Gå til hovedinnhold

Per Egil Hegge : Kunsten å skrive godt


Min helt - med skit på vingan


Nå overdriver jeg bittelittegranne, men jeg liker stilen til Per Egil Hegge. Nå har han skrevet en utrolig god bok om kommunikasjon, gramatikk og kunsten å være språkbevisst.

Boka er morsom, jeg har ledd høyt MANGE ganger, og jeg har lest høyt for gubben, MANGE ganger.  Et lite utdrag fra side 46:

"Dessuten blir man blind ikke bare for sine egne feil, men også for sine egne tvetydeligeter. Derfor er det en svært god idé å få en annen person til å lese igjennom det man har skrevet. Ektefeller er storartet egnet til slikt. I de fleste tilfeller er de kritisk anlagt, eller de blir det etter hvert, underlig nok."

Jeg ble også særdeles fornøyd da jeg leste hva han mener om fagfolk (og andre) som bruker fremmedord der det finnes norske ord. Følgende er hentet fra side 35:


"På 1100- og 1200- tallet brukte skoleastikerne, en gruppe filosofer som hadde Sokrates og Platon og noen av deres samtidige som forbilde, en svært vanskelig terminologi som en kombinasjon av sperrebom og sutteklut. De stengte alle andre ute ved hjelp av et ordforråd som bare de selv kunne forstå, og de styrket sin egen selvfølelse og pyntet på sitt eget selvbilde ved  å trøste seg med at de var glupere enn alle andre, siden ingen andre skjønte dem. I et moderne,  åpent samfunn har slike metoder og slike tanker karrig jord."

Dette var som søt kormusikk i ørene mine, og stor ble derfor øynene da jeg på side 88 leste dette:


"Enkelte av dem som vil ha radikale former, har gått inn for total sløyfing av n hvor den ikke er betydningsdifferensierende; det er den i ordpar som bygging/bygning og reising/reisning, og naturligvis i setting/setning. Denne radikale falanksen vil derfor også sløyfe n i ord..........."

Jeg stopper her for poenget mitt er ordet FALANKS. Måtte slå det opp i ordboka og der står det at det er:  Slagorden av tungt væpnet fotfolk som er oppstilt i flere geledd som står tett bak hverandre; tog av mennesker, sammenslutning, fylkning; bein (ledd) i finger el.tå."

Derfor er Per Egil Hegge akkurat nå en engel med skit på vingan!!!

Konklusjon: Dette er en  utrolig bra bok. Jeg har lånt den på biblioteket, og selv om jeg har lest den en gang, skal jeg sporenstreks ut og kjøpe meg et helt eget eksemplar, for jeg har mye å lære, og Hegge er en god lærer (hvis han slutter å bruke ord som falanks).

Kommentarer

  1. Den vil jeg også lese: ) Skal skrive den på biblioteklisten min - i første omgang.
    GOD JUL

    SvarSlett
  2. God jul til deg også Kirsten! Nå har jeg lest Moro, og er ikke like begeistret som deg. Skal skrive blogginnlegget nå :-)

    SvarSlett
  3. Hva er galt med "falanks"? Det står jo at det betyr sammenslutning

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …