Solgunn sitt

Sarah Ramin Osmundsen - tidligere norgesmester i poesislam. Hun var drivende dyktig! Gårsdagen ble en særdeles hektisk dag, selv om første litterære begivenhet ikke starta før 12.00. Da var det kritikerseminar med professor Jill Walker Rettberg og foredraget  "Stiller elektronisk litteratur nye krav til kritikken?" Professoren var kunnskapsrik og en dyktig formidler. Hun hadde forberedt seg godt, var i dialog med publikum og jeg lærte mye. Neste post på programmet var forlegger Bendik Wold fra Flamme forlag som skulle snakke om "Litteratur og kritikk i en ny generasjon". Det ble motstykket til det første foredraget. Wold startet med å si at han hadde arbeidet med et manus som han forkastet fordi han trodde det ble for kjedelig, men jeg lurer på om det er mulig. For kjedeligere 50 minutter enn han serverte i går har jeg ikke vært borti - jo, kanskje foredraget til svenske John Swedenmark  for to år siden. Da konkluderte forfatter Mona Høvring med at høydepunktet ...

Poesislam har feiret 10 års jubileum! Hurra! Hurra! Hurra! Fredag 29. mai 2015 var jeg på jubileumshowet til Foreningen !Les der det ble markert at det var 10 år siden den første norgesmesteren i Poesislam ble kåret. Alle norgesmestrene var med på feiringen og alle bidro med liv og lyst. Taro Vestrø Cooper har vunnet to ganger, og han var en begeistret og strålende konfransier. Jeg fikk lyst til å sjekke ut litt mer om Taro og kom over denne fine artikkelen på fabelaktigformidling.no. Les!!!!! De som deltok i går, foruten Taro var: Sarah Ramin Osmundsen, Ron Røstad, Therese Bakkevold, Lars O. Haugen, Lars Tønnesen (Atlars) og Torgeir Rebolledo Pedersen. Vet du ikke hva slampoesi er kan du se på dette fine eksemplet: 

                                            Ebba Witt-Brattström - min nye heltinne! Her kommer en oppdatering fra Lillehammer, og selv om jeg hadde store planer om å blogge hver dag, sier det seg selv at det kan bli vanskelig, så derfor er oppsummering av dag 2 litt forsinket. Men her kommer det: Startet dagen tidlig, med frokost klokka 08.00 før jeg tuslet opp til Breiseth for jurymøte. Møtet bød på visse overraskelser, diskusjoner og personlige aha-opplevelser, og det var derfor en ganske sliten versjon av meg som gikk tilbake til vandrerhjemmet. Her måtte jeg ta et dypdykk i programmet for å oppdatere meg. Problemet med Litteraturfestivalen på Lillehammer er at det er alt for mye bra. Og grunnene til at jeg sier at det er et problem er fordi det hele tiden må prioriteres mellom interessante arrangementer. Jeg valgte å høre på Turid Farbregd som snakket om Katja Kettu...

Planen var å legge ut masse fine bilder, men etter nøye gjennomsyn av dagens knipsing har jeg konkludert med at denne første oppdateringen fra årets festival på Lillehammer må skje uten bilder. Vi ankom ca. 15.00 og sjekket inn på vandrehjemmet på jernbanestasjonen. Rommene er fine og rene og både medblogger og jeg er fornøyd så langt. Første arrangement var i litteraturteltet klokka 16.00. Teltet var varmt og hyggelig og minnet mest om en gammel saloon, ikke det at jeg har vært i så mange gamle saloonger, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Det var fullstappa i teltet og stemninga var god. På scenen var Ingvar Ambjørnsen, Helene Uri, Lars Petter Sveen. Detattleder Fredrik Wandrup - og tema var: Hvor ble det av fantasien? Her er notatene mine slik de ble kludret ned i teltet: Ambjørnsen er morsom! Uri er litt gammelmodig. Hva syns de om Knausgård? Sveen har ikke lest ham - bryr seg ikke om det. Han mener at den litterære scenen i Norge er fri, og at det er positivt med ulike st...

I morgen starter årets litteraturfestival - for meg! Jeg har fått med meg at den egentlig startet i dag, så på tv at en viss prinsesse fikk oppmerksomhet og godt er det, men jeg kommer meg altså ikke dit før i morgen. Jeg gleder meg til å treffe masse kjentfolk, kritikervenner, bloggevenner, bibliotekarvenner, studievenner og ellers det som måtte dukke opp av nye vennskap. Ingalill og jeg har bestemt oss for å blogge HVER DAG, så her er det bare å glede seg, og som en liten oppvarming til det, presenterer jeg herved rapport fra de to siste festivalene. Min rapport fra Lillehammer 2014  Min rapport fra Lillehammer 2013

Som jeg skrev i Marokko, del 2 - vi ble kjent med Omar på en bar i medinaen i Marrakesh, og han inviterte oss med til landsbyen sin i Atlasfjellene. Omar har vært, og er fremdeles med på et prosjekt som Høyskolen på Lillehammer ha r i landsbyen hans. Ait Abdi.  Det var helt spesielt å få bli med og hilse på hele familien hans, og mange av de som bodde i landsbyen. Søsteren Mina tok godt imot oss, og de slaktet en kylling i anledning besøket.. Vi fikk en rundttur i landsbyen. Hjerteligheten og gjestfriheten var helt uimotståelig. Vi følte at mange var nysgjerrige på oss, men vi følte også at vi var velkomne.  Omar har planta oliventrær, og regner med at disse kan høstes om 2- 3 år. Jeg gleder meg til å reise ned og være med på innhøsting.  Vi var alene på veiene for det meste - og det var fint for det var ganske trangt og bratt! Tanta til Omar fant vi ute mellom urter og grønnsaker. Hun er 104 år, og broren hennes, faren til Omar, er 100. Han tra...

Publisert i Altaposten 8. mai 2015 Historiegrøss fra Finnmark Rune Blix Hagen er førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han er spesialist på hekse- og trolldomsprosesser. Finnmark er et spesielt fylke på mange ulike måter, også når det gjelder antallet hekser og trollmenn. Ingen andre plasser i Europa hadde på 1600- tallet så mange antatte ondsinnede trollkvinner og trollmenn, hvis man ser på folketallet. Fra 1539 – 1692 har Blix Hagen registrert 138 trolldomsprosesser, av dem ble i overkant 90 dømt til døden.   Norsk og samisk trolldomskunst De fleste som ble anklaget for å være hekser, eller trollmenn var fra Øst-Finnmark. Det er registrert 27 tilfeller fra Vest-Finnmark og disse sakene er spesielle fordi de fleste tiltalte var menn og av samisk herkomst. En av de tiltalte var Quiwe Baarsen fra Årøya. Han ble dømt til bålet fordi han var funnet skyldig i å ha brukt djevelens kunster. Det ble ikke gjort forskjell på hv...

Som nevnt i forrige bloggpost om Marrakesh - det var ikke mulig å kjøpe noe alkohol på riaden vår, så vi gikk derfor på bar om kveldene. Første kvelden på Kosybar ble vi kjent med Omar. Han kom bort til oss og spurte på engelsk, om vi var norsk. Da vi svarte ja, ble han glad, for han var så glad i nordmenn. Vi snakket litt sammen, og så fortalte han at han hadde samarbeidet med mange norske musikere, og skuespillere og til og med en forfatter, og så sprang han hjem og hentet mobiltelefonen sin og viste oss bilder av den ene kjente nordmannen etter den andre, og alle med armene rundt Omar, eller omvendt, Dette var jo veldig morsomt, og vi skravlet hele kvelden. Neste dag ble vi invitert til lunsj hjemme hos Omar, i en riad han administrerte. Omar hadde fortalt at det skulle komme en gruppe marokkanske ungdommer som hadde vært på Lillehammer, og som spilte berbermusikk. Vi ble tatt imot med åpne armer, og vi satt og hørte på vakker musikk ute i gården. Omar hadde hushjelp, og hun lagd...

Vi var en uke i Marrakesh i november 2014, og jeg har ikke skrevet noe om denne turen på bloggen. Men jeg har veldig lyst til å dele noen bilder og opplevelser, for turen til Marrakesh ble en uventet og fantastisk tur, mye på grunn av Omar, men han får du ikke høre om før i del to av Marokkoreisebrevene mine.  Pål og jeg hadde bare vært i Marokko en gang før, og det var i havnebyen Tanger. Vi var usikker på standaren på riader og hotell, vi hadde snakket med noen som var fra seg av begeistring, og noen som hadde helt motsatt oppfatning. Derfor støttet vi oss på Tripadvisor, og valgte den riaden i medinaen som hadde høyest score på alt. Det ble Riad Le Clos des Arts! Det var ganske dyrt å bo der, så vi reserverte fire netter og dermed var vi fri til å reise litt rundt i Marokko hvis vi ønsket det de tre siste dagene .  Riad Le Clos des Arts tilbyr henting på flyplassen, og vi benyttet oss av tilbudet. En hyggelig ung mann kjørte oss til utkanten av medinaen, der...

I fjor høst fikk jeg plass på nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge på Norsk Barnebokinstitutt, og ble da en av de privilegerte – vi var studiets første studenter. Nå sitter jeg og jobber med det siste av alt i alt 8 arbeidskrav, og jeg koser meg glugg. Det er interessant, det er lærerikt, det er spennende og det er artig!  Dette arbeidskravet handler om tegneserier, og mellomrom mellom rutene. Vi har fått pensumliste, vi har fått kompendium og vi har forelesninger på nett. Vi skal lese fire tegneserieromaner; Rekrutten av Robert Muchamore, The Complete Persepolis av Marjane Satrapi, Fallteknikk av Inga Sætre og The urban legend av Josef Yohannes. Det er vel ikke rart jeg koser meg?  Kjenner du på lysta til å lære deg mer om barne- og ungdomslitteratur anbefaler jeg dette studiet. Det har ikke vært enkelt, det er mye ny teori og mye arbeid, og man blir fulgt opp tett, så det nytter ikke å "bare lese seg opp til eksamen" - den får man nemlig i...