Mona Høvring : Venterommet i Atlanteren

Mona Høvring : Venterommet i Atlanteren – Oktober, 118 sider

En stor liten overraskelse - Publisert i Altaposten tirsdag 19. februar 2013

Allerede ved de første setningene skjønte jeg at dette kom til å bli en ”krølle tærne i fryd bok”!

”Tanta mi blei begravd på en mandag. Jeg var full og mismodig, men min sjabre tilstand skyldtes verken sorg eller savn, for den døde hadde aldri stått meg særlig nær, dessuten rakk hun å passere åtti før hun ga seg, man kan jo ikke forlange å leve evig heller.

Jeg hadde drukket en del før jeg dro til kirka, jeg skulle tross alt møte slekta, med alt hva det innebærer av besvær og engstelser……….)”

Hovedpersonen er 25 år gamle Olivia. Hun jobber på et smelteverk, en jobb hun liker, men som gjør henne syk. Hun er trøtt, hun føler seg skitten og hun drømmer om vann. Lindringen kommer ofte i form av å vaske hender, men det beste er å ta seg et skikkelig bad.

Historien starter i kirka med begravelsen av den døde tanta, og etter jordfestelsen drar familien til et hotell for å ha minnesamvær. Olivia føler seg dårlig og går på toalettet der hun blir sittende i en bås etter å ha kastet opp. En kvinne Olivia ikke kjenner kikker under avlukket og spør om hun trenger hjelp. Slik kommer Belinda, eller Bé som hun foretrekker å bli kalt, inn i romanen. Det oppstår en kontakt mellom Bé og Olivia, og dette første møtet på dametoalettet blir starten på et spesielt forhold.

Olivia er ikke akkurat bortskjemt med at noen tar vare på henne.

”Mora mi var ikke interessert i nære familierelasjoner, og heller ikke barn. Opp gjennom åra fikk jeg gå en god del på sjølstyr, mens hun var opptatt med sitt.”

Betegnende for forholdet til mora er dette eksemplet fra når Olivia ser på neglelakken sin:

”Kvaliteten var kjip, den var tynn i konsistensen, men fargen var uimotståelig, mora mi syntes den var horribel, det var et godt kjøp.”

Olivia arver et hus i Reykjavik etter tanta, og hun ønsker å ha med seg Bè over Atlanteren. Om Bé ble med – ja, det får du vite hvis du leser boka!

Å lese denne lille store romanen var som å lese 118 sider med poesi. Og likevel er dette en roman som rommer mer enn monstrøse verk på hundrevis av sider. Hvert ord, hvert tegn virker gjennomtenkt og jeg kunne ha tatt hver eneste setning frem, viftet med den og sagt: ”Se så fin den er”!

Venterommet i Atlanteren er nominert til Ungdommens kritikerpris 2012/ 2013 og er Høvrings andre roman.

Terningkast 5

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere, men der begge kjønn er representert.
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne.
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Les mer

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!

Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Les mer

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018

Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga.
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen