Gå til hovedinnhold

Kjersti Annesdatter Skomsvold : Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg - Lydbok, 3 timer og 55 minutt


En søt og trist liten bok

Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte i 2009 med denne romanen som handler om den svært gamle Mathea Martinsen fra Oslo. Mathea vet at hun snart skal dø, og plutselig får hun panikk. Hun har nemlig satt svært få spor etter seg, og hun vil at noen skal huske at hun har levd. Dermed setter Mathea i gang med å prøve å sette spor. 

Da jeg begynte å høre denne boka trodde jeg at Mathea skulle gjøre store drastiske ting for å forsøke å få andre mennesker til å huske at det hadde levd et menneske som het Mathea Martinsen. Men det var veldig lite dramatikk i det hun utførte, og de fleste av oss gjør slike bragder hver dag. Men det betyr ikke at det ikke var stort for hovedpersonen vår!

Hun har levd et så anonymt og tilbaketrukket liv, at ingen kjenner henne, og hun kjenner ingen! Så bare det å hilse på et annet menneske er stort for henne, og det er det hun starter med. 

Boka er fryktelig trist, men ikke på en tåredryppende måte. Men boka beskriver en virkelighet som mange opplever i sin hverdag - det sitter mange ensomme eldre rundt omkring og føler seg uynlig. Eldre menneser som må lese dødsannonser for å se om de finner navnet sitt der, og som føler glede hver dag fordi akkurat deres navn ikke står der, og akkurat det er det eneste beviset de har på at de fortsatt er i live. 

Andre bloggere som har lest og skrevet om boka:


Det er sikkert flere der ute som har blogget om boka, men jeg setter strek her. De fleste elsket den, og det er jo flott. Forfatteren fikk Tarjei Vesaas debutantpris i 2009 for akkurat denne boka. Vel fortjent!

Kommentarer

  1. Jeg har lest mange fine omtaler om denne, nå inkludert din, men har holdt meg unna. Tror rett og slett den er for trist for meg
    , slik stille tristhet er ofte mye verre en de tåredryppende.

    Ble litt fristet nå, av dine vene ord, og når jeg så hvor kort den var - så kanskje, selv om psyken garantert ikke er sterk nok for Skomsvold.

    SvarSlett
  2. Denne tåler du Ingalill! Helt sikkert, for selv om den er trist, så er den også fin. Skulle kanskje ha sagt noe om oppleser - holdt på å bli tullat de første tredve minuttene, for det går så saaaakte, og hver setning tar ett minutt, og det er som å være på teateret og høre en monolog. Men så venner man seg til det, og etterhvert så passer det godt til boka.

    SvarSlett
  3. Denne boka opplevde jeg som deprimerende på en humoristisk måte, og Ingalill... du skal ikke være skeptisk til å lese denne.

    Solgunn: Jeg digger deg og bloggen din: http://beatelill.blogspot.com/2011/07/finnmarksanbefalinger.html

    SvarSlett
  4. Jeg falt også helt for denne lille boken. Den var trist, men på en veldig stillferdig og fin måte.

    Jeg anbefalte den på jobb og det var flere som også fant ut at dette var en meget god debutant.

    SvarSlett
  5. Ok da,
    hvis jeg snubler over lydboka!

    SvarSlett
  6. Enig med deg Solgunn, dette er en veldig fin bok, men på en trist måte, uten at en blir deprimert.

    Sv: Ja, endelig fikk du lest (eller rettere sagt) hørt den :-)

    SvarSlett
  7. Beatelill: Digger deg og :-), tusen takk!

    Astridterese: Ja, hun er en veldig god debutant, skal bli spennende å følge med henne videre.

    Ingalill: Yepp - du snubler nok snart over den, sikkert ikke så mye utlånt på biblio...

    Groskro: Følte meg nesten helt ute siden nesten "alle andre" hadde fått denne med seg, men nå har jeg også - Yippi!

    SvarSlett
  8. Eg er også einig i dette. Mathea er ei dame som gjorde inntrykk på meg. Også liker eg den distanserte måten Skomsvold skildrer det triste på, det blir prega av ein lun humor, istadenfor det tragiske og dystre.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet