Gå til hovedinnhold

Lydboksingel : Alice Munro : Bjørnen gikk over fjellet – 2 timer






For en start på singellivet!

Ja, lydboksingellivet – heldigvis. Jeg har hørt Bjørnen gikk over fjellet, og har fått dilla på Alice Munro. Novellen handler om Grant og Fiona. De har vært sammen i mange år, og nå har Fiona fått en demenssykdom. Hun glemmer mer og mer, og Grant bestemmer at Fiona må på pleiehjem. Grant og Fiona har hatt et nært forhold, og Grant savner Fiona veldig etter at hun er godt og vel plassert på pleiehjemmet. Men Grant får ikke besøke henne de 30 første dagene – hun trenger ro for å finne seg til rette. Når 30 dager er gått møter Grant opp for å hilse på kona si, men nå kjenner ikke Fiona ham igjen, og hun er nyforelsket i barndomskjæresten som er på avlastning på pleiehjemmet.

Hvordan takler Grant denne situasjonen? Ja, lurer du på det må du høre singelen, eventuelt lese novellen selv.

Jeg ble begeistret for Munros måte å beskrive mellommenneskelige relasjoner på, og jeg likte tempoet og den litt åpne slutten.

Hurra for lydboksingler, og jeg håper Lydbokforlaget gir ut alle novellene til Munro som singler – etter hvert. P.S – Bodil Vidnes-Kopperud leste perfekt!


Etiketter:

Kommentarer

  1. Tine12. mars 2014 kl. 20:43

    Enig med deg, kjempefin novelle nydelig lest av Bodil Vidnes-Kopperud. Ja til flere noveller på øret!

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn16. mars 2014 kl. 23:09

      Har fremdeles ikke hørt de to andre, men skal ta de i løpet av uka - håper de er like gode!

      Slett
  2. Ingalill.13. mars 2014 kl. 10:54

    Hvor lang tid tar det å høre på en slik novelle da. Jeg er torn i disse dager mellom de laaange historiene der jeg bare faller uti og glemmer at det finnes annet - og de korte som gir en føleles av effektivitet og progresjon.
    Evighetsfjorden kunne godt vart - i evigheter - og nå hører jeg Midnattsbarn. Nesten så noveller virker litt frekt i sammenlikning -)
    Meeen, før var jeg glad i noveller - før jeg fant ut at det var den sjangeren alle valgte når de var melankolske, triste og fortvilte.
    (ja til glad-noveller -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn16. mars 2014 kl. 23:11

      Glad-noveller sier jeg også JA til! Vil ikke høre melankolsk, trist og fortvilt. Vil høre latter, vennskap og kjærlighet!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer