Gå til hovedinnhold

India - del 2

Vi kjørte fra Agra og skulle til najonalparken Ranthanbore. Det var beregnet 6 timers kjøring og veiene var stort sett som du ser på det første bildet under. Tettpakket med mennesker!




Etter ca to timers kjøring stoppet vi, det var på tide med en ny severdighet. Denne gang ruinbyen Fathepur Sikri. Jeg lærte en del om meg selv på denne turen - blant annet at jeg ganske fort ble lei slott, palasser og gamle ruiner. Så her er jeg ganske lei allerede og det var veldig varmt, ca 35 grader i skyggen.
 Men fine fotomotiv fant jeg jo, selv om jeg var lei ruinene. Denne jenta hadde pyntet seg til bryllup.


Dette bildet er tatt på bussen. Slik bodde folk, og klarer du å se at de slakter høner? Og at alt det hvite i bur er høner? Dette var et helt vanlig syn, og det var ikke bare høner som ble slaktet slik. Plutselig sto det noen og parterte en geit i veikanten og det var bare sånn det var.



India har mange fattige, og de kasteløste står helt nederst på rangstigen. De bor i midlertidige leire i utkanten av byer og vandrer fra by til by.






Kontrasten mellom vårt luksusliv på fem stjerners hotell med fin buss, to guider, bussboy og sjåfør og forholdene mange indere lever under er enorm. Dette rommet bodde vi på i utkanten av Ranthambore nasjonalpark.

 Kameler så vi hele tiden - et vanlig arbeidsdyr.
 På tur inn i nasjonalparken - kjøpte meg hatt og så hadde jeg solobriller! Som jeg fikk hos Solo fordi jeg heter Solgunn Solli - kult ikke sant?
 Her måtte alle sammen gi fra seg passet sitt! Det var nødvendig med skikkelig dokumentasjon på hvem man var i tilfelle man ble spist av en tiger. Jeg tuller ikke! Akkurat ved denne sherpagaten ble en viltvokter spist av en svær hanntiger, kun 3 dager før vi kom. Jeg trodde at når vi skulle kjøre inn i et tigerreservat med 36 voksne tigere og 4 unger, kom vi til å ha flust med geværer med oss. Men neida - vi hadde ingen våpen, for viltvokterne skulle med sin kunnskap hindre angrep fra dyr. Og etterpå fikk vi altså vite at en svær hanntiger hadde spist en av vokterne. Og det var visst ikke så uvanlig!

Inngangen - magisk!

Jungelen var full av gamle ruiner, og dette syns jeg er mye mer spennende enn palass og slott! Minner meg veldig om Jungelboken av Rudyard Kipling - som jeg leste på nytt før vi reiste.

Og under kommer noen bilder jeg eller Pål tok mens vi var på safari. Rantambore nasjonalpark er svær, 30 % er åpen for safari, men disse 30 % er igjen delt inn i 6 områder, og så blir det bestemt av parkmyndighetene hvem som får kjøre inn i hvilke områder. Vi var i område 3, og vi så ingen tigre, men en bjørn, og det var mye mer uvanlig enn tigre, så vi var fornøyd uansett.










Da vi kom tilbake til hotellet spiste vi en deilig middag og så fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. For jeg hadde bursdag, men det hadde jeg ikke sagt til noen, men plutselig begynte alle å synge bursdagssang og så kom denne flotte og veldig gode kaka på bordet! Det var stas! Senere på kvelden, det var fullmåne og varmt og deilig satt vi ute og drakk rødvin og øl mens vi skravla med nye venner; Brit og Roger! En skikkelig fin bursdag! Og da er det slutt på India del 2 - det må nok bli en del 3 også :-), følg med for neste episode!

Kommentarer

  1. Ok, jeg fniser, men det er fordi jeg er overfladisk og prøver å glemme geitepartering og høner i bur kontra lux og dyreprintdyner. Jeg fniser til Brit og Roger, for det var nesten enda vanligere enn DeLillos sin Unni og Kjell.
    som i:
    HERREGUD BESØKE ROPTE UNNI OG KJELL SOM VAR VANT TIL Å VÆRE HELT FOR SEG SELV.

    De jungelruinene var magiske, som du sier akkurat som jungleboka, mangler bar den feite gorillaen.

    SvarSlett
  2. Fantastiske bilder, og friske kommentarer! Hvilket reiseselskap reiste dere med?

    SvarSlett
  3. Gratulerer med vel overstått!

    Elsker slike reiseinnlegg. India er ekstra bonus. Kjenner to som har har hatt vært sitt langvarige opphold i India. Hun ene reagerte med isolasjon for å beskytte seg mot alle inntrykkene og elendigheten, mens hun andre gikk inn med hud og hår og jobbet som frivillig i slummen. Vidt forskjellige valg, men på sett og vis samme begrunnelse.

    SvarSlett
  4. For en eventyrlig tur! Og for en kontrast til Finnmark og mørketid. Skjønner godt at du foretrakk ruiner i jungelen framfor slott og palass, men tigerreservatet virker skremmende. Foretrekker å se bilder :-)

    SvarSlett
  5. For et reisebrev!! Det ser ut som om dere hadde en fantastisk tur og jeg gleder meg til del III :-)

    Og så fine bilder du tar Solgunn!

    God helg!

    SvarSlett
  6. Ingalill : Brit og Roger reddet turen vår, for de var skikkelig hyggelig :-). Nemlig! Men jeg skjønner at det er ganske hardt for en sart sjel som deg å forholde deg til disse stakkars dyrene og fattige menneskene :-)

    Rose-Marie: Vi reiste med Tema reiser - star tour, vi opplevde masse, men turen var alt for koprimert, og vi var helt utslitt (ikke bare vi altså - de fleste var helt pumpa)-

    Ellikken: Ja, takk takk! Jeg var veldig spent på hvordan jeg kom til å reagere på den elendigheten vi kom til å se, og er overrasket over hvor kjent det virket. Jeg skal skrive en innlegg om det snart, om det at jeg har lest så mye fra India, at jeg allerede hadde vært der.

    Karin B: Ja, evenyrlig og stressende og en stor kontrast! Det var litt skummelt med jungeltur og tigersafari.

    Groskro: Takker!

    SvarSlett
  7. Så kjekt å bli med på tur, jeg følger med på 3. episode.

    SvarSlett
  8. Fru Tunheim: Så koselig, og jeg tenker på deg i kveld - og håper du har jobb å gå til i morgen!

    SvarSlett
  9. Så spenneden reisebrev!
    Du har virkelig fått med deg masse.
    Dit fikk jeg lyst til å reise også.
    Ingun

    SvarSlett
  10. Hei Ingun og tusen takk! Kanskje på tide å skrive tredje og siste del :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam