Gå til hovedinnhold

Riad Le Clos des Arts - Marrakesh - Marokko del 1

Vi var en uke i Marrakesh i november 2014, og jeg har ikke skrevet noe om denne turen på bloggen. Men jeg har veldig lyst til å dele noen bilder og opplevelser, for turen til Marrakesh ble en uventet og fantastisk tur, mye på grunn av Omar, men han får du ikke høre om før i del to av Marokkoreisebrevene mine. 

Pål og jeg hadde bare vært i Marokko en gang før, og det var i havnebyen Tanger. Vi var usikker på standaren på riader og hotell, vi hadde snakket med noen som var fra seg av begeistring, og noen som hadde helt motsatt oppfatning. Derfor støttet vi oss på Tripadvisor, og valgte den riaden i medinaen som hadde høyest score på alt. Det ble Riad Le Clos des Arts! Det var ganske dyrt å bo der, så vi reserverte fire netter og dermed var vi fri til å reise litt rundt i Marokko hvis vi ønsket det de tre siste dagene


Riad Le Clos des Arts tilbyr henting på flyplassen, og vi benyttet oss av tilbudet. En hyggelig ung mann kjørte oss til utkanten av medinaen, der ventet hotelldirektøren på oss. Bagasjen vår ble trillet i en håndtralle, og vi snirklet oss gjennom trange og veldig spennende smug før vi etter ca. fem minutter sto foran døra til vår riad. Vi hadde sett bilder fra riaden, men det er noe med at bilder ikke alltid forteller den hele og fulle sannhet, det vet de fleste som har vært på ferie. Men vi ble ikke skuffet. Det var helt overdådig, og veldig eksotisk og gjennomført vakkert. Rett og slett. Vi fikk servert te og småkaker mens hotellreglene ble gjennomgått. 

Det er noen ting det kan være greit å være oppmerksom på hvis man skal bo her og det ene er at rommene ikke kan låses når du ikke er der. Når du selv er på rommet låser du det med en bolt, og når du forlater rommet lukker du døra med en bolt, men det er altså ikke mulig å låse døra. Det er safe på rommet, men vi brukte den aldri, og vi hadde alt av verdisaker, minus passene liggende på rommet. Penger, ipad, iphone, kamera - det føltes 100 % trygt, og vi mistet aldri noe. En riad er jo et lukket univers, og for å komme inn i denne riaden måtte du ringe på og noen måtte åpne døren for deg. Det andre er at det er veldig - veldig - veldig lytt. Det er mye luft i dørene og vinduslemmene, og naboene ligger ved siden av, med like mye luft i sine dører og vinduer, så hvis du liker å lage lyder når du er i senga, eller ikke liker å høre andres lyder (og her tenker jeg på snorking, selvfølgelig), så vil jeg heller ikke anbefale riaden. Det tredje og siste forbeholdet er hvis du er glad i alkohol, så har ikke denne riaden serveringstillatelse, og du må gå til en av barene som serverer slikt. Det finnes noen riader i medinaen som serverer alkohol - men dette er ikke en av dem. 

                     Dette bildet tok jeg første kvelden fra rekkverket ved rommet vårt. 


 Vi fikk suiten Turquoise, og det var luxus





Oppe på taket. Her var det solstoler og svømmebasseng og her ble det servert frokost hver morgen.




                     Rommet vårt med døra bolta 




Vi våkna hver morgen av eselhyling, for naboen pusset opp og inn i disse smale gatene kommer det ikke noe store motoriserte kjøretøy. 


Ps - Jeg ser at jeg har vært veldig positiv til riaden, så det kan være på sin plass å informere om at jeg ikke får noen goder av å skrive pent om vårt opphold, jeg kjenner ikke de som jobber der, eller de som eier riaden, og jeg regner med at jeg aldri kommer til å treffe dem igjen i hele mitt liv - men jeg ønsker dem alt godt, og de ga oss en fin ferie og hvis det er noen som har lyst til å dra til Marokko og ønsker tips om en fin riad midt i medinaen, så kan jeg dele erfaringene mine. I del 2 fra Marokko skal jeg fortelle om Omar :-)


Kommentarer

  1. Jeg bodde også i en riad i Marrakesh da jeg var der for for noen få år siden, men husker ikke hva det heter. Det var anbefalt av Tor Arne Hauer, som bor i Marrakesh store deler av året. Vi var på reiseskrivekurs med han og Helge Baardseth og Vagabond en uke . Det var veldig mørkt på rommene våre, synes jeg, ikke som din lyse suite. Jeg ble matforgiftet på en kafe (spiste is) ved Djema el Fnaa, og lå i mørket og spydde et par dager.. Men ellers var Marrakesh en spesiell og spennende by, selv om jeg ikke vet om jeg vil tilbake. Litt for varmt og bråkete/masete for meg, men samtidig også veldig mye å se.. Tror jeg vil dra til Essoaira hvis jeg skal til Marokko flere ganger..Og så har jeg lyst å dra til Atlasfjellene, hvis jeg tør…

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…