Gå til hovedinnhold

Per Egil Hegge : Kunsten å skrive godt


Min helt - med skit på vingan


Nå overdriver jeg bittelittegranne, men jeg liker stilen til Per Egil Hegge. Nå har han skrevet en utrolig god bok om kommunikasjon, gramatikk og kunsten å være språkbevisst.

Boka er morsom, jeg har ledd høyt MANGE ganger, og jeg har lest høyt for gubben, MANGE ganger.  Et lite utdrag fra side 46:

"Dessuten blir man blind ikke bare for sine egne feil, men også for sine egne tvetydeligeter. Derfor er det en svært god idé å få en annen person til å lese igjennom det man har skrevet. Ektefeller er storartet egnet til slikt. I de fleste tilfeller er de kritisk anlagt, eller de blir det etter hvert, underlig nok."

Jeg ble også særdeles fornøyd da jeg leste hva han mener om fagfolk (og andre) som bruker fremmedord der det finnes norske ord. Følgende er hentet fra side 35:


"På 1100- og 1200- tallet brukte skoleastikerne, en gruppe filosofer som hadde Sokrates og Platon og noen av deres samtidige som forbilde, en svært vanskelig terminologi som en kombinasjon av sperrebom og sutteklut. De stengte alle andre ute ved hjelp av et ordforråd som bare de selv kunne forstå, og de styrket sin egen selvfølelse og pyntet på sitt eget selvbilde ved  å trøste seg med at de var glupere enn alle andre, siden ingen andre skjønte dem. I et moderne,  åpent samfunn har slike metoder og slike tanker karrig jord."

Dette var som søt kormusikk i ørene mine, og stor ble derfor øynene da jeg på side 88 leste dette:


"Enkelte av dem som vil ha radikale former, har gått inn for total sløyfing av n hvor den ikke er betydningsdifferensierende; det er den i ordpar som bygging/bygning og reising/reisning, og naturligvis i setting/setning. Denne radikale falanksen vil derfor også sløyfe n i ord..........."

Jeg stopper her for poenget mitt er ordet FALANKS. Måtte slå det opp i ordboka og der står det at det er:  Slagorden av tungt væpnet fotfolk som er oppstilt i flere geledd som står tett bak hverandre; tog av mennesker, sammenslutning, fylkning; bein (ledd) i finger el.tå."

Derfor er Per Egil Hegge akkurat nå en engel med skit på vingan!!!

Konklusjon: Dette er en  utrolig bra bok. Jeg har lånt den på biblioteket, og selv om jeg har lest den en gang, skal jeg sporenstreks ut og kjøpe meg et helt eget eksemplar, for jeg har mye å lære, og Hegge er en god lærer (hvis han slutter å bruke ord som falanks).

Kommentarer

  1. Den vil jeg også lese: ) Skal skrive den på biblioteklisten min - i første omgang.
    GOD JUL

    SvarSlett
  2. God jul til deg også Kirsten! Nå har jeg lest Moro, og er ikke like begeistret som deg. Skal skrive blogginnlegget nå :-)

    SvarSlett
  3. Hva er galt med "falanks"? Det står jo at det betyr sammenslutning

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…