Gå til hovedinnhold

Da var fem anmeldelser levert

Phuff, det er nesten så jeg tørker svetten. Lenge siden jeg leverte anmeldelser sist, men i løpet av noen uker kommer anmeldelsen av disse bøkene i Altaposten:

Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine
Fallvann av Mikael Niemi
Huset Dilberne av Fay Weldon
Faen ta skjebnen av John Green
Svindel og multelikør av Catharina Ingelman-Sundberg

Det er jo et under i grunn at man får lest noe som helst med huset fullt av katter og hunder, og spesielt denne her; Kleopatrius er veldig glad i å ligge på papir. Men fin er han.



Kommentarer

  1. Å så nusselig.:) Bra jobba ang anmeldelser.:)

    SvarSlett
  2. Anita : Nusselig og nusselig...han er en bølle på 6 kg. Og takk :-)

    SvarSlett
  3. Det var litt av en jobb! Vel prestert! Og så søtt bide av puse, da! :) Det er tydelig hvem som er sjefen i huset?

    SvarSlett
  4. Kreftboka skal jeg ALDRI lese, ikke engang om du mener den er 500% bedre enn Ravharen. Multilikør derimot står på lista, jeg hoppet over hundreåringen så det er på tide jeg leser om pensjonister igjen, innbiller meg den er litt som bingobanden.

    Niemi er jeg veldig veldig spent på og profetboka her jeg aldri hørt om. Nå har jeg selvfølgelig glemt hva den femte boka var, men pusen var nyyydelig og nå skal jeg gå tur med hunden. I bånd!
    Han straffes helt uten å vite det for at han igår sprang over isen på jakt etter nok en klovdyr og tvang meg til å tilbringe hele kvelden med å lese om elghunder og elgjakt - for å finne en løsning på dette instinktproblemet.

    (artigst: helt øverst i beskrivelsen av elghunden grå stod det. En elghund er ingen border collie. HAHAHA, det er nettopp det min variant er -)

    SvarSlett
  5. Det er ingen KREFT-bok sier vi jo, Ingalill! Hællan, da!

    - Gleder meg veldig til å lese hva du syns, Solgunn :)

    SvarSlett
  6. Ellikken,
    Jo, jeg har bestemt lest at det er trist og snikende - og da er det pr.def ei kreftbok.

    SvarSlett
  7. Bokofilia : Tja, med to katter og en innehund er maktbalansen ikke helt stabil :-)

    Ingalill og Elikken : Klart det er en kreftbok - men den suger jo ikke! Så dere har rett begge to, og jeg gleder meg til å poste anmeldelsen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …