Gå til hovedinnhold

Litteraturfestival på Lillehammer - dag 3

Sarah Ramin Osmundsen - tidligere norgesmester i poesislam. Hun var drivende dyktig!

Gårsdagen ble en særdeles hektisk dag, selv om første litterære begivenhet ikke starta før 12.00. Da var det kritikerseminar med professor Jill Walker Rettberg og foredraget  "Stiller elektronisk litteratur nye krav til kritikken?" Professoren var kunnskapsrik og en dyktig formidler. Hun hadde forberedt seg godt, var i dialog med publikum og jeg lærte mye. Neste post på programmet var forlegger Bendik Wold fra Flamme forlag som skulle snakke om "Litteratur og kritikk i en ny generasjon". Det ble motstykket til det første foredraget. Wold startet med å si at han hadde arbeidet med et manus som han forkastet fordi han trodde det ble for kjedelig, men jeg lurer på om det er mulig. For kjedeligere 50 minutter enn han serverte i går har jeg ikke vært borti - jo, kanskje foredraget til svenske John Swedenmark for to år siden. Da konkluderte forfatter Mona Høvring med at høydepunktet på festivalen var da Swedenmark ikke snakket. Men uansett - den sublime kontekstualiteten i mannlige filosofers intertekstuelle erfaringsunivers kombinert med dårlig formidling (stirre ned i manus mens man leser fra arket, ha noen pauser for å drikke vann - da ser man opp, før man igjen stuper ned i manus og kaster ut kjedsommeligheter) gjorde at jeg følte at jeg hadde kastet bort femti minutter av livet mitt. Deprimerende tanke. Og - note to self......ikke tro på alt du leser, for i festivalprogrammet virket akkurat denne programposten veldig forlokkende. Men akk!

Etter denne begredeligheten skulle Guri Fjeldberg snakke om dystopisk ungdomslitteratur, men jeg hadde fått dagens dose med foredrag og dro heller ned til jernbanestasjonen for å spise suppe. Det angret jeg på, for Fjeldberg sitt foredrag hadde visst vært ett av årets høydepunkt.



Klokka 18.00 var det klart for programposten Kritisk kvartett - og det var noe jeg hadde gledet meg til - og ikke uten grunn viste det seg. Jeg bare elsker når professorer (slik som Eirik Vassenden) og postdoktorer (slik som Frode Helmich Pedersen) med kløkt, humor, selvironi og masse kunnskap - formidler og diskuterer litteratur uten bruk av distanserende fagterminologi. Kritisk kvartett er Litteraturhuset i Bergens faste forum for litteraturkritikk og består av tre medlemmer, de to herrene Vassenden og Helmich Pedersen samt Carina Elisabeth Beddari. Disse tre inviterer med seg en gjest til hvert arrangement, og nå var gjesten Martha Norheim. Det ble diskutert fire ulike bøker, og det ble aldri full enighet om hvor god bøkene var. Diskusjonene ble underholdende, lærerike og morsomme, og jeg ønsker meg flere slike arrangement. Håper Kritisk kvartett kommer på besøk til Finnmark Internasjonale litteraturfestival!

Kvelden ble avsluttet med en strålende forestilling og oppvisning i poesislam! Det varte 2 timer og 30 minutt og ikke ett av de minuttene følte jeg var bortkastet! Der skulle den tidligere nevnte Bendik ha vært for å lære seg noen formidlingsteknikker og spissing av budskap!

Therese Bakkevold - veldig morsom poesislammer fra Tromsø.

Kommentarer

  1. Poesislammen var en høydare, en vitamininnsprøyting. Skulle gjerne fått med meg Kritisk kvartett også skjønner jeg, men vanskelig å få med alt. Særlig når det går samtidig. Martha Norheim er en anmelder jeg har stor sans for. Og hun skriver og formidler forståelig, en kunst han du nevnte nok enda ikke har lært seg. Skjønt den gaven er vel ikke alle forunt, men noe kan man dog trene seg bedre på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår godt at du ikke fikk med deg Kritisk Kvartett. Tror du har fått med deg tredobbelt så mye som meg. Du har jo skikkelig stått på disse dagene, mens jeg har tatt det mer rolig.

      Tror nok også at kunsten å formidle er en gave, men man kan jo øve på kunsten, så vil man nok bli bedre og bedre.

      Slett
    2. Ja, siden jeg hadde få dager ville jeg jo ha med meg en del. Men innrømmer at i dag ble det lite, av naturlige årsaker,men et arrangement fikk jeg dog med meg. Men Lars Mytting som startet kl.13.00 droppet jeg. da jeg heller ville drikke kaffe og slappe av på Stasjonen. Så tur til Bjærkebekk og blomstene orket jeg heller ikke, som jeg hadde tenkt.. Nå har jeg forresten lest Vigid Hjorths oppsummerng (long versjon i festivalheftet) en gang til, og det er fornøyelig. Særlig når hun beskriver den gangen hun hadde Demian Vitnaza som hund rundt i Lillehammer, lo jeg godt. Og hvordan hun gjemte seg for Lena Andersson på hotellet, fordi hun skmtes av sine mailer til henne, og krøp gjennom vinduet på rommet sitt for å unngå henne og en kritiker som hadde skrevet noem om at hun ikke brydde seg om politikk, og dermed satt fast den brede baken i vinduet..

      Slett
    3. Ja Vigdis er fornøyelig og raus.

      Slett
  2. Takk for flotte referat! Blir på en måte med på festivalen, noe jeg ikke fikk med meg! Syns jeg opplever dere når dere springer fra møte etter møte, hektisk med stjerner i øynene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at oppdateringene blir satt pris på :-)

      Slett
  3. Angrer på at jeg la igjen festivalhefte på hotellet. Angrer!
    Angrer også på at jeg lette, googlet, og klikket (på linken du la inn) på kvartettpodcastene. Kan nå bare glemme å gjøre ferdig MaddAddam i sommer. Lydbøkene får vente. Skjønner nå at jeg også bør angre på at, jeg også, hoppet over, dystopi-innlegget. Og til slutt angrer jeg ekstremt på at jeg møtte opp på Wold.

    Ellers er det bare velstand!

    SvarSlett
    Svar
    1. Angrer oss på Wold - selvfølgelig. Fint at du lever i velstand, og fint at du lytter til kritisk kvartett, når vi har hørt på alle kan vi diskutere dem.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…