Gå til hovedinnhold

Marina Fiorato : Glassblåseren fra Murano : Vega, 272 sider



Klisjeer i kø - Publisert i Altaposten 2. desember 2009

”For tusende gang begynte hun å studere speilbildet sitt på leting etter hvorfor Stephen hadde dratt. Første punkt – to øyne, store og passe grønne. Andre punkt – hår; blondt, langt strågult”

Når vi får beskrevet hovedpersonens utseende allerede på side 14, bekreftes min mistanke om at dette er lettlest underholdningslitteratur.


Glassblåseren fra Murano har to parallelle historier, en fra nåtidens Venezia, og en fra 1600- tallets Venezia. I  nåtiden er det Leonora Manin som er hovedpersonen. Hun rømmer fra London etter at ekteskapet havarerer.  Mannen er oppskriftsmessig nok kirurg, og selv om Leonora er ubeskrivelig vakker, finner han seg en annen kvinne. Leonora reiser til farens hjemby, Venezia, for å finne seg selv.

Den andre historien er fortellingen om Corradino Manin. Han er en av de beste glasskunstnerne  i 1600- tallets Venezia. Sammen med de andre glasskunstnerne i Venezia blir Corradino Manin holdt fanget på øya Murano. Det strenge timannsrådet som har all makt i Venezia er redd noen av glassblåserne skal avsløre glassblåserkunstens hemmeligheter. Corradino er desperat etter å få leve et normalt liv, og han blir en forræder.

Leonora er direkte etterkommer av Corradino og også hun er glasskunstner. I Venezia får hun seg arbeid på et glassblåserverksted, og hun treffer en ny mann, politimannen Alessandro.

Jeg likte historien om Corradino Manin. Det var interessant å lese om glassblåserkunsten, og det er et godt driv i denne fortellingen. Men den parallelle historien om Leonora er full av klisjeer og selvfølgeligheter. Mens jeg leste satt jeg med et håp om at teksten skulle gi litt motstand, ikke være så forutsigbar, men der ble jeg skuffet. Samtidig er dette en bok som ikke gir seg ut for å være annet enn en hyggelig leseopplevelse, så jeg har kanskje ikke lov til å være skuffet. Språket flyter lett og som underholdningsroman fungerer den helt greit.

Avslutningsvis  må jeg nevne et merkelig fenomen som kanskje er slurv fra forlaget eller kanskje gjort med hensikt, uten at jeg på noen måte kan skjønne hva som er vitsen. Kapittel 1 og kapittel 38 er prikk like. Ord for ord, den eneste forskjellen er at overskriften er endret. Veldig forvirrende, og for ikke å glemme at vi får vite veldig mye i kapittel 1 som vi kanskje ikke skulle vite før i kapittel 38.

Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…