Gå til hovedinnhold

Kristian Lundberg : Yarden : Flamme forlag, 123 sider





Viktig roman

I denne selvbiografiske romanen gjør Kristian Lundberg det kunststykket å fortelle en masse om levd liv på bare 123 sider. Og ikke hvilket som helst levd liv heller. Schizofren mor, mange søsken og en far som fornektet de fleste av barna sine. Faren tok en klassereise oppover. Han ble rik og mektig og skammet seg over hvor han kom fra. Mens mora ble sittende alene med barna, i hjem og leiligheter som stadig ble byttet ut, i en klassereise nedover.

Forfatteren forteller om hvordan han opplever å først ha klatret opp, blitt forfatter som har gitt ut 20 bøker, en skribent og en som har penger, til å bli en dagarbeider på kaia i Malmø.

Kristin Lundberg gjør noe viktig her. Han forteller DEN historien bare han kan fortelle. Og han deler noe viktig menneskelig med oss alle. Han har kjent på fornedrelsen og smerten og sorg, savn og bitterheten, og han har gått videre. Tross alt.

Noen gullkorn:

Den som snakker er den som skaper verden.” – side 33

Selv ble jeg igjen. Jeg kom meg ingen steder. Jeg så de andre dra og komme hjem igjen; så dem forvandres og bli til lyse skygger av framtidshåp. Jeg satt igjen.” – side 37

”Etter knapt seks måneder er jeg endelig blitt en av de andre. Jeg slipes ned; fuges sammen. Jeg vet når jeg skal tie, forstår når jeg skal snakke.” – side 73

En sterk bok, og på mange måter rikere og bedre enn det meste av selvbiografiske bøker jeg har lest. Den minnet meg mye om Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring. Mye blir sagt med få ord. Det er vel det som kan kalles stor kunst?

Kommentarer

  1. Dette var en spennende bok, som jeg godt kunne tenke meg å lese. Takk for fint tips!

    SvarSlett
  2. Ja, denne likte jeg også godt:

    http://knirk.no/2011/08/yarden-kristian-lundberg-2/

    Har du lest noe annet av han?

    SvarSlett
  3. Hei Knirk. Var inne og leste innlegget ditt, vi er visst helt enig.

    Nei - dette var mitt først møte men herr Lundberg, men tenkte jeg skulle lese oppfølgeren med tid og stunder.

    SvarSlett
  4. Jeg synes ikke den var like god. Spent på hva du tenker.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…