Viktig roman
I denne selvbiografiske romanen gjør Kristian Lundberg det
kunststykket å fortelle en masse om levd liv på bare 123 sider. Og ikke hvilket
som helst levd liv heller. Schizofren mor, mange søsken og en far som fornektet de fleste av barna sine. Faren tok en
klassereise oppover. Han ble rik og mektig og skammet seg over hvor han kom
fra. Mens mora ble sittende alene med barna, i hjem og leiligheter som stadig
ble byttet ut, i en klassereise nedover.
Forfatteren forteller om hvordan han opplever å først ha
klatret opp, blitt forfatter som har gitt ut 20 bøker, en
skribent og en som har penger, til å bli en dagarbeider på kaia i Malmø.
Kristin Lundberg gjør noe viktig her. Han forteller DEN
historien bare han kan fortelle. Og han deler noe viktig menneskelig med oss
alle. Han har kjent på fornedrelsen og smerten og sorg, savn og bitterheten, og
han har gått videre. Tross alt.
Noen gullkorn:
”Den som snakker er den som skaper verden.” – side 33
”Selv ble jeg igjen. Jeg kom meg ingen steder. Jeg så de
andre dra og komme hjem igjen; så dem forvandres og bli til lyse skygger av
framtidshåp. Jeg satt igjen.” – side 37
”Etter knapt seks måneder er jeg endelig blitt en av de
andre. Jeg slipes ned; fuges sammen. Jeg vet når jeg skal tie, forstår når jeg
skal snakke.” – side 73
En sterk bok, og på mange måter rikere og bedre enn det meste av selvbiografiske bøker jeg har lest. Den minnet meg mye om Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring. Mye blir sagt med få ord. Det er vel det som kan kalles stor
kunst?
Dette var en spennende bok, som jeg godt kunne tenke meg å lese. Takk for fint tips!
SvarSlettTine : Værsågod :-)
SvarSlettJa, denne likte jeg også godt:
SvarSletthttp://knirk.no/2011/08/yarden-kristian-lundberg-2/
Har du lest noe annet av han?
Hei Knirk. Var inne og leste innlegget ditt, vi er visst helt enig.
SvarSlettNei - dette var mitt først møte men herr Lundberg, men tenkte jeg skulle lese oppfølgeren med tid og stunder.
Jeg synes ikke den var like god. Spent på hva du tenker.
SvarSlett