Gå til hovedinnhold

Litteraturfestivalen på Lillehammer - dag 1

Planen var å legge ut masse fine bilder, men etter nøye gjennomsyn av dagens knipsing har jeg konkludert med at denne første oppdateringen fra årets festival på Lillehammer må skje uten bilder.

Vi ankom ca. 15.00 og sjekket inn på vandrehjemmet på jernbanestasjonen. Rommene er fine og rene og både medblogger og jeg er fornøyd så langt.

Første arrangement var i litteraturteltet klokka 16.00. Teltet var varmt og hyggelig og minnet mest om en gammel saloon, ikke det at jeg har vært i så mange gamle saloonger, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Det var fullstappa i teltet og stemninga var god. På scenen var Ingvar Ambjørnsen, Helene Uri, Lars Petter Sveen. Detattleder Fredrik Wandrup - og tema var: Hvor ble det av fantasien? Her er notatene mine slik de ble kludret ned i teltet:
Ambjørnsen er morsom! Uri er litt gammelmodig. Hva syns de om Knausgård? Sveen har ikke lest ham - bryr seg ikke om det. Han mener at den litterære scenen i Norge er fri, og at det er positivt med ulike stemmer, selv om han savner mer fokus på noe utenfor seg selv. Ambjørnsen kom med dagens beste: De som ser ned på de som leser kiosklitteratur kunne endelig hengi seg til serielitteratur - om Min Kamp i seks bind. Uri mente at hun kunne ha reagert med misunnelse, men hun har vært moralsk indignert, og hun brukte ordet avsky, selv om hun selv mente det var et for sterkt ord. Sveen sa at han hadde håpet å slippe å snakke om Knausgård, og Ambjørnsen har et problem i og med at han driver og avbryter Uri, og mens han selv snakker forteller alle hvor interessant det han selv sier er. Rart å legge merke til.

Andre arrangement var på Nansenskolen, og vi hørte på tre kjente og kjekke forfattere som leste fra sitt siste verk: Helle Helle, Rune Christiansen og Kristina Sandberg - en dansk, en norsk og en svensk.

Deretter gikk vi på cafe Stift, min favorittkafe på Lillehammer. Vi deltok på barne - og ungdomsquizen og tapte stort. Vi fikk 20 poeng - de som vant fikk mer enn dobbelt, men vi deltok med liv og lyst og i morgen er det ny quiz som vi helt sikkert ikke kommer til å vinne.

Kommentarer

  1. Treffende observert, og helt enig i Uri/Ambjørnsen. Han var ram til å avbryte, samtidig gjorde det ingenting da han var mer interessant å høre på - det irriterende er at han også syntes det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ambjørnsen er morsom og slagferdig og virkelig verdt å lytte til,selv om han avbryter litt vel mye. Så sånn er det bare.

      Slett
  2. Artig å lese observasjonene fra seminaret! Jeg følger med dere som skriver, da jeg sitter fremdeles med (litt) misunnelse i meg! Skjønner egentlig ikke vitsen med å kritisere andres litteratur, slik disse tydeligvis gjorde. Forfattere som gjør det sitter i tynne glasshus! Venter på neste referat! God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Morsom kommentar fra deg, det å kritisere andres litteratur er jo det vi gjør hele tiden! Men kanskje jeg har misforstått.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…