søndag 25. mars 2012

Wilbur Smith : Assegai - Lydbok, ca 19 timer



Testosteronoverdose!

Etter at jeg har lest og hørt mange typiske kvinnebøker i det siste, mente jeg at en skikkelig gammel afrikabok av Wilbur Smith ville være tingen. Men var det en riktig avgjørelse?

Vi befinner oss i nærheten av Nairobi, årstallet er 1913 og den usedvanlig kjekke og sterke offiseren   Leon Courtney er ute på oppdrag sammen med 20 soldater, alle masaier. Leon og hans masaier finner en hvit familie som er myrdet på bestialsk vis, og masaiene skjønner at det er krigere fra en annen stamme som har gjort dette. Mens masaiene og Leon begraver de døde blir de selv angrepet, og det er kun Leon og en masai som overlever angrepet. Men masaien er så hardt skadet at han ikke kan gå selv, men hva gjør vel det når Leon er der? Leon bærer den kraftige masaien hjem til masaiens mamma, som tilfeldigvis er den beste medisinkvinnen i Afrika, og synsk! Moren til massaien sa at hun var moren til Leon også, for hadde ikke den store hvite mannen båret hennes elskede sønn over 5 mil! Åja.....Men så var det jo sånn at Leon var veldig sliten etter alt denne bæringa og kjempinga, så han blir hos denne stammen noen uker. Da han kommer tilbake til hovedkvarteret blir han satt i fengsel og siktet for forærederi, og det er ingen som tror at han har reddet masaien og båret han 5 mil. Rettsaken starter, og hvem dukker mirakuløst opp? Og hvorfor gjør han det? Jo, fordi det synske medisinkvinnen hadde fortalt at Leon trengte hjelp.

Hvis du tror at jeg driver og ødelegger hele leseopplevelsen for de som ikke har lest boka, tar du grundig feil! Dette er kanskje 1/50...

Det som videre skjer er at Leon blir spion (også veldig tidlig i boka) for den britiske etterretningen. Afrika er delt mellom britisk Afrika og tysk Afrika, og med den kommende verdenskrigen i emning er det behov for spioner. Men offisielt er Leon blitt profesjonell jeger! Og han jakter på løver, krokodiller, elefanter, vannbøfler, ja alt som kan krype og gå. Det er mye snakk om rifler og ammunisjon, og hvordan man skal skyte for å treffe riktig. Om hjerneskudd og hjerteskudd, om veneblod og flåing. En bok som vil appelere oftere til menn enn kvinner, og det er jeg HELT overbevist om, selv om det er politisk ukorrekt å si noe slikt.

Men likevel, nå er det sagt og da kan vi fortsette. En av de første store klientene til Leon og hans jaktvenn var selveste Theodore Roosevelt og hans sønn Kermit. Jeg måtte undersøke litt, og det viste seg at den amerikanske presidenten faktisk hadde vært en lang periode i Afrika på jakt, han har til og med skrevet og tegnet en bok om sine opplevelser:



Ca en tredjedel av boka handler om akkurat dette, men så kommer vi til siste del, og det er nå det tar helt av. For nå blir det kjærlighetshistorier med vakre kvinner, kodede beskjeder, flying og skyting, slossing og alle sånne herligheter. Avslutningen er banal og uten overraskelser.

Konklusjon: 

Historisk veldig interessant! Språklig en stor nedtur med replikker som dette:

Du er så hard og sterk! Og du er så myk og god! 

Jeg visste ikke at Theodore Roosevelt fikk Nobels Fredspris, men det gjorde han i 1906 og

her er talen som ble holdt da han fikk prisen.

Og der holdt jeg på å glemme å si noe om Duc Mai-The. Jeg likte ikke hvordan han leste i denne boka. Det ble for klagete og for masete og jeg liker ikke at jeg ikke liker Duc. Han er jo tross alt favoritten min!

Treme og mimring



Og der var vi ferdig med første sesong av Treme, tv-serien med fokus på New Orleans etter Katarina. Det er under tre månderer sider vi var i New Orleans, og minnene er ganske sterke. Derfor har vi mimret mens vi så Treme:

 - Å, der er jo hjuldamperen vi var på!
- Se, de der kakene spiste vi også!
- Se, se, se - der spiste vi lunsj!
- Seriøst, ser du det samme som jeg ser?  Det var jo akkurat der vi bodde!!!! Se!!!!!
- Oi, de perlene er jo helt likens som de som pyntet opp vår veranda, og som no henger i stuevinduet våres! Se!!!

Som du sikkert skjønner så var det veldig fint å se Treme, og det var veldig fint at det bare var meg og Pål som så den, for vi ble jo helt salig og helt mimrersk.

                                                    Perlene hjemme i Alta

                                                    De samme perlene på verandaen våres i New Orleans....

                                          Vi hadde en stor leilighet i det franske kvartalet.

Treme sesong to slippes i Norge 25.4, og da regner jeg med at dvden ligger i postkassa - vi har allerede forhåndsbestilt. 
                                   

mandag 19. mars 2012

Jette A. Kaarsbøl : Den lukkede bok - Lydbok, 19 timer og 26 minutt




Oh hørelykke!

For noen dager siden postet jeg en bloggpost som handlet om leselykke og lesefryd, og nå har jeg hørt en bok som har gitt meg hørelykke! 

Romanen starter med slutten - bokstavlig talt. I 1933 dør  hovedpersonen- den rike, bitre og ensomme Frederikke Faber. I hennes leilighet i København henger det et bilde av en vakker ung kvinne. Det er denne unge Frederikkes historie vi får servert, i lange tilbakeblikk, og som vekselsvis bli avløst av hva den gamle Frederikke tenkte og gjorde i ukene før hun døde.

Frederikke er født inn i en borgelig familie på midten av 1850 - tallet og når foreldrene mener at det ville passe henne å gifte seg med en gruelig kjedelig og inntørket prest, sier hun dem ikke imot, men går fremtiden ganske så dyster i møte. Hun prøver å kysse sin prest, sin forlovede, hun kjenner ingenting og  lurer på om det virkelig skal være slik? Søsteren som er av en helt annen støpning rømte for å gifte seg med en godseier, og Frederikke vet at kjærligheten kan være heftig. Men det er ikke før den sidrompete presten reiser bort en stund at Frederikke skjønner at hun holder på å ødelegge livet sitt fullstendig. Frederikke blir trukket inn i et radikalt miljø der mange av de som vi i ettertid vet er blitt sentrale personligheter i dansk og europeisk offentlighet, blant annet  Georg Brandes, den danske kritikeren og litteraturforskeren befinner seg. Men uansett, i dette miljøet treffer Frederikke den helt usedvanlig sympatiske og kjekke Fredrik Faber,  fødselslege og med en professortittel fristende i horisonten.

Frederikke og Fredrik er venner, men Frederikke er tiltrukket av Fredrik og drømmer om et forhold med ham, og hun avslutter dermed sin forlovelse med den kjedelige presten. Familien fordømmer henne, men hun bryr seg ikke. Noen dager etterpå gir Fredrik henne et tilbud om å gifte seg med ham. Han tilbyr henne en fremtid der han kan være en god venn, de vil ha utmerket økonomi og hvis Frederikke noen gang blir tiltrukket eller forelsket i en annen vil han gi henne den friheten alle mennesker bør ha. Det Fredrik ikke vet er at Frederikke er tiltrukket av ham, og sier ja til ekteskapet, lykkelig og fornøyd. Fredrik har helt andre preferanser, og vil aldri kunne gi Frederikke hva hun lengter etter. 

Konklusjon:

I nesten 20 timer har jeg nytt denne fortellingen. Jeg har tatt med meg ørepluggene og gledet meg til å spasere frem og tilbake til jobb, og med et indelig ønske om å kunne tyvlytte i arbeidstiden. Enkelte setninger og stemninger er bare fabelaktige, men jeg har ikke skrevet noe ned -for alle har dukket opp mens jeg har vært ute og flanert/spasert/trasket/trimmet. 

Birgitte Victoria Svendsen leser helt nydelig!!!!

søndag 18. mars 2012

Hvorfor alle disse kommentarbekreftelsene?

For noen uker siden fikk jeg en litt oppgitt kommentar fra en av mine faste lesere på at hun var lei av å skrive de evinnelige kodene som noen bruker for å beskytte bloggen mot spam. Og hun skrev det til meg som kun har lagt inn dette på innlegg eldre enn to uker (trodde jeg? Men neida, jeg hadde aktivert kommentarbegrensing på enkelte innlegg, og jeg fjernet det med en gang, for jeg vet selv hvor irritertende det er å skrive lange kommentarer og så kommer du til de her lange kodene med store og små bokstaver og mellomrom og drit og dra, og så plutselig har alt låst seg og ikke vet du om du har fått kommentert, eller hva som har skjedd, og før du vet ordet av det så gidder du ikke å kommentere på den bloggen igjen fordi det er så vanskelig!

Grunnen til at jeg nå roper ut denne frustrasjonen er at jeg har brukt noen ettermiddagstimer foran bokbloggene i dag, og jeg har kommentert og lest og oppdaget at mange blogger som før ikke hadde disse   kommentarsperrene plutselig har dem, og jeg har kommentert på sikkert 10 blogger i dag, der kommentarene ikke kommer. Ikke fordi det skal ventes på at bloggeier som godkjenne, men fordi det skjer noe i prosessen fra kodene skrives og til kommentaren er publisert/eller blir borte.....!

Irriterende er det!




George Clooney igjen!

Nå er det alt for lenge siden jeg har snakket om George Clooney. Jeg liker jo fyren og jeg elsker hans engasjement for Sør-Sudan. Det har jeg snakket om tidligere; f.eks i denne bloggposten som handlet om valget i Sør-Sudan!

Og sist fredag ble George arrestert i Washington mens han demonstrerte mot Nord-Sudans behandling av menneskene i Sør-Sudan. Kjekkingen satt visst bare noen timer i fengsel.

Bildet er lånt fra The Telegraph

Ja til engasjement fra profilerte mennesker!

torsdag 15. mars 2012

Kattene på kveldstur

 

Jeg måtte ta et øyeblikksbilde i kveld, men hver eneste kveld går jeg tur med hunden og hver eneste kveld  følger kattene etter oss. Det er mine egne katter, og de er ofte nærmere, men det ser veldig dyresomt ut rundt meg. 

Så mye snø er det i Alta 15. mars 2012. Jeg vil egentlig bo mye lengere sør. Kanskje Italia? Eller Oslo? 

onsdag 14. mars 2012

Vanessa Diffenbaugh : Blomstenes hemmelige språk, Aschehoug, 352 sider




Kriblende lesefryd! - publisert i Altaposten 14. mars 2012

”I åtte år drømte jeg om brann. Trær tok fyr idet jeg passerte dem, oseaner brant. Den søte lukten satte seg i håret mitt mens jeg sov, og lukten var som en sky som ble liggende igjen på puta når jeg sto opp. Likevel bråvåknet jeg straks madrassen min ble antent. Den skarpe kjemiske duften lignet overhodet ikke på den ulne sukkerlaken i drømmene mine….”

Slik starter denne fantastiske og vidunderlige boka som jeg har utsatt i ukevis å skrive om, rett og slett fordi jeg ikke skjønner hvordan jeg skal kunne yte den rettferdighet. Jeg har grublet over hvordan jeg skal få dere som leser denne anmeldelsen til å se forbi den klissete forsiden og den typisk dameromanaktige tittelen. Og jeg tror at jeg må si litt om hva denne boka ikke har: Den har ingen klisjeer, og ingen vakker heltinne som forelsker seg i et muskelberg av en helt. Den har heller ingen savnet bestemor eller bestefar som tilfeldigvis blir funnet på et spontan og tilfeldig utenlandsreise, og den presenterer heller ingen enkle og overfladiske løsninger for hvordan man skal leve.

Nå er det kanskje på tide å fortelle litt om hva boka handler om? Ok, her kommer det:  Vi blir kjent med Victoria den dagen hun fyller 18 år. Hun har tilbrakt hele barndommen i ulike fosterhjem og institusjoner. Da Victoria var ni år ble hun plassert hos Elizabeth, den eneste voksne som noen gang prøvde å nærme seg den skadeskutte ungjenta, men hun ble ikke så lenge der heller. Men av Elizabeth lærte Victoria blomsterspråket, og det er Victorias kjærlighet til blomster, og kunnskap om blomster som berger livet hennes og gjør tanken om en fremtid mulig. Ganske tidlig i romanen skjønner vi at noe grusomt skjedde hos Elizabeth, noe som Victoria hadde ansvaret for. Victoria bærer med seg store emosjonelle skader, og hun savner en familie og hun savner Elizabeth som hun ikke har sett siden hun var 10 år.

Victorias historie blir fortalt i tilbakeblikk parallelt med at vi følger jeg-personen i bokstavlig talt kampen for tilværelsen. Selvfølgelig er det også en kjærlighetshistorie her. Men den er ikke overfladisk, den er ikke banal, og den er ikke søt og klissete.

Og jeg tror på fortellingen, fordi jeg tror at enkeltmennesker har stor betydning. Jeg har selv arbeidet med det mange kaller sinte ungdommer, og jeg vet at det å bli sett, det å tørre å holde fast kan endre liv. For noen høres dette banalt ut, for andre er det selve forskjellen på liv og død.

Jeg skjønner at dette er en bok som fenger i hovedsak kvinner, og det er helt greit! Dette er likevel er bok jeg vil gi topp score – og det fra en leser og anmelder som vanligvis hater typiske dameromaner og chic-lit litteratur.  Men boka fanget og trollbant meg, og ga meg følelsen av ren lesefryd og uforfalsket leselykke. Jeg kaster derfor alle hemninger og roper ut terningkast 6!

Terningkast 6

mandag 12. mars 2012

Litt bilder fra Alta og Finnmarksløpet 2012

Alle bilder er tatt med min iphone i dag mellom klokka 15.00 og 15.25!


Her er jeg på tur på jobb. Har spasert hjemmefra, og for å komme inn på det fineste biblioteket i hele Norge så må jeg gå forbi målområdet til Finnmarksløpet.

Og der det står Aurora Kino Alta går man til høyre og da kommer man til Alta bibliotek - ser du de fine vinduene, med hvit maling? Det er på voksenavdelingen :-)
Før jeg gikk inn tok jeg bilder av folkehavet (ja, det er litt utydelig, men det var mange der) som var kommet for å ta imot vinneren av 500 kilometeren i Finnmarksløpet 2012.


Og der kom hun; 41 år gamle Katy Meyer var første kvinne inn til Alta - og ser dere godt etter så ser dere et lite hundespann litt bak i bildet. Men når dette bildet var tatt måtte jeg springe inn og overta skranken, så jeg kunne ikke ta flere bilder, noe som selvfølgelig var veldig synd. Vil du se bilder av en litt annen, tja, hva skal man si, kanskje billedoppløsning, så kan  du gå på Finnmarksløpet sine sider. 

lørdag 10. mars 2012

Kirkenes - en russisk filial i nord?








Gateskilt og offentlige bygninger er tekstet på norsk og russisk. Jeg syns det er spennende og tok masse bilder. Og mens jeg gikk rundt i lille Kirkenes sentrum forrige helg oppdaget jeg dette post-it vinduet. Fint ikke sant?

fredag 9. mars 2012

John Boyne : Hendelsenes hus - Lydbok, 14 timer og 12 minutt




God underholdning - men veldig forutsigbart

Jeg har studert russisk litteratur og russisk historie, så jeg er nok mer interessert i russisk historie enn de fleste. Denne boka har tatt utgangspunkt i de fire siste årene til Romanovene i Russland, ja det er faktisk slik at fortellerstemmen Georgy Jachmenev er skrevet inn i flere av de sentrale begivenhetene i Romanovenes historie.

Fortellingen veksler mellom nåtid og fortid og jeg ble ikke forundret en eneste gang. Men jeg tror kanskje at noe av det som hendte underveis kan skape spenning hos lesere som ikke kjenner historien. Men det vet jeg jo egentlig ikke. Har ikke sett noen omtaler av denne - så jeg  venter i spenning på det. Forfatteren har skrevet Gutten i den stripete pyjamasen - og det var en bok jeg likte veldig godt.

Oddvar Hellan leste godt!

torsdag 8. mars 2012

Levi Henriksen : Dagen skal komme med blå vind - Lydbok, 8 timer og 53 minutt








Helt greit +!


Mikael Hildonen er i trøbbel. Han skylder penger og han sliter med dårlig selvfølelse og sorg. Forloveden er drept i en ulykke, og nå har barnevernet vært og hentet Daniela, en tretten år gammel jente som han er onkel til, og som akkurat er blitt morløs.

Tragedier og elendighet - men ikke bare. En lun stemning, og forsoning til slutt, i hvert fall en slags forsoning gjør denne boka til en fin opplevelse. Levi Henriksen leser litt for sakte, jeg liker mer tempo i fortellerstemmen, men det er jo vanskelig å klage når det er han selv som har skrevet boka.

onsdag 7. mars 2012

Britt Karin Larsen : Som steinen skinner : Cappelen Damm, 298 sider




Min nye heltinne : Britt Karin Larsen!

Dette er Britt Karin Larsens tredje bok om skogfinnene fra området mellom Hedmark og Värmland på 1800-tallet. De to første bøkene; Det vokser et tre i Mostamägg (2009) og Himmelbjørnens skog (2010) var store leseopplevelser. Har du ikke lest disse, så vet du hva du har å gjøre!
I de første bøkene ble vi kjent med Taneli og Lina, og det er også disse som er hovedpersonene i denne boka. Begge har vært gjennom store prøvelser, og begge har vokst seg sterkere gjennom motgang. Vi følger også andre familier og enkeltskjebner,  og Larsen slipper ikke taket i noen. Den store drømmen om å reise til Amerika finnes i mange familier, og noen klarer å skrape sammen nok penger slik at det er mulig å komme til landet der alt flyer av melk og honning. 
  
Det hendte mer enn en gang at jeg tenkte på Markens grøde av Knut Hamsun. Det er slitet, gleden og stoltheten over å kunne skape noe med egne krefter som er viktig. Det samme er samholdet mellom menneskene, og naturen. 

Lenge trodde jeg denne boka kom til å være avslutningen i en trilogi. Når jeg nå har lest ferdig ser jeg at jeg tok feil. Det må komme flere bøker, og jeg håper neste kommer fort!

tirsdag 6. mars 2012

Arto Paasilinna : En lykkelig mann - Lydbok, 5 timer


Yippi - endelig en fornøyelig Paasilinnabok!

Nå er det lenge siden jeg har lest en Paasilinnabok som jeg har kost meg med, men som den evige optimist jeg er så gir jeg ikke opp selv om jeg har hatt noen skuffelser.

I en lykkelig mann er det ingeniør Akseli Jaatinen som er hovedpersonen. Hans ankomst til den lille bygda Granbacka blir lagt godt merke til både blant kvinner og menn. Han er hyggelig, kunnskapsrik og veldig kjekk og for mennene med lederjobbene i kommunen blir han en utfordring.

Jeg elsket denne lydboka! Den er plettfritt lest inn og det er en god og spennende historie full av humor. Har du ikke lest eller hørt Paasilinna før er dette boka å starte med!

mandag 5. mars 2012

Aina Basso : Inn i elden, Samlaget, 220 sider


Historisk ungdomsroman fra Finnmark - publisert i Altaposten 2. mars 2012

Hekser, djevler og uskyld fra vår fortid

”Mi oppgåve er å finne djevelens disiplar og straffe dei, seier han. – Og forhindre at andre lèt seg lokke til same ugudelegdom”.
Aina Basso, som onsdag var med og åpnet Finnmark internasjonale litteraturfestival, tar oss  tilbake til en tid da svovellukta lå tung over Øst-Finnmark, en tid da enhver fiende og uvenn var livsfarlig, bokstavlig talt. Hun tar oss med til et Øst-Finnmark der kvinner og barn ble brent levende på bål, mens sambygdinger sto rundt og så på og håpet at ingen ville beskylde dem eller noen de var glad i for hekseri eller trolldom. Hun tar oss med til Vardø i årene 1621 og 1622.
Vi følger to unge jenters liv. Først blir vi kjent med Dorothe, en ung jente fra København som blir giftet bort til futen i Øst-Finnmark. Dorothe har levd et beskyttet liv som rikmannsdatter, men familien sliter  økonomisk og hun har ikke noe annet valg enn å gifte seg med den velstående futen. Hun blir med ham nordover til Vardø, og vi får et innblikk i reisen nordover, og hvordan hennes første år bosatt i Finnmark fortonte seg. 
Elen bor på fastlandet der hun kan se over til Vardø. Moren har fått kallenavnet Kloke Marja, og mange oppsøker henne. Moren er kjent for å ha åpent hus, både for de som trenger en varm kvinne å sove med, og for de som trenger gode råd for alt mellom himmel og jord. Maja kan stoppe blod, og hun lærer denne kunsten bort til datteren. Det skal begge komme til å angre bittert på.
Dorothe og Elen veksler på å ha fortellerstemmen i korte kapitler, og sakte men sikkert blir skjebnen til disse jentene meislet ut.
Basso har et nydelig språk, det er full av poesi og vare stemninger. Det blir en skarp kontrast til den ufattelige ondskapen mange av kvinnene i Finnmark måtte bøte med livet i møte med.
Inn i elden er blitt en sterk fortelling, der spesielt Elens historie biter seg fast og ikke er så lett å riste av seg.  Boka er basert på virkelige hendelser, og det er til og med tatt med utdrag av svarteboka og enkelte spådomsfraser.
Aina Basso (1979)  er utdannet historiker og hun debuterte i 2008 med ungdomsromanen Ingen må vite. Dette er hennes tredje roman, alle er skrevet på nynorsk og utgitt av Samlaget.
Terningkast 5

Niillas Holmberg folkens!


Niillas Holmberg og Roope Mäenpää er to finske unge menn som har arbeidet sammen i to år. Niillas er født i 1990 i Utsjok helt nord i Finland, og han har gitt ut en diktsamling og to cdplater. Under Finnmark internasjonale litteraturfestival hadde Niillas flere oppdrag, jeg var å hørte på han på Surf & Turf. Jeg er helfrelst. Har kjøpt plata Manin guotan girjii fárus (Hvorfor jeg bærer boken med meg.)

Her en linken til myspacekontoen til guttene. Er det ikke vidunderlig vakkert?

søndag 4. mars 2012

Finnmark internasjonale litteraturfestival 2012 - oppsummering del 2

Og da går vi rett på bildene:

Her er det min kollega Urban som introduserer Morten Wintervold fra Tromsø og Anna Hallberg fra Sverige. Han i midten ledet samtalen og han heter Johan Schimanski og er kultur og litteraturviter fra Universitetet i Tromsø. Wintervold og Hallberg er poeter og litteraturkritikere.


Aina Basso leser fra sin siste bok; Inn i elden. Jeg har anmeldt den, og anmeldelsen har vært i avisa, og snart vil du også kunne lese den her på bloggen!

Og her er Beate Grimsrud i samtale med tidligere nevnte Anna Hallberg og den vakre og hyggelige Alberte Clement Meldal. Da jeg tok bildet snakket de om boksing!


Opplesning fra En dåre fri. Heldige meg som fikk være med på det!


Vigdis Hjorth hadde en temperamentsfull og morsom samtale med litteraturkritiker Kristine Isaksen.

Morten Jentoft snakket om sin siste bok; Radio Moskva. Salen var full og det var god stemning! Jeg er snart ferdig med boka, og den skal anmeldes.

Are Kalvø underholdt oss på lørdagskvelden. Latteren satt løs, og flere erklærte at de ikke hadde ledd så mye på flere år. Og det er altså bakhodet til Beate Grimsrud du ser.

Alle bildene er tatt med mitt mobilkamera, mens jeg har vært i aktivitet med ett eller annet, ofte med en øl eller vann eller noe annet som skal overbringes forfatterne......

Dette var siste og avsluttende del av den omfattende oppsummeringen. Takk for oppmerksomheten og kanskje vi sees under Finnmark internasjonale litteraturfestival 2014?

Jeg kommer selvfølgelig til å skrive mye mer om festivalen :-) men ikke mer oppsummering!

Finnmark internasjonale litteraturfestival 2012 - oppsummering del 1

En festival er over. Det var deilig å komme hjem etter å ha bodd på hotell i Kirkenes siden onsdag morgen, men likevel litt vemodig. Inntrykkene har vært mange, alt har vært fint, og nå når jeg prøver å oppsummere opplevelsene vet jeg ikke hva som har vært finest. Med mange gode norske og internasjonale forfattere samlet på et bittelite sted som Kirkenes over mange dager, så er det mange morsomme, koselige, og noen ganger litt for private samtaler som finner sted, og det blir minner som blir lagret i den private minnebanken.

Jeg gir dere noen bilder fra noen av arrangementene:


Øystein Wiik - her synger han opera for oss i lobbyen på hotellet. God stemning!


Helga Flatland som prater om bøkene sine, og som leste utdrag fra begge.

Johan Theorin er en dreven historieforteller, her er han med et kart over Öland. Kommer ikke til å glemme historien om ørna på kjøkkenet!

Etter samtalen med Aina Basso på hurtigruta Nordkapp tok jeg selvfølgelig bilder. Dette er Aina Basso og Sylfest Lomheim (hvis noen skulle være i tvil).


Og så var det tid for danske depressive forfattere, der fokuset var død og fordervelse. Jeg tviler på at det var mange andre i salen som hadde lest bøkene til Josefine Klougart og Harald Voetmann, men det hadde jeg, i hvert fall delvis. Boka til Voetmann klarte jeg ikke å lese ferdig, den var bare for drøy, men boka til Josefine Klougart hadde jeg på 2. plass i tippinga om hvem som skulle få Nordisk råds litteraturpris for 2011. Her er lenken til min side i samlesningsprosjektet. 

Alberte Clement Meldal ledet boksnakket, og hun var DYKTIG! 

Konsert med multitalentet Niillas Holmberg og Roope Mäenpää. Helt vidunderlig. Jeg har laget en egen bloggpost med lenke til musikken. Den kommer i morgen! Jeg er musikalsk forelsket!