Gå til hovedinnhold

Berit Bongo presenterte doktorgraden sin på Alta bibliotek


Torsdag 7. februar, dagen etter samefolkets dag hadde Alta bibliotek besøk av Berit Bongo. Og mange ville høre på hva hun hadde funnet ut, så mange at amfiet som brukes til opplesninger, litterære lunsjer, bokprat og nå også doktorgradpresentasjoner ble for lite. Men vi hadde ikke noe annet, og noen som kom for sent måtte finne seg i å sitte på yttersiden av amfiet. Om de hørte så mye der, det vites ikke.




“Samer snakker ikke om helse og sykdom – Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur”

Kort sammendrag av avhandlingen:

Avhandlingen er en undersøkelse i samisk kultur, basert på intervju med 21 samisktalende samer i Finnmark. Det er en utforskende studie som belyser en samisk forståelse når det gjelder helse og sykdom. Det tas ikke sikte på å generalisere funnene til alle samer. Metodologisk bygger avhandlingen på filosofisk hermeneutikk og urfolksmetodologi. Et bevisst forhold til tradisjonen (samisk: àrbevierru) står sentralt i begge retningene. Urfolksmetodologi tilstreber en forskning på urfolks egne premisser, og tar i bruk urfolks dagligbegreper som analytiske begreper. Det er også gjort i denne avhandlingen. Det hermeneutiske begrepet forståelseshorisont omfatter de ulike forståelser og verdier som blir synlige fra en situasjon.
Alle deltakerne i studien uttrykker at samer snakker ikke om helse og sykdom. Det er hovedfunnet i avhandlingen. En nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt. Omsorg ytes av de nærmeste, uten at hjelp blir bedt om eller tilbudt direkte. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon, som verner om egne og andres følelser og styrke. Å snakke åpent om sykdommer betraktes som upassende, og diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende. Samiske begreper som beskriver tilstander blir oppfattet som mildere. Psykiske forstyrrelser kan bli oppfattet som at noen har satt vondt på vedkommende. Disse funnene kan forståes innenfor en horisont der menneskene på ulike måter bør innstille seg på å godta det livet bringer med seg.  En kan ikke kontrollere fremtiden, og denne grensen skal heller ikke overskrides med ord. Ved å la være å snakke om helse og sykdom unngår en å forstyrre denne ordenen.
Avhandlingen viser hvordan ulike forståelser er kilde til samhandlingsproblemer mellom samiske pasienter og det offentlige norske helsevesenet. Samisk helsepersonell må bevege seg mellom to verdener, og det understrekes at samiske forståelser må bli skriftliggjort og tatt inn i utdanningene. Ved at den samiske forståelseshorisonten åpnes mer også for ikke-samisk helsepersonell, vil mulighetene for spørsmål og dialog styrkes. 

Teksten i kursiv har jeg klippet ut fra Universitetet i Tromsø sine sider, og lenken dit finner du her.

Kommentarer

  1. Det er så mye som foregår i Alta, Solgunn. Dette måtte være veldig interessant. Hadde vært interessant å høre om hvor forskjellig disse funnene er sammenlignet med den etnisk norske befolkningen og med andre urbefolkninger eller grupper.

    SvarSlett
  2. Ja, jeg vet ikke om det er gjennomført en lignende undersøkelse på andre befolkningsgrupper. Samme spørsmålet ble stilt i salen etter foredraget, så du er virkelig inne på noe vesentlig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…