lørdag 9. mai 2015

Rune Blix Hagen : Ved porten til helvete : Cappelen Damm : 307 sider

Publisert i Altaposten 8. mai 2015



Historiegrøss fra Finnmark
Rune Blix Hagen er førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han er spesialist på hekse- og trolldomsprosesser.
Finnmark er et spesielt fylke på mange ulike måter, også når det gjelder antallet hekser og trollmenn. Ingen andre plasser i Europa hadde på 1600- tallet så mange antatte ondsinnede trollkvinner og trollmenn, hvis man ser på folketallet. Fra 1539 – 1692 har Blix Hagen registrert 138 trolldomsprosesser, av dem ble i overkant 90 dømt til døden. 

Norsk og samisk trolldomskunst

De fleste som ble anklaget for å være hekser, eller trollmenn var fra Øst-Finnmark. Det er registrert 27 tilfeller fra Vest-Finnmark og disse sakene er spesielle fordi de fleste tiltalte var menn og av samisk herkomst. En av de tiltalte var Quiwe Baarsen fra Årøya. Han ble dømt til bålet fordi han var funnet skyldig i å ha brukt djevelens kunster.
Det ble ikke gjort forskjell på hvit og svart magi. Den hvite magien var ofte helbredelse, men de som kunne den, kunne ofte også den svarte magien. I Finnmark var det mest norske kvinner og barn som ble anklaget for å hatt omgang med djevelen, mens norske menn og samiske kvinner slapp lettere unna slike beskyldinger. Når den samiske befolkningen ble beskyldt for ganning eller hekseri, var det de samiske mennene som ble utpekt som syndere. 

Kongen markerte seg


Det var mye sult og fattigdom langs kysten av Finnmark på 1600- tallet samtidig som den dansk-norske kongemakten ville styrke sine grenser og markere eierskap over folk og land. Blix Hagen skriver om både det historiske bakteppet for de omfattende hekseprosessene i Finnmark og han skriver om enkeltskjebner. Det er grusomme beretninger om tortur og kvinner som måtte sitte i «trollkvinnefengselshullet» på Vardøhus festning. Ofte var de fastbundet med hals- og håndjern, og det var ikke uvanlig at de kvinnelige fangene ble voldtatt og mishandlet. 

Akademisk språk

Forfatteren er akademiker, noe han ikke har klart å frigjøre seg fra under skriveprosessen. En foreleser på et skrivekurs sa en gang at selv det tørreste stoffet kunne bli til gull hvis formidlingen var god nok. I Ved porten til helvete har materialet vært gull. Her er det sjørøvere, hekser, trollmenn, besøk hos djevelen, ulykker på havet og mye annet grusomt. Egentlig et varp for en forfatter, men den akademiske etterretteligheten og det akademiske språket kommer mellom historien og leseren, og dermed blir sluttproduktet ikke gull. Jeg vil tro at boka kan gli rett inn på pensum i kulturfag, samfunnsfag, historie, rettslære, religion, ja, her setter kun fantasien grenser. Jeg tar med et eksempel fra side 43:

«Allikevel har nok det grunnleggende religiøse skisma på midten av 1500-tallet, med påfølgende oppsplitting i militante religiøse retninger, hatt betydning for prosessintensiteten. Tilknytningen til ulike konfesjoner skapte militante fronter som var på vakt mot alle typer syndefull atferd og avvik. Hekseprosessenes intensitet kan altså relateres til nykonsolidert ortodoksi og fundamentalistisk statsreligion.» 

Jeg tror på det jeg leser, men jeg gremmes over hvordan språket er brukt. En akademisk skrivemåte er ikke nødvendigvis feil, men jeg mener at fagterminologi hører hjemme i fagbøker, og er en uting i bøker som er skrevet for en bredere gruppe. Denne boka burde kanskje ha vært gitt ut på Cappelen akademisk. 
For å oppsummere: Boka er troverdig og inneholder grundig og dokumentert informasjon om hekseprosessene i Finnmark. Språket er såpass krevende at mange vil ha problemer med å komme gjennom boka, men de som tar bryet vil mest sannsynlig  få ny kunnskap om en grusom tid for finnmarkingene. 

Terningkast 4

6 kommentarer:

  1. Hekseprosessene har jeg lest om flere ganger, men da har det vært kvinner som brennes. Her er det tydeligvis menn, og derfor Trolldomsprosess? Uansett en spennende tema, som jeg gjerne leser mer om.
    Jeg har lest en del faglitteratur om forskjellige tema, og det er så du sier, med det rette (ikke så veldig akademiske) språket kan denne litteraturen bli tilgjengelig for et mye større publikum. Takk for advarselen om tungt språk, denne må jeg allikevel se litt nærmere på :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er både kvinner og menn, men mest kvinner da. Det er lansert en teori om at kvinner fra Finnmark var så tøffe at menn ble utfordret og var redd for å miste helt kontroll over dem, og dermed ble det enda lettere å finne en unnskylding for å kvitte seg med brysomme fruentimmere.

      Slett
  2. Huff, og hufff.. angående det sitatet du viser oss, slikt et tungt språk. Jeg hadde gledet meg til denne boka, men nå lurer jeg på om det er verdt det, og hva nytt kan den frembringe av kunnskap? Jeg har vært i Heksemonumentet og museet i Vardø btw-- og Blix har helt sikkert mye uttømmende om det som skjedde i Finnmark i boka si, men hvorfor akk så akademisk??

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syns ikke han kom med mye ny kunnskap for hvermannsen, for å si det slik. Har man lest mye faglitteratur, og skjønnlitteratur om emnet så skal man vel kanskje være usedvanlig interessert for å få greie på hva det er som er nytt. Jeg lurer veldig på hvordan forlaget jobbet med boka. Hvor mye har de sagt om språket? Og har de vurdert å gi den ute på Cappelen Akademisk? Regner ikke med å få svar på mine spørsmål, men jeg kjenner at jeg er veldig nysgjerrig på vurderingene som er gjort her.

      Slett
    2. Jeg har også lest mye om hekseprosessene både her i Norge og i Europa, så da virker d som heg kan styre inna denne . Blir har jo også gitt ut bok om hekseprosessene før , men det har jo også andre gjort . Rart de ikke lanserer det som akademisk faglitteratur , hvis det er det der er.

      Slett
  3. Har dere lest "Hekser" av samme forfatter? Tror den ble gitt ut på Humanist forlag, og skulle være en lettlest bok, med overblikk over heksenes historie og representasjon i litteratur/populærkultur. Ble nysgjerrig på om språket er like akademisk i den.

    SvarSlett