Gå til hovedinnhold

Vanessa Diffenbaugh : Blomstenes hemmelige språk, Aschehoug, 352 sider




Kriblende lesefryd! - publisert i Altaposten 14. mars 2012

”I åtte år drømte jeg om brann. Trær tok fyr idet jeg passerte dem, oseaner brant. Den søte lukten satte seg i håret mitt mens jeg sov, og lukten var som en sky som ble liggende igjen på puta når jeg sto opp. Likevel bråvåknet jeg straks madrassen min ble antent. Den skarpe kjemiske duften lignet overhodet ikke på den ulne sukkerlaken i drømmene mine….”

Slik starter denne fantastiske og vidunderlige boka som jeg har utsatt i ukevis å skrive om, rett og slett fordi jeg ikke skjønner hvordan jeg skal kunne yte den rettferdighet. Jeg har grublet over hvordan jeg skal få dere som leser denne anmeldelsen til å se forbi den klissete forsiden og den typisk dameromanaktige tittelen. Og jeg tror at jeg må si litt om hva denne boka ikke har: Den har ingen klisjeer, og ingen vakker heltinne som forelsker seg i et muskelberg av en helt. Den har heller ingen savnet bestemor eller bestefar som tilfeldigvis blir funnet på et spontan og tilfeldig utenlandsreise, og den presenterer heller ingen enkle og overfladiske løsninger for hvordan man skal leve.

Nå er det kanskje på tide å fortelle litt om hva boka handler om? Ok, her kommer det:  Vi blir kjent med Victoria den dagen hun fyller 18 år. Hun har tilbrakt hele barndommen i ulike fosterhjem og institusjoner. Da Victoria var ni år ble hun plassert hos Elizabeth, den eneste voksne som noen gang prøvde å nærme seg den skadeskutte ungjenta, men hun ble ikke så lenge der heller. Men av Elizabeth lærte Victoria blomsterspråket, og det er Victorias kjærlighet til blomster, og kunnskap om blomster som berger livet hennes og gjør tanken om en fremtid mulig. Ganske tidlig i romanen skjønner vi at noe grusomt skjedde hos Elizabeth, noe som Victoria hadde ansvaret for. Victoria bærer med seg store emosjonelle skader, og hun savner en familie og hun savner Elizabeth som hun ikke har sett siden hun var 10 år.

Victorias historie blir fortalt i tilbakeblikk parallelt med at vi følger jeg-personen i bokstavlig talt kampen for tilværelsen. Selvfølgelig er det også en kjærlighetshistorie her. Men den er ikke overfladisk, den er ikke banal, og den er ikke søt og klissete.

Og jeg tror på fortellingen, fordi jeg tror at enkeltmennesker har stor betydning. Jeg har selv arbeidet med det mange kaller sinte ungdommer, og jeg vet at det å bli sett, det å tørre å holde fast kan endre liv. For noen høres dette banalt ut, for andre er det selve forskjellen på liv og død.

Jeg skjønner at dette er en bok som fenger i hovedsak kvinner, og det er helt greit! Dette er likevel er bok jeg vil gi topp score – og det fra en leser og anmelder som vanligvis hater typiske dameromaner og chic-lit litteratur.  Men boka fanget og trollbant meg, og ga meg følelsen av ren lesefryd og uforfalsket leselykke. Jeg kaster derfor alle hemninger og roper ut terningkast 6!

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Så enig med deg Solgunn!! Leselykke og lesefryd MÅ en få når en leser denne boken :-)

    SvarSlett
  2. Jeg forholder meg programmessig til denne. Alle skryter og det er som jeg har lest den allerede.
    Det blir nok en gang, men uansett hvor begeistret alle skal jeg fint greie å vente til jeg snubler over lydboka.

    SvarSlett
  3. Jeg er også helt enig med deg i det du skriver. Skulle ønske det var jeg som leste boken for første gang.

    SvarSlett
  4. Jeg er også helt enig :-) Dette var en flott bok!

    SvarSlett
  5. Ja, det er akkurat slik boken er! Jeg jubler sammen med deg :)

    SvarSlett
  6. Gjett om jeg er glad for at jeg brukte gavekortet jeg hadde fått på denne boka!!!. Jeg gleeeeder meg sånn til å lese den.... Alle skryter den opp i himmelen og har ikke sett en dårligere karakter enn 5 på den.

    SvarSlett
  7. Gjett om jeg er glad for at jeg brukte gavekortet jeg hadde fått på denne boka!!!. Jeg gleeeeder meg sånn til å lese den.... Alle skryter den opp i himmelen og har ikke sett en dårligere karakter enn 5 på den.

    SvarSlett
  8. Terningkast 6 hos meg også. Den var fantastisk. Lånte den til en kollega, og i dag trilla hun seksern hun også. :)

    SvarSlett
  9. Stor enighet i gruppa skjønner jeg :-)

    SvarSlett
  10. Karin B. Persen14. mai 2012 kl. 14:05

    Bruker å se på denne bloggen for å få tips til gode bøker :-) Og denne boka skal jeg absolutt lese!

    I september gir jeg ut en bok på Silke forlag - Julebrevpikene - håper du vil lese den. Jeg har argumentert sterkt for at Silke trenger både en norsk og en svensk Karin B. :)
    Hilsen Karin Bjørset Persen

    SvarSlett
  11. Karin : Det er så hyggelig og jeg blir så glad og fornøyd når noen kan finne nytte i bloggen! Og så må jeg få GRATULERE så mye med bokutgivelse på Sike forlag. Den skal jeg lese garantert!! Gleder meg masse og det er virkelig fortjent!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…