Gå til hovedinnhold

Kristian Lundberg : Yarden : Flamme forlag, 123 sider





Viktig roman

I denne selvbiografiske romanen gjør Kristian Lundberg det kunststykket å fortelle en masse om levd liv på bare 123 sider. Og ikke hvilket som helst levd liv heller. Schizofren mor, mange søsken og en far som fornektet de fleste av barna sine. Faren tok en klassereise oppover. Han ble rik og mektig og skammet seg over hvor han kom fra. Mens mora ble sittende alene med barna, i hjem og leiligheter som stadig ble byttet ut, i en klassereise nedover.

Forfatteren forteller om hvordan han opplever å først ha klatret opp, blitt forfatter som har gitt ut 20 bøker, en skribent og en som har penger, til å bli en dagarbeider på kaia i Malmø.

Kristin Lundberg gjør noe viktig her. Han forteller DEN historien bare han kan fortelle. Og han deler noe viktig menneskelig med oss alle. Han har kjent på fornedrelsen og smerten og sorg, savn og bitterheten, og han har gått videre. Tross alt.

Noen gullkorn:

”Den som snakker er den som skaper verden.” – side 33

”Selv ble jeg igjen. Jeg kom meg ingen steder. Jeg så de andre dra og komme hjem igjen; så dem forvandres og bli til lyse skygger av framtidshåp. Jeg satt igjen.” – side 37

”Etter knapt seks måneder er jeg endelig blitt en av de andre. Jeg slipes ned; fuges sammen. Jeg vet når jeg skal tie, forstår når jeg skal snakke.” – side 73

En sterk bok, og på mange måter rikere og bedre enn det meste av selvbiografiske bøker jeg har lest. Den minnet meg mye om Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring. Mye blir sagt med få ord. Det er vel det som kan kalles stor kunst?

Etiketter:

Kommentarer

  1. Tine28. februar 2013 kl. 07:28

    Dette var en spennende bok, som jeg godt kunne tenke meg å lese. Takk for fint tips!

    SvarSlett
  2. Solgunn28. februar 2013 kl. 13:00

    Tine : Værsågod :-)

    SvarSlett
  3. Knirk28. februar 2013 kl. 20:53

    Ja, denne likte jeg også godt:

    http://knirk.no/2011/08/yarden-kristian-lundberg-2/

    Har du lest noe annet av han?

    SvarSlett
  4. Solgunn28. februar 2013 kl. 22:07

    Hei Knirk. Var inne og leste innlegget ditt, vi er visst helt enig.

    Nei - dette var mitt først møte men herr Lundberg, men tenkte jeg skulle lese oppfølgeren med tid og stunder.

    SvarSlett
  5. Knirk1. mars 2013 kl. 15:36

    Jeg synes ikke den var like god. Spent på hva du tenker.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer