Gå til hovedinnhold

Litteraturfestival på Lillehammer - dag 3

Sarah Ramin Osmundsen - tidligere norgesmester i poesislam. Hun var drivende dyktig!

Gårsdagen ble en særdeles hektisk dag, selv om første litterære begivenhet ikke starta før 12.00. Da var det kritikerseminar med professor Jill Walker Rettberg og foredraget  "Stiller elektronisk litteratur nye krav til kritikken?" Professoren var kunnskapsrik og en dyktig formidler. Hun hadde forberedt seg godt, var i dialog med publikum og jeg lærte mye. Neste post på programmet var forlegger Bendik Wold fra Flamme forlag som skulle snakke om "Litteratur og kritikk i en ny generasjon". Det ble motstykket til det første foredraget. Wold startet med å si at han hadde arbeidet med et manus som han forkastet fordi han trodde det ble for kjedelig, men jeg lurer på om det er mulig. For kjedeligere 50 minutter enn han serverte i går har jeg ikke vært borti - jo, kanskje foredraget til svenske John Swedenmark for to år siden. Da konkluderte forfatter Mona Høvring med at høydepunktet på festivalen var da Swedenmark ikke snakket. Men uansett - den sublime kontekstualiteten i mannlige filosofers intertekstuelle erfaringsunivers kombinert med dårlig formidling (stirre ned i manus mens man leser fra arket, ha noen pauser for å drikke vann - da ser man opp, før man igjen stuper ned i manus og kaster ut kjedsommeligheter) gjorde at jeg følte at jeg hadde kastet bort femti minutter av livet mitt. Deprimerende tanke. Og - note to self......ikke tro på alt du leser, for i festivalprogrammet virket akkurat denne programposten veldig forlokkende. Men akk!

Etter denne begredeligheten skulle Guri Fjeldberg snakke om dystopisk ungdomslitteratur, men jeg hadde fått dagens dose med foredrag og dro heller ned til jernbanestasjonen for å spise suppe. Det angret jeg på, for Fjeldberg sitt foredrag hadde visst vært ett av årets høydepunkt.



Klokka 18.00 var det klart for programposten Kritisk kvartett - og det var noe jeg hadde gledet meg til - og ikke uten grunn viste det seg. Jeg bare elsker når professorer (slik som Eirik Vassenden) og postdoktorer (slik som Frode Helmich Pedersen) med kløkt, humor, selvironi og masse kunnskap - formidler og diskuterer litteratur uten bruk av distanserende fagterminologi. Kritisk kvartett er Litteraturhuset i Bergens faste forum for litteraturkritikk og består av tre medlemmer, de to herrene Vassenden og Helmich Pedersen samt Carina Elisabeth Beddari. Disse tre inviterer med seg en gjest til hvert arrangement, og nå var gjesten Martha Norheim. Det ble diskutert fire ulike bøker, og det ble aldri full enighet om hvor god bøkene var. Diskusjonene ble underholdende, lærerike og morsomme, og jeg ønsker meg flere slike arrangement. Håper Kritisk kvartett kommer på besøk til Finnmark Internasjonale litteraturfestival!

Kvelden ble avsluttet med en strålende forestilling og oppvisning i poesislam! Det varte 2 timer og 30 minutt og ikke ett av de minuttene følte jeg var bortkastet! Der skulle den tidligere nevnte Bendik ha vært for å lære seg noen formidlingsteknikker og spissing av budskap!

Therese Bakkevold - veldig morsom poesislammer fra Tromsø.

Kommentarer

  1. Poesislammen var en høydare, en vitamininnsprøyting. Skulle gjerne fått med meg Kritisk kvartett også skjønner jeg, men vanskelig å få med alt. Særlig når det går samtidig. Martha Norheim er en anmelder jeg har stor sans for. Og hun skriver og formidler forståelig, en kunst han du nevnte nok enda ikke har lært seg. Skjønt den gaven er vel ikke alle forunt, men noe kan man dog trene seg bedre på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår godt at du ikke fikk med deg Kritisk Kvartett. Tror du har fått med deg tredobbelt så mye som meg. Du har jo skikkelig stått på disse dagene, mens jeg har tatt det mer rolig.

      Tror nok også at kunsten å formidle er en gave, men man kan jo øve på kunsten, så vil man nok bli bedre og bedre.

      Slett
    2. Ja, siden jeg hadde få dager ville jeg jo ha med meg en del. Men innrømmer at i dag ble det lite, av naturlige årsaker,men et arrangement fikk jeg dog med meg. Men Lars Mytting som startet kl.13.00 droppet jeg. da jeg heller ville drikke kaffe og slappe av på Stasjonen. Så tur til Bjærkebekk og blomstene orket jeg heller ikke, som jeg hadde tenkt.. Nå har jeg forresten lest Vigid Hjorths oppsummerng (long versjon i festivalheftet) en gang til, og det er fornøyelig. Særlig når hun beskriver den gangen hun hadde Demian Vitnaza som hund rundt i Lillehammer, lo jeg godt. Og hvordan hun gjemte seg for Lena Andersson på hotellet, fordi hun skmtes av sine mailer til henne, og krøp gjennom vinduet på rommet sitt for å unngå henne og en kritiker som hadde skrevet noem om at hun ikke brydde seg om politikk, og dermed satt fast den brede baken i vinduet..

      Slett
    3. Ja Vigdis er fornøyelig og raus.

      Slett
  2. Takk for flotte referat! Blir på en måte med på festivalen, noe jeg ikke fikk med meg! Syns jeg opplever dere når dere springer fra møte etter møte, hektisk med stjerner i øynene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at oppdateringene blir satt pris på :-)

      Slett
  3. Angrer på at jeg la igjen festivalhefte på hotellet. Angrer!
    Angrer også på at jeg lette, googlet, og klikket (på linken du la inn) på kvartettpodcastene. Kan nå bare glemme å gjøre ferdig MaddAddam i sommer. Lydbøkene får vente. Skjønner nå at jeg også bør angre på at, jeg også, hoppet over, dystopi-innlegget. Og til slutt angrer jeg ekstremt på at jeg møtte opp på Wold.

    Ellers er det bare velstand!

    SvarSlett
    Svar
    1. Angrer oss på Wold - selvfølgelig. Fint at du lever i velstand, og fint at du lytter til kritisk kvartett, når vi har hørt på alle kan vi diskutere dem.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på