Gå til hovedinnhold

Finnmark internasjonale litteraturfestival 2012 - oppsummering del 1

En festival er over. Det var deilig å komme hjem etter å ha bodd på hotell i Kirkenes siden onsdag morgen, men likevel litt vemodig. Inntrykkene har vært mange, alt har vært fint, og nå når jeg prøver å oppsummere opplevelsene vet jeg ikke hva som har vært finest. Med mange gode norske og internasjonale forfattere samlet på et bittelite sted som Kirkenes over mange dager, så er det mange morsomme, koselige, og noen ganger litt for private samtaler som finner sted, og det blir minner som blir lagret i den private minnebanken.

Jeg gir dere noen bilder fra noen av arrangementene:


Øystein Wiik - her synger han opera for oss i lobbyen på hotellet. God stemning!


Helga Flatland som prater om bøkene sine, og som leste utdrag fra begge.

Johan Theorin er en dreven historieforteller, her er han med et kart over Öland. Kommer ikke til å glemme historien om ørna på kjøkkenet!

Etter samtalen med Aina Basso på hurtigruta Nordkapp tok jeg selvfølgelig bilder. Dette er Aina Basso og Sylfest Lomheim (hvis noen skulle være i tvil).


Og så var det tid for danske depressive forfattere, der fokuset var død og fordervelse. Jeg tviler på at det var mange andre i salen som hadde lest bøkene til Josefine Klougart og Harald Voetmann, men det hadde jeg, i hvert fall delvis. Boka til Voetmann klarte jeg ikke å lese ferdig, den var bare for drøy, men boka til Josefine Klougart hadde jeg på 2. plass i tippinga om hvem som skulle få Nordisk råds litteraturpris for 2011. Her er lenken til min side i samlesningsprosjektet. 

Alberte Clement Meldal ledet boksnakket, og hun var DYKTIG! 

Konsert med multitalentet Niillas Holmberg og Roope Mäenpää. Helt vidunderlig. Jeg har laget en egen bloggpost med lenke til musikken. Den kommer i morgen! Jeg er musikalsk forelsket!



Kommentarer

  1. Bokfestivaler er veldig inspirerende. Jeg holder foressten på å lese Aina Basso sin nyeste bok nå og er spent på hva du synes om den.

    SvarSlett
  2. Jeg likte Inn i elden godt. Hadde anmeldelse av den i Altaposten forrige fredag og ga den terningkast 5. Skal legge ut anmeldelsen når jeg bare får landet skikkelig etter fem innholdsrike dager. Gleder meg til å se hva du tenker om den!

    SvarSlett
  3. Det ser ut som dere hadde en finfin festival i Finnmark! Takk for referat!

    SvarSlett
  4. Takk for referatet. Jeg fikk med meg han Theorin her i Alta. Måtte fortelle historien om ørnen på kjøkkenet på jobb i dag :-)

    SvarSlett
  5. Den ørnehistorien er skikkelig god. Skal ta den en gang jeg også, men da med min onkel som ørnefangeren - det vil være i god Theorinstil!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…