Gå til hovedinnhold

Stefan Spjut : Stallo : Oktober, 536 sider


Publisert i Altaposten 5. mars 2014



Kriminalroman med fantasyelementer

Året er 1978, det er sommer et sted nord i Sverige, og en mor og hennes lille sønn skal tilbringe noen uker på en avsidesliggende hytte. Myggen svermer, skogen er tett og høy. En natt når moren går ut i et nødvendig ærend, kolliderer hun med en flaggermus, og flaggermusa dør.  Om morgenen kaster gutten flaggermusa inn i skogen. De drar for å bade og  når de kommer tilbake ligger den døde flaggermusa i kjøleskapet. – Det er noen som tuller med oss, sier mora. Gutten setter seg ved vinduet og får øye på en hare. Han holder den under oppsikt, den sitter helt stille og ser mot gutten. Så kommer det en rev. Både gutten og mora tror at haren vil stikke av, og at reven vil prøve å fange haren – slik er jo naturen. Men reven lusker bort til haren, som fremdeles sitter og ser på gutten og også reven setter seg ned, og ser på gutten i vinduet. Samme kveld blir gutten hentet av et stort troll, og mora blir ikke trodd når hun forteller hva som har skjedd. Selv om de tekniske undersøkelsene viste at det hadde vært et stort vesen både i skogen og rett på yttersiden hytta var det ingen som festet lit til den skrekkslagne moras forklaring. Det finnes jo ikke troll?  

Stalloer og småskrømt

Vi hopper 26 år fremover i tid, til 2004. På en avsidesliggende gård i nærheten av Jokkmokk begynner noe å komme ut av kontroll. Til å begynne med får vi ikke vite hva. Men de som bor i hovedhuset blir plaget av mye støy og bråk og hver natt blir bilene deres snudd opp ned. Det snakkes om at ”De store” er urolige. Plutselig er skogsområdet rundt Jokkmokk forandret til et åsted der svære stalloer, småskrømt og dyr som forandrer seg til mennesker dukker opp og tar maka over menneskesinn. Og så forsvinner en ny liten gutt. Politiet har lite å stille opp med, men ei småforsoffen dame fra Kiruna og hennes familie skal komme til å spille en stor rolle i denne saken.

For lang

Det svenske hverdagslivet kommer tett på, det samme gjør naturbeskrivelsene av et svensk landskap. Det er sprekt av Spjut å trekke inn Stalloer i en kriminalroman, og jeg mener at romanen er like mye en fantasyroman som en kriminalroman. Det går sakte fremover, mye saktere enn hva jeg liker i slike typer romaner, og sideantallet kunne i hvert fall vært redusert med en tredjedel.  Romanen er spennende og til dels troverdig, men jeg liker best litteratur der jeg kommer inn under huden på i hvert fall noen av personene. I Stallo er det mange mennesker, noen troll, en rev, en hare og mange ulike mus som spiller viktige roller. Men vi berører bare overflata, og blir ikke skikkelig kjent med noen av dem. Det kommer heller ingen forklaringer på hvorfor trollene, ”De store”,  havnet i Jokkmokk og hvorfor de spesielle familiene som steller for dem føler at de må fortsette å gjøre det.

Når Karl Ove Knausgård siteres på omslaget med at Stallo er ”En fantastisk roman”, og the grand old man i NRK´s litteraturseksjon Leif Ekle mener at dette er noe av det beste han har lest i hele sitt liv, når det gjelder krim vel å merke, blir jo fallhøyden svimlende. Jeg mener at jeg har lest bedre både i krim og fantasysjangeren, men jeg anbefaler likevel Stallo, og syns det er spesielt artig med bøker der handlingen er lagt til nærområdet.

Terningkast 5


Kommentarer

  1. Denne har jeg lest mye om , og har tenkt å lese den en dag..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er virkelig verd å få med seg.

      Slett
  2. Nok ei bok jeg aldri har hørt om.
    Må definitivt begynne å følge med bedre.
    , eller hvorfor skal jeg når dere gjør det for meg -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig med deg - du trenger ikke følge med på alt. Jeg skal prøve å holde deg oppdatert på finsk, sært og nordfra!

      Slett
  3. Jeg tok den med meg hjem fra biblioteket, men leverte den inn igjen ulest fordi den er så tykk. Jeg vet ikke hva det er med meg og tykke bøker for tiden. Tror jeg er smittet av elevene på skolen. Jaja, den blir vel lest en annen gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Husker det fra min tid på biblioteket på vgs - "har du ikke en tynn bok?" - var et spørsmål som kom hver dag!

      Slett
  4. God omtale og jeg er enig i mye du skriver! Jeg synes tema var spennende og interessant, men en del i boka irriterte meg, og det ødela nok litt av leseopplevelsen!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam