Gå til hovedinnhold

Janne S. Drangsholt : Winterkrigen : Tiden : 346 sider














Team Ingebrigtsen møter Team Hvermansen 

Dette er Drangsholts tredje roman om Ingrid Winter og selv om boka er frittstående er det en fordel å ha lest de to første; Ingrid Winters makeløse mismot (2015) og Winter i verdens rikeste land (2016). Liker du lettlest samtidslitteratur med mye humor vil jeg virkelig anbefale disse bøkene.

Ingrid Winter jobber som førsteamanuensis i engelsk litteratur på Universitetet i Stavanger, hun har tre barn, en advokatmann, et litt for stort hus og en bloggende nabokone som tilsynelatende har full kontroll på det meste. 

På jobben er det alltid endringer og fru Winter sliter med stadige rapporter, seminarer, tellekantsystemer og nye program som skal sikre kvalitet og sørge for god nok evaluering. Når instituttledelsen gledesstrålende kan fortelle at de skal slå seg sammen med Kapittelfestivalen og ha kontorfellesskap med dem er det like før hun klikker i vinkel. Hjemme går det ikke så mye bedre. Alle i familien har det fryktelig travelt, og døtrene deltar på aktiviteter hver ettermiddag, noe Ingrid ikke alltid kjenner at hun har verken tid eller overskudd til å delta på. På vei til nok en treningskamp for jenter åtte år er deler av opplevelsen beskrevet slik: 

«Fotballkampen foregikk i det ene hjørnet av den store kunstgressbanen. På avstand kunne jeg ikke engang se barna bak alle foreldrene, søsknene, onklene, tantene og besteforeldrene som hadde tatt turen for å overvære et av veldig mange episke oppgjør mellom J8-lagene til Sandnes og Austrått» 

Hennes egen datter, Alva, surrer for det meste rundt i utkanten av fotballbanen og bruker energien til å se på hendene sine og er ikke synlig interessert i å springe etter ballen, noe Ingrid syns er litt bekymringsfullt, men likevel greit nok. Andre foreldre står som landslagstrenere med energidrikker og peptalk til sine håpefulle både under treningskampen og i pausen. 

Dette er chick lit med en intellektuell vri, ispedd store doser referanser til populære tv-serier, musikk og litteratur. 


Kommentarer

  1. Klikket på en link om Ingensteds, som jeg faktisk har tenkt å lese. Føler meg svært dratt mot fantasy for tida. Meen, Winterboka har jeg lest, og synes forsåvidt den var helt grei, bedre kanskje enn de 2 forrige, litt artig med Kaptittel og alt det der, en føler at den likevel er langt å gå. Hun er så flink/morsom Drangsholt, det kunne vært strålende..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingenlund- ja, innlegget kommer i morgen, men jeg posta det ved en feil helt samtidig med dette, så det er forklaringen på det mysteriske forsvinningsnummeret. Litt fantasy på alle kanter der :) . Ja, Drangsjolt er flink og morsom, så jeg liker godt å lese det hun skriver. Fikk ikke med meg henne på Kapittel, noe som er en smule symptomatisk for festivalen, veldig sosialt og koselig og litt lite tid til å gå på litterære arrangementer

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam