Gå til hovedinnhold

Jonathan Franzen : Frihet - 573 sider


Reiselektyre

Jeg leste denne veldig gode romanen med følgende ganske langt fremme i pannebrasken:

1. Jeg skal til New York i år
2. Jeg skal kjøre fra New York til New Orleans
3. Jeg skal feire jula i New Orleans
4. Jeg skal kjøre tilbake til New York langs "kystveien"
5. Jeg skal feire nyttårsaften i New York

Jeg slukte fortellingen med hud og hår mens jeg samtidig fulgte med på kartet hvor hovedpersonene befant seg og hvordan de reiste. Hver gang jeg oppdaget noe jeg kjente igjen fra guidebøkene kjente jeg et lite ekstra stikk av spenning i kroppen, mens jeg tenkte at yippi, hit skal jeg også.

Bokdama har skrevet et glimrende blogginnlegg og anmeldelse av boka.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingalill.1. august 2011 kl. 19:53

    Frantzen har jeg store forventinger til, tenker jeg leser Korrigeringer, ganske snart.
    - og heldige du som skal på amerikaferie!

    SvarSlett
  2. Ingrid Tunheim1. august 2011 kl. 19:57

    Jeg har lest både Korrigeringer og Frihet og slukte begge to....

    Jeg var forresten i Alta hele hele forrige fredag i nydelig sommervær.

    SvarSlett
  3. Unknown3. august 2011 kl. 11:09

    Takk for link til anmeldelsen min :-). Dette er en sånn bok jeg skulle ønske at jeg hadde ulest. Så jeg kunne lese den på nytt. For første gang...

    SvarSlett
  4. Solgunn8. august 2011 kl. 01:54

    bokdama: Værsågod - synd det var den beste anmeldelsen av Franzen og dessuten var jeg jo helt enig med deg :-)

    SvarSlett
  5. Solgunn8. august 2011 kl. 01:56

    Ingalill : Ja, føler meg utrolig heldig som skal på amerikaferie!

    Fru Tunheim: Alta i nydelig sommervær er jo bare flott. Nå er det 6 grader og lavt skydekke, ikke riktig så flott :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer