Gå til hovedinnhold

Litteraturfestival på Lillehammer - dag 3

Sarah Ramin Osmundsen - tidligere norgesmester i poesislam. Hun var drivende dyktig!

Gårsdagen ble en særdeles hektisk dag, selv om første litterære begivenhet ikke starta før 12.00. Da var det kritikerseminar med professor Jill Walker Rettberg og foredraget  "Stiller elektronisk litteratur nye krav til kritikken?" Professoren var kunnskapsrik og en dyktig formidler. Hun hadde forberedt seg godt, var i dialog med publikum og jeg lærte mye. Neste post på programmet var forlegger Bendik Wold fra Flamme forlag som skulle snakke om "Litteratur og kritikk i en ny generasjon". Det ble motstykket til det første foredraget. Wold startet med å si at han hadde arbeidet med et manus som han forkastet fordi han trodde det ble for kjedelig, men jeg lurer på om det er mulig. For kjedeligere 50 minutter enn han serverte i går har jeg ikke vært borti - jo, kanskje foredraget til svenske John Swedenmark for to år siden. Da konkluderte forfatter Mona Høvring med at høydepunktet på festivalen var da Swedenmark ikke snakket. Men uansett - den sublime kontekstualiteten i mannlige filosofers intertekstuelle erfaringsunivers kombinert med dårlig formidling (stirre ned i manus mens man leser fra arket, ha noen pauser for å drikke vann - da ser man opp, før man igjen stuper ned i manus og kaster ut kjedsommeligheter) gjorde at jeg følte at jeg hadde kastet bort femti minutter av livet mitt. Deprimerende tanke. Og - note to self......ikke tro på alt du leser, for i festivalprogrammet virket akkurat denne programposten veldig forlokkende. Men akk!

Etter denne begredeligheten skulle Guri Fjeldberg snakke om dystopisk ungdomslitteratur, men jeg hadde fått dagens dose med foredrag og dro heller ned til jernbanestasjonen for å spise suppe. Det angret jeg på, for Fjeldberg sitt foredrag hadde visst vært ett av årets høydepunkt.



Klokka 18.00 var det klart for programposten Kritisk kvartett - og det var noe jeg hadde gledet meg til - og ikke uten grunn viste det seg. Jeg bare elsker når professorer (slik som Eirik Vassenden) og postdoktorer (slik som Frode Helmich Pedersen) med kløkt, humor, selvironi og masse kunnskap - formidler og diskuterer litteratur uten bruk av distanserende fagterminologi. Kritisk kvartett er Litteraturhuset i Bergens faste forum for litteraturkritikk og består av tre medlemmer, de to herrene Vassenden og Helmich Pedersen samt Carina Elisabeth Beddari. Disse tre inviterer med seg en gjest til hvert arrangement, og nå var gjesten Martha Norheim. Det ble diskutert fire ulike bøker, og det ble aldri full enighet om hvor god bøkene var. Diskusjonene ble underholdende, lærerike og morsomme, og jeg ønsker meg flere slike arrangement. Håper Kritisk kvartett kommer på besøk til Finnmark Internasjonale litteraturfestival!

Kvelden ble avsluttet med en strålende forestilling og oppvisning i poesislam! Det varte 2 timer og 30 minutt og ikke ett av de minuttene følte jeg var bortkastet! Der skulle den tidligere nevnte Bendik ha vært for å lære seg noen formidlingsteknikker og spissing av budskap!

Therese Bakkevold - veldig morsom poesislammer fra Tromsø.

Kommentarer

  1. Poesislammen var en høydare, en vitamininnsprøyting. Skulle gjerne fått med meg Kritisk kvartett også skjønner jeg, men vanskelig å få med alt. Særlig når det går samtidig. Martha Norheim er en anmelder jeg har stor sans for. Og hun skriver og formidler forståelig, en kunst han du nevnte nok enda ikke har lært seg. Skjønt den gaven er vel ikke alle forunt, men noe kan man dog trene seg bedre på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår godt at du ikke fikk med deg Kritisk Kvartett. Tror du har fått med deg tredobbelt så mye som meg. Du har jo skikkelig stått på disse dagene, mens jeg har tatt det mer rolig.

      Tror nok også at kunsten å formidle er en gave, men man kan jo øve på kunsten, så vil man nok bli bedre og bedre.

      Slett
    2. Ja, siden jeg hadde få dager ville jeg jo ha med meg en del. Men innrømmer at i dag ble det lite, av naturlige årsaker,men et arrangement fikk jeg dog med meg. Men Lars Mytting som startet kl.13.00 droppet jeg. da jeg heller ville drikke kaffe og slappe av på Stasjonen. Så tur til Bjærkebekk og blomstene orket jeg heller ikke, som jeg hadde tenkt.. Nå har jeg forresten lest Vigid Hjorths oppsummerng (long versjon i festivalheftet) en gang til, og det er fornøyelig. Særlig når hun beskriver den gangen hun hadde Demian Vitnaza som hund rundt i Lillehammer, lo jeg godt. Og hvordan hun gjemte seg for Lena Andersson på hotellet, fordi hun skmtes av sine mailer til henne, og krøp gjennom vinduet på rommet sitt for å unngå henne og en kritiker som hadde skrevet noem om at hun ikke brydde seg om politikk, og dermed satt fast den brede baken i vinduet..

      Slett
    3. Ja Vigdis er fornøyelig og raus.

      Slett
  2. Takk for flotte referat! Blir på en måte med på festivalen, noe jeg ikke fikk med meg! Syns jeg opplever dere når dere springer fra møte etter møte, hektisk med stjerner i øynene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at oppdateringene blir satt pris på :-)

      Slett
  3. Angrer på at jeg la igjen festivalhefte på hotellet. Angrer!
    Angrer også på at jeg lette, googlet, og klikket (på linken du la inn) på kvartettpodcastene. Kan nå bare glemme å gjøre ferdig MaddAddam i sommer. Lydbøkene får vente. Skjønner nå at jeg også bør angre på at, jeg også, hoppet over, dystopi-innlegget. Og til slutt angrer jeg ekstremt på at jeg møtte opp på Wold.

    Ellers er det bare velstand!

    SvarSlett
    Svar
    1. Angrer oss på Wold - selvfølgelig. Fint at du lever i velstand, og fint at du lytter til kritisk kvartett, når vi har hørt på alle kan vi diskutere dem.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…