Gå til hovedinnhold

Nydelig dikt av May Grethe Lerum

Oppdatert bloggpost 8. april  - 2013. Her har jeg tidligere publisert mitt favorittdikt - Din veg, og jeg har trodd at det var Olav H. Hauge som har skrevet det. Det er helt feil.

Det er May Grethe Lerum og ikke Olav H. Hauge som har forfattet dette nydelige diktet.

Som bibliotekar som skal være opptatt av kildekritikk er jeg pinlig berørt over at jeg ikke sjekket kildene mine, men la diktet ut her på bloggen uten å ta en dobbelsjekk.
Hvis det er noen andre som har publisert dette diktet på bloggen sin og trodd at det var Olav H. Hauge så les kommentarene til denne bloggposten :-)









DIN VEG 

Du skal ikkje gå der
og lata dei andre
få stikka ut vegen
du sjølv skulle vandre.


Du må ikkje utan 
eit ord eller mine
lata din neste
ta tankane dine.

Du kan ikkje berre 
som dauvøyrd og låk
stå der og kjenna dei 
tyngje ditt åk.

Du skal aldri vinna 
om du alltid står
og ser etter fara
der annanmann går.

Ta staven i handa!
Trø føtene såre!
Kast tyngsla av mismot
og draum du har bore -

og stans ikkje når 
det blir mørkt for ditt steg.
Når du kjenner blodsveiten 
er du på veg. 


May Grethe Lerum




Kommentarer

  1. Et nydelig dikt. Han har så mange gode! Godt å lese slike.

    SvarSlett
  2. Ja - slike dikt skulle man egentlig bære med seg, eventuelt lære utenat, slik at man alltid har dem med seg. Må nok lese mer av Hauge. Dette var i alle fall en skatt.

    SvarSlett
  3. Fine Hauge! Eg er og veldig glad i dikta hans. Dei er så enkle og jordnære, samtidig som dei er veldig fulle av meining.

    SvarSlett
  4. Dette er nok mitt dikt.

    Her finner dere Hauges "Din veg"

    http://www.haugesenteret.no/default.asp?menu=4465&id=11094

    SvarSlett
  5. Noen ganger er livet fullt av tilfeldigheter! Det var en Facebookvenn som publiserte dette diktet i dag, og jeg ble helt matt. Elsker Hauges dikting, og har selv skrevet mange dikt - bare delvis publisert. For å være beinsikker konsulterte jeg Haugesenteret og forskere, samt rotet i egne notater.
    Dette diktet er kun publisert i et såkalt fransk opptrykk (nummererte/signerte i 200 eks) da jeg sammen med kunstneren Trond Andersson turnerte i 1996 for Riksgalleriet. Jeg kan ha hatt det ute på mine gamle hjemmesider. Husker også at min avdøde mor brukte det i en oppgave en gang. Veldig glad hvis noen kan hjelpe meg og Solgunn med tips om hvor hun kan ha funnet det med Hauges navn :)

    SvarSlett
  6. Jeg beklager så mye og er så takknemlig for at du gjorde meg oppmerksom på fadesen på en så fin måte. Og er glad og fornøyd for at diktet fremdeles kan være på bloggen min - nå heldigvis med rett forfatter!

    SvarSlett
  7. Vakkert dikt og godt at den rette dikter ble kreditert.:)

    SvarSlett
  8. Ja, er glad for at rette dikter ble kreditert. Dette innlegget har vært det blant de mest populære bloggpostene, med mange tusen lesere - ingen har reagert før May Grethe selv oppdaget det :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...