Gå til hovedinnhold

Finnmark internasjonale litteraturfestival 2012 - oppsummering del 2

Og da går vi rett på bildene:

Her er det min kollega Urban som introduserer Morten Wintervold fra Tromsø og Anna Hallberg fra Sverige. Han i midten ledet samtalen og han heter Johan Schimanski og er kultur og litteraturviter fra Universitetet i Tromsø. Wintervold og Hallberg er poeter og litteraturkritikere.


Aina Basso leser fra sin siste bok; Inn i elden. Jeg har anmeldt den, og anmeldelsen har vært i avisa, og snart vil du også kunne lese den her på bloggen!

Og her er Beate Grimsrud i samtale med tidligere nevnte Anna Hallberg og den vakre og hyggelige Alberte Clement Meldal. Da jeg tok bildet snakket de om boksing!


Opplesning fra En dåre fri. Heldige meg som fikk være med på det!


Vigdis Hjorth hadde en temperamentsfull og morsom samtale med litteraturkritiker Kristine Isaksen.

Morten Jentoft snakket om sin siste bok; Radio Moskva. Salen var full og det var god stemning! Jeg er snart ferdig med boka, og den skal anmeldes.

Are Kalvø underholdt oss på lørdagskvelden. Latteren satt løs, og flere erklærte at de ikke hadde ledd så mye på flere år. Og det er altså bakhodet til Beate Grimsrud du ser.

Alle bildene er tatt med mitt mobilkamera, mens jeg har vært i aktivitet med ett eller annet, ofte med en øl eller vann eller noe annet som skal overbringes forfatterne......

Dette var siste og avsluttende del av den omfattende oppsummeringen. Takk for oppmerksomheten og kanskje vi sees under Finnmark internasjonale litteraturfestival 2014?

Jeg kommer selvfølgelig til å skrive mye mer om festivalen :-) men ikke mer oppsummering!

Kommentarer

  1. Ble nesten starstruck bare av å lese bloggposten! Jeg håper du ikke svikter oss tabloide og sladrer hver beduggete dråpe!

    SvarSlett
  2. Hmmmm :-) nei det blir ingen sladring, og det var altså ikke så bedugget :-) Fin salongberuselse på de fleste.

    SvarSlett
  3. Takk for sist, Solgunn! :-) Fantastisk flott å få være med på gjennomføringen av festivalen. Jeg er stolt av oss :-) Kommer til å leve lenge på denne!

    SvarSlett
  4. Ja takk sjøl Anita. Festivalen var vidunderlig, og jeg er også veldig stolt av oss! Gleder meg allerede til neste festival!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…