Gå til hovedinnhold

Vi blir kjent med Omar - Marrakesh - Marokko - del 2

Som nevnt i forrige bloggpost om Marrakesh - det var ikke mulig å kjøpe noe alkohol på riaden vår, så vi gikk derfor på bar om kveldene. Første kvelden på Kosybar ble vi kjent med Omar. Han kom bort til oss og spurte på engelsk, om vi var norsk. Da vi svarte ja, ble han glad, for han var så glad i nordmenn. Vi snakket litt sammen, og så fortalte han at han hadde samarbeidet med mange norske musikere, og skuespillere og til og med en forfatter, og så sprang han hjem og hentet mobiltelefonen sin og viste oss bilder av den ene kjente nordmannen etter den andre, og alle med armene rundt Omar, eller omvendt, Dette var jo veldig morsomt, og vi skravlet hele kvelden. Neste dag ble vi invitert til lunsj hjemme hos Omar, i en riad han administrerte. Omar hadde fortalt at det skulle komme en gruppe marokkanske ungdommer som hadde vært på Lillehammer, og som spilte berbermusikk. Vi ble tatt imot med åpne armer, og vi satt og hørte på vakker musikk ute i gården. Omar hadde hushjelp, og hun lagde den nydeligste kyllingretten jeg noengang har smakt. Den spiste vi på taket mens storkene sirklet over hodet på oss. 








Etter maten kom feriens merkeligste øyeblikk. Da gikk Omar bort til musikkanlegget og satte på en salme med Mari Boine. Det var Mitt hjerte alltid vanker.- Verten mente at jeg lignet litt på henne. Han hadde truffet henne også på Lillehammer en gang, og elsket musikken hennes. Men den følelsen jeg fikk da jeg satt i riaden til Omar, en mann vi ikke kjente 15 timer før, og hørte på Mari Boines fantastiske stemme er ikke mulig å beskrive. Like etterpå oppdaget jeg en kokebok på et bord, og jammen kjenner jeg ikke ikke forfatteren av den. Verden er så bitteliten!








     Smask! Kokken og hushjelpa :)
                                               
 Storker overalt 

Og her er Omar. Vi ble nemlig også invitert med hjem til landsbyen hans, og to dager etter at vi hadde vært på besøk i riaden møtte vi han i utkanten av medinaen og så kjørte vi mot Atlasfjellene. Og mer om det kommer i del 3! Og der skal dere få se bilde av pappaen til Omar som er 100 år og som er sprek som bare det, og tanta som er 104 og som er ute på markene hver dag.

Marokko del 1

Kommentarer

  1. Det er bra, slike innadvente nerdenevrotikere som meg, kjenner slike sprudlende, outgoingdamer som deg, og kan reiser på ferie gjennom slike reisebrev. For jeg vet, at sjansen er megastor for at jeg hadde jaget bort denne Omar hadde han kommet over til mitt bord. Ikke lenge siden faktisj at jeg var på tom vinbar og verten ville prate - og jeg skulte irritert på han helt til nabovenninna (som også er sosial) følte seg tvunget til å avslutte samtalen. Det er trist, men very, very true.

    Den riadesenga var beyond fantastisk, og jeg kunne kanskje tålt noen netter med snorking i en slik. Alkoholforbudet?, var det religiøst eller byråkratisk, kunne man feks, ha flasker på rommet. Nesten synd og skam at slike lekre omgivelser mangler vinglass, men det sier jeg kun fordi det føles som evigheter siden jeg har sett ei flaske vin. Og et spørsmål til. Du kommer vel den 12. - og skal dere på samme sted denne gangen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Alkoholforbudet var religiøst - de er visst skikkelig strenge på at det ikke skal serveres alkohol inne i medinaen. Det var heller ingen plasser å kjøpe alkohol - da måtte man ut av medinaen og til den nye delen av Marrakesh, og dit dro vi når vi flyttet ut etter fire dager. Jeg kommer mest sannsynlig - er usikker på hvor mange kofferter og styr jeg har med meg, og om jeg må innom Grunerløkka med ting og tang, og om jeg er ferdig med oppgaven som må inn på onsdag. Og vi skal til Venezia :-)

      Slett
  2. Casablanca! Husker godt den , ja. Vi fant et sted i nærheten av riaden vi kunne få kjøpt øl, ellers var det lite av det i gamlebyen. Kun utvalgte steder , som du sier. I den franske bydelen som vi spiste på en kveld, fikk vi kjøpe både øl og vin. Der var det også mer ekslusivt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …