Gå til hovedinnhold

Katja Kettu : Jordmora – Pax – 304 sider


Denne anmeldelsen (eller en noe revidert utgave) kan du også finne hvis du leser  Altaposten 21. oktober 2013.


                                                                                       

Kjærlighet i Lappland

I en liten hytte innerst i Dødmannfjorden, lengst inn i Isfjorden i Finnmark sitter
 ”det elendige avkommet etter en rødegardist og hundetispa til en bygdeidiot som ble Det tredje rikets engel og SS-Obersturmführerens fryktede madrassvarmer,”  og skriver historien om seg selv.

Det er oktober 1944,  og jordmora, hun som blir kalt Villøye skriver ned sine memoarer i håp om å skjønne hvordan hun har klart å sette seg selv i en så håpløs situasjon. Villøye er finsk, bosatt i Petsamo , og utstøtt fra samfunnet fordi faren var kommunist. Men Villøye har fått en gave fra Gud, hun kan ta imot barn slik ingen andre kan - hun er jordmor av Guds nåde.

I 1944 har tyskerne store styrker i Nord-Finland og Villøye samarbeider med dem. Hun har møtt den vakre SS- offiseren Johannes og har følt med alle celler i kroppen at ham må hun ha. Hun retter følgende bønn mot himmelen:

”Min Gud, den mannen vil jeg ha. Gud, hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet.”

Skoltejenta Masja

Villøye krangler seg inn i fangeleiren Titovka, en leir som lå nær Liinahamari. Johannes er nestkommanderende i fangeleiren, og Villøye er blind av kjærlighet og begjær. Hun velger ikke side; russere eller tyskere det er det samme for henne. Hun vil bare ha Johannes. Dermed begynner hun å arbeide for tyskerne inne i fangeleiren, og hun får etter hvert se grusomme overgrep. Villøye tar seg av skoltejenta Masja og pliktfølelsen overfor den unge jenta endrer begges skjebne.

Johannes er preget av traumer etter at han var med på massakreringen av titusener av jøder i Babij Jar i begynnelsen av krigen,  og  leirkommandanten setter Johannes til å grave massegraver. Johannes er så påvirket og avhengig av Adolfin, et metadonlignende preparat,  at han oppriktig tror at det digre hullet i jorda han graver er til et svømmebasseng.

Fangeleir nær Alta

En sommerdag i juli 1944 skal Villøye og Johannes kjøre til en fangeleir som ligger i nærheten av Alta. Men de blir utsatt for en ulykke og tilbringer noen hete uker i en øde hytte i Dødmannsfjorden. I hytta finner de en kiste full av notater, også notater som forteller hvem som klarte å uskadeliggjøre Tirpitz i Kåfjord i september 1943.

Teksten er som trukket opp av en klam, svart myr. Den stinker, klebrer seg til deg og kan ikke etterlate leseren uberørt. Katja Kettu er fra Rovaniemi i Nord-Finland, og jeg tror ikke noen kunne ha skrevet en slik bok om Nordkalotten uten å kjenne menneskene, og naturen her.

Jordmora er en viktig bok fordi den handler om en del av vår nære historie som alt for få kjenner til, skrevet i et språk så sterkt og så uvanlig at jeg kjenner lysta til å lære meg finsk. For tenk for en lykke å kunne lese denne romanen på originalspråket.

Dette er en historisk roman og en kjærlighetsroman. Når siste side var lest kjente jeg meg både rystet og takknemlig. Jeg har ikke hatt en slik leseopplevelse siden Utrensking av Sofi Oksanen. Les du også, og stålsett deg mot et språk som både er sprelsk, grovt og av en annen verden.

Terningkast 6



Kommentarer

  1. Jøss, denne må jeg lese ja.. Har sett flere lovprise denne boka.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du må bare lese denne. Gleder meg til å se hva du syns om den. Språket i romanen har en enorm kraft.

      Slett
  2. Flott omtale! Veldig glad jeg har denne i hyllen. Var på fest med noen finner en gang jeg var på firmatur til Sverige. De sa at finsk er så vanskelig at selv finnene snakker svensk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Heldige deg som kan lese den for første gang. Vet at finsk er vanskelig. Har en mann som har studert finsk, og har ei venninne som er finsk, så jeg føler at jeg har gode hjelpere rundt meg hvis jeg eventuelt hiver meg rundt for å ta et studie.

      Slett
  3. Har kikket på denne flere ganger, virkelig nysgjerrig. Nå er jeg ikke i tvil lenger; denne skal leses!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Føler meg som en bokinspirator :-)

      Slett
  4. Denne begynte jeg på i september men har ikke karret meg til å lese den ferdig ennå, jeg liker boken altså,den har et mektig og godt språk som du innimellom får bakeroversveis av. Jeg gjorde den feilen og begynte på mange bøker samtidig og alt stoppet opp til slutt, men nå har jeg begynt å lese en og en ferdig så jeg ser frem til jeg kommer ned til denne. Flott omtale:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å lese mange bøker samtidig er en skikkelig uting. Gjør det selv i perioder, og det kan fort bli at man legger bort gull. Takk skal du ha forresten :-)

      Slett
  5. Jeg er nesten halvveis, og du har selvfølgelig helt rett, språket er av en annen verden. Har aldri vært borti slike råsprelske formuleringer - for å bruke dine ord. Grovt og poetisk på samme tid. Tregheten i lesinga har med multitasking og ekstrem trøtthet å gjøre - høstdepp - men den skal leveres om 3 dager så den blir førstpri i dagene framover. (Knausgård i midtpartiet sliter på tålmodigheten -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper høstdeppen går over og yeah til en litt for ordrik Knausgård. Jeg er så happy for at du leser Katja Kettu og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til å lese anmeldelsen din. Og så er det både litt dumt og litt fint med bibliotekfrister, for da får du jo lest da, men så kan du jo bli litt stressa når du må lese så fort, og da kan du kanskje bli irritert på hele boka - så egentlig skulle da hatt et anmeldereksemplar! Men hadde du lest den så kjapt da? Det er det store spørsmålet.

      Slett
  6. Svar
    1. Så bra at den frister. Kanskje jeg kan begynne å kalle meg for bokfristerinnen? Vi kjenner jo bokelskerinnen......

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam