Gå til hovedinnhold

Litteraturfestival på Lillehammer - dag 2

                                            Ebba Witt-Brattström - min nye heltinne!

Her kommer en oppdatering fra Lillehammer, og selv om jeg hadde store planer om å blogge hver dag, sier det seg selv at det kan bli vanskelig, så derfor er oppsummering av dag 2 litt forsinket. Men her kommer det:

Startet dagen tidlig, med frokost klokka 08.00 før jeg tuslet opp til Breiseth for jurymøte. Møtet bød på visse overraskelser, diskusjoner og personlige aha-opplevelser, og det var derfor en ganske sliten versjon av meg som gikk tilbake til vandrerhjemmet. Her måtte jeg ta et dypdykk i programmet for å oppdatere meg. Problemet med Litteraturfestivalen på Lillehammer er at det er alt for mye bra. Og grunnene til at jeg sier at det er et problem er fordi det hele tiden må prioriteres mellom interessante arrangementer. Jeg valgte å høre på Turid Farbregd som snakket om Katja Kettu og hvordan det var å oversette Jordmora fra finsk til norsk. Arrangementet var i parken, og det var øspøs regnvær og bitende kaldt, så jeg klarte bare å få med meg 10 minutter før jeg måtte kaste pleddet og springe på kafe Stift og ta meg en kopp kaffe. Så fikk jeg med meg en veldig interessant debatt mellom professor Ebba Witt-Brattström og lektor og kritiker Tue Anderson Nexø. Temaet var kritikk, kjønn og politikk -og Ebba Witt-Brattström var en meget dyktig formidler og jeg har lyst å lese noen av bøkene hennes. Tue Anderson Nexø kom veldig til kort her syns jeg, han ble utydelig og kjedelig i forhold til den godeste Ebba. Så min konklusjon er at jeg digger Ebba. Hun sa noe slik som at all teori lyver fordi det forenkles. Slikt gir gjenklang hos meg.

Så var det middag med Kritikerlaget og jeg traff min gode venn Silje og skravlet med henne og flere nye bekjentskaper. Klokka 20 var vi på plass i teltet for å få meg oss samtalen : Å snakke om sex". I 2010 startet Ingrid Treborg bloggen Flink pike. Det var en blogg som mange trodde var skrevet av 3 jenter, - 3 jenter som var veldig anonyme og veldig åpne i forhold til kropp og seksualitet. Men det var bare ei jente som sto bak bloggen, og det var Ingrid Treborg. Hun ble intervjuet av en ung mann jeg ikke fikk med meg navnet på, og de to hadde en helt grei dialog. Høydepunktet var likevel når Treborg leste fra boka Flink pike.

Det var iskaldt i teltet og vi gikk derfor før teaterforestillingen som også handlet om sex begynte.

Neste stopp var litteraturquiz på Banken. Jeg satt sammen med et nytt lag i år, og vi kom på 10. plass. Mer om quizen kommer kanskje senere. Etter quizen ble jeg invitert med på etterpåfest på Breiseth (eller den festen jeg aldri burde gått på ifølge Moshonista). Men det mener  hun bare fordi hun selv bare lusket forbi hotellet, og rett til vandrerhjemmet. Jeg kom bare en halv time senere enn henne - og jeg er ganske fornøyd med egen festivalinnsats.

Torsdagens beste: Ebba Witt-Brattstôm - uten tvil!

Kommentarer

  1. Festivalblogging når klokka nærmer seg to om natta, jeg er imponert!

    SvarSlett
  2. Ja, er ganske imponert selv også!

    SvarSlett
  3. Ebba var god - og overbevisende. Jeg synes godt hun kunne hatt en bedre sparringspartner/opponent. Ikke det at Thue var god, det er det godt mulig han var, og kanskje hadde alt blitt anderledes hadde han anstrengt seg litt mer med formidling og artikulasjon - mumlende dansk er ikke min sterkeste side.

    Flinkejenterdama leste morsomt og quiz er gøy, selv med amputert lag.

    SvarSlett
  4. Det er bra du tenker på oss andre som sitter og ønsker oss til Lillehammer i disse dager :)

    SvarSlett
  5. Ebba , er det hun som slaktet Knausgårds forfatterskap ifm Ute i verdens utgivelse på svensk, nå nylig, som det ble så mye rabalder om? Sa hun i tilfelle noe om det?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam