Gå til hovedinnhold

På besøk i Ait Abdi - en berberlandsby - Marokko, del 3

Som jeg skrev i Marokko, del 2 - vi ble kjent med Omar på en bar i medinaen i Marrakesh, og han inviterte oss med til landsbyen sin i Atlasfjellene. Omar har vært, og er fremdeles med på et prosjekt som Høyskolen på Lillehammer har i landsbyen hans. Ait Abdi.  Det var helt spesielt å få bli med og hilse på hele familien hans, og mange av de som bodde i landsbyen. Søsteren Mina tok godt imot oss, og de slaktet en kylling i anledning besøket.. Vi fikk en rundttur i landsbyen. Hjerteligheten og gjestfriheten var helt uimotståelig. Vi følte at mange var nysgjerrige på oss, men vi følte også at vi var velkomne. 

Omar har planta oliventrær, og regner med at disse kan høstes om 2- 3 år. Jeg gleder meg til å reise ned og være med på innhøsting.

 Vi var alene på veiene for det meste - og det var fint for det var ganske trangt og bratt!






Tanta til Omar fant vi ute mellom urter og grønnsaker. Hun er 104 år, og broren hennes, faren til Omar, er 100. Han traff vi når vi kom kjørende inn til landsbyen. Da var han på tur ut med et esel for å hente tørrved. Han kom tilbake etter 2 timer, og da lasta han av eselet, vaska seg, og kom og spiste med oss. Det var helt fantastisk!



Tok et bilde fra taket av huset til Omar. Det er så vakkert der, og jeg gleder meg til å reise tilbake. Vi har snakket om at vi gjerne vil være i landsbyen noen dager.

Her er skolen i Ait Abdi - den eneste skolen i Marokko der alle barn har egen ipad. Støttet av Høyskolen på Lillehammer og andre som støtter prosjektene i Ait Abdi. Det er laget en bok med helt nydelige bilder fra Ait Abdi, og jeg har ikke lest forordet, som er på arabisk og engelsk, men jeg har sett på bildene, og jeg kjente mange av de fotograferte, og jeg kjente igjen husene. Mer om prosjektet i Ait Abdi kan du lese om HER - og jeg skal skrive om boka, og vise noen av bildene fra den når jeg har lest den, og ikke bare sett på bildene.


 Omars hus - luftig og kjølig spiseplasser
Mina skyller kopper og lager middag. Bare jeg ser bildet av henne får jeg lyst til å smile, for hun var så fin og hyggelig og trivelig og god!

Nyslakta kylling, oliven og opphøgde poteter  - smakte nydelig, selvfølgelig.

 
Mammaen til Omar - hun er 96, syns jeg å huske, men hun deltar fremdeles i matlaging og husarbeid, og hun hadde mye å fortelle meg. Hun snakket ikke engelsk, men Omar eller broren oversatte, og vi forsto hverandre ganske godt, bare med kroppspråk også. Det var mange som mente at jeg lignet på berberne - "You look like a berberwoman" - fikk jeg høre ganske ofte - og da er det kanskje noe likhetstrekk med samer og berbere?



Omar skulle til landsbyen for å vise hvordan boka var blitt - endelig resultat - og her er fra når storebroren og Pål ser gjennom sluttproduktet. Vil du kjøpte boka selv så tar du kontakt med Pär Nygren og så får du boka hjem til deg på null komma niks, og da støtter du prosjektet i Ait Abdi.

Marokko del 2 
Marokko del 1

Kommentarer

  1. Så flott reisereportasje. Å treffe folk og få komme hjem til dem er utrolig hyggelig. Et minne for livet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er helt sant. Kommer aldri til å glemme denne turen.

      Slett
  2. Så gøy å se de fine bildene dine. For en opplevelse du har hatt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :-) Føler meg heldig :-)

      Slett
  3. Så artig å se bildene.. Bra prosjekt, og sikkert en kjempeopplevelse å dra dit:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er et kjempefint prosjekt, skal følge det i årene fremover - er planene :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…