ganske utfordrende å komme seg dit. Jeg kjørte allerede torsdag kveld, og brukte nesten 4 timer på turen. På tilbaketuren brukte jeg like lang tid, og jeg var ganske sliten da jeg kom hjem. Da var det ekstra deilig at jeg visste at jeg skulle på yogahelg! Sunn mat, ingen alkohol, ingen stress og fokus på HER og NÅ, det var fint. 

Kommentarer

  1. Kjære vakre vene, en tunnell med dør i enden må være blant mine ultimate skrekkscenarier.

    Sånn utenom det: Bra jobba, du er en inspirasjon :)

    SvarSlett
  2. Hei Elliken! Ja, tunneler med kuldeporter er ganske ubehagelig! Og TAKK!

    SvarSlett
  3. Har begynt å lese disse bøkene. Til nå er jeg ferdig med Isberg av Lars Ove Seljestad. Ganske mørkt må man si.

    SvarSlett
  4. Misliker Skarvbergtunnelen intenst!
    I helga gikk det faktisk et stort steinras på strekningen du kjørte, tror det var i nærheten av Sortvik. Heldigvis ingen som ble truffet.
    Mvh Karin B.

    SvarSlett
  5. Eli : Det er ganske dystre bøker. En av elevene sa det ganske så treffende: "Det er så lite glede her."

    Karin : Hei, ja, jeg så at det hadde gått et stort ras. Æsj! Og ved siden av planlagt rassikring - jeg tenker at det er ganske trasig for de som må kjøre ofte på den strekningen.

    SvarSlett
  6. Si meg: har ungdommen allerede vært gjennom alle 8? Ikke dårlig!

    SvarSlett
  7. Eli : Neida, de har ikke det. Men noen har lest flere bøker allerede, blant annet den du leser nå - krysskommentering :-), og den fikk den ene gledesløse kommentaren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.