Gå til hovedinnhold

Da var fem anmeldelser levert

Phuff, det er nesten så jeg tørker svetten. Lenge siden jeg leverte anmeldelser sist, men i løpet av noen uker kommer anmeldelsen av disse bøkene i Altaposten:

Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine
Fallvann av Mikael Niemi
Huset Dilberne av Fay Weldon
Faen ta skjebnen av John Green
Svindel og multelikør av Catharina Ingelman-Sundberg

Det er jo et under i grunn at man får lest noe som helst med huset fullt av katter og hunder, og spesielt denne her; Kleopatrius er veldig glad i å ligge på papir. Men fin er han.



Kommentarer

  1. Å så nusselig.:) Bra jobba ang anmeldelser.:)

    SvarSlett
  2. Anita : Nusselig og nusselig...han er en bølle på 6 kg. Og takk :-)

    SvarSlett
  3. Det var litt av en jobb! Vel prestert! Og så søtt bide av puse, da! :) Det er tydelig hvem som er sjefen i huset?

    SvarSlett
  4. Kreftboka skal jeg ALDRI lese, ikke engang om du mener den er 500% bedre enn Ravharen. Multilikør derimot står på lista, jeg hoppet over hundreåringen så det er på tide jeg leser om pensjonister igjen, innbiller meg den er litt som bingobanden.

    Niemi er jeg veldig veldig spent på og profetboka her jeg aldri hørt om. Nå har jeg selvfølgelig glemt hva den femte boka var, men pusen var nyyydelig og nå skal jeg gå tur med hunden. I bånd!
    Han straffes helt uten å vite det for at han igår sprang over isen på jakt etter nok en klovdyr og tvang meg til å tilbringe hele kvelden med å lese om elghunder og elgjakt - for å finne en løsning på dette instinktproblemet.

    (artigst: helt øverst i beskrivelsen av elghunden grå stod det. En elghund er ingen border collie. HAHAHA, det er nettopp det min variant er -)

    SvarSlett
  5. Det er ingen KREFT-bok sier vi jo, Ingalill! Hællan, da!

    - Gleder meg veldig til å lese hva du syns, Solgunn :)

    SvarSlett
  6. Ellikken,
    Jo, jeg har bestemt lest at det er trist og snikende - og da er det pr.def ei kreftbok.

    SvarSlett
  7. Bokofilia : Tja, med to katter og en innehund er maktbalansen ikke helt stabil :-)

    Ingalill og Elikken : Klart det er en kreftbok - men den suger jo ikke! Så dere har rett begge to, og jeg gleder meg til å poste anmeldelsen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…