Gå til hovedinnhold

Å få frem budskapet sitt




Jeg er så imponert over Obama! Talegavene og retorikken hans er helt fantastisk. Mens jeg satt her og tenkte på hvor flink han er til å få frem budskapet sitt, kom jeg til å tenke på en situasjon der jeg ikke var så flink til å få frem budskapet mitt. Denne replikkutvekslingen foregikk på Alta folkebiblitek for noen år siden.

Tar den på dialekt:

NN: Har dokker en god lydbok?
Æ: Ja, har du hørt om Anna Gavalda?
NN: Nei
Æ: Ho skriv så utrolig godt, og no har æ akkurat hørt en lydbok som heter Saman er ein mindre aleine, og den var så utrolig god, ja, æ gråt på slutten, og ikke for at det va så trist altså!
NN: Akkurat, så den er god?
Æ : Ja, en flott opplevelse, og selv om den e på nynorsk, så merke du det ikke. Det e så bra, og ho som læs gjør det på en fantastisk måte. Æ e begynt å elske nynorsk etter den hær opplevelsen.
NN: Hmm, tja, hvis du mene den er god, så tar æ den.

Det gikk noen dager og så kom en venninne på besøk. Hun er venninne med NN. Hun fortalte hvor forundret NN var blitt da hun kom hjem og satte på lydboka. For hun trodde lydboka handlet om SAMER, - på dialekt sier vi jo saman, om samene, og vi bor jo midt i sameland, så det var jo ikke helt utenkelig at hun skulle gjøre den koblinga. Det at hun kunne misforstå budskapet mitt tror jeg at jeg må ta på min kappe; når jeg blir veldig begeistret, blir jeg veldig begeistret, litt sånn Røed Ødegaard begeistret hvis du skjønner? Prater kjempefort, blir rød i kinnene, og snakker med armene og kan noen ganger finne på å gjøre et lite hopp.

Kommentarer

  1. He, he.
    Ja, man skal ta høyde for lokale oppfatninger...( God historie!)

    Har tenkt meg på Finnmark litteraturfestival til vinteren forresten, og det har flere Tromsøfolk tenkt. Synes programmet så spennende ut. Du er kanskje involvert der?

    SvarSlett
  2. He-he, artig historie:-) Men jeg håper NN likte historien om de fire i Paris, det er en strålende bok og film! :-)
    Ha en strålende helg du også!

    SvarSlett
  3. Irene : Litteraturfestivalen blir flott! Jeg er ikke involvert i det hele tatt, skal bare være vanlig gjest. Det blir fint!

    SvarSlett
  4. *flirer*
    Noen ganger er det godt å snakke klingende generisk østnorsk her oppe i nord. ;-)

    SvarSlett
  5. En ny dimensjon i formidlinga ihvertfall :-) Lokale variasjoner.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …