Gå til hovedinnhold

Patrick Rothfuss : Vindens navn, Bazar, 877 sider



Kvalitetsfantasy - Publisert i Altaposten 1. februar 2013

Patrick Rothfuss har hatt enorm suksess med første del av kongedrepertrilogien. Boka ble utgitt i USA i 2007 og den har fått en mengde litterære priser. Bok to; The Wise Man´s Fear kom ut i USA i  mars 2012, og jeg håper det norske forlaget allerede har satt noen på oversetterjobben, for jeg vil lese mer om Kvothe som presenterer seg slik:

”Jeg har stjålet prinsesser tilbake fra sovende konger i gravhauger. Jeg brente ned byen Trebon. Jeg har tilbrakt natten med Felurian og sluppet unna med både forstanden og livet i behold. Jeg ble utvist fra Universitetet da jeg var yngre enn de fleste er når de blir tatt opp. Jeg ferdes på veier i måneskinn som andre frykter å snakke om i dagslys. Jeg har snakket med guder, elsket kvinner og skrevet sanger som får trubadurene til å gråte.”

Kvothe er vår helt! Han eier et vertshus i en liten landsby. Ingen av stamgjestene vet at den slitne mannen som hver kveld står bak bardisken er den legendariske Kvothe, kongedreperen.

Grusomme ting skjer, og det mumles om blå flammer og snart skjønner leseren at man er kommet inn i et helt nytt univers. Et univers der grusomme chandalier, demoner og sabbe-menn lever i minner og fortellinger, men skapningene har vært borte så lenge at bare de som er erklært gale tør å snakke høyt om dem.

En kveld kommer en kronikør inn på vertshuset, og motvillig begynner Kvothe å fortelle sin historie. Den handler om hans kamp mot fattigdom, kampen for å komme inn på Universitetet og konfliktene med medelever og lærere. Og selvfølgelig, hans jakt og lengsel etter den vakreste skapning av dem alle, den underskjønne Denna.

Selv om Rothfuss har bygd opp en helt ny verden bruker han kjente elementer fra fantasysjangeren, og spesielt intrigen mellom Kvothes største fiende på universitetet, Ambros, minnet meg om uvennskapet mellom Harry Potter og Draco Malfang. Det er ødeleggelser, baksnakking og venner som samles bak hver sine helter. Den foreldreløse og fattige Kvothe må kjempe mot den rike og bortskjemte Amros.

Selv om boka er på nesten 900 sider føltes den ikke for lang. Jeg vil vite enda mer om Kvothe og om Denna og så vil jeg ha flere historier. For i hovedhistorien flyter det en jevn strøm av sagn, viser og historier som ofte viser seg å være sanne. Og følger man med på historiene så vet man hvordan Kvothe skal vinne de kampene han må gjennom.

Dette er en bok som vante fantasylesere vil elske, og er du skeptisk til sjangeren kan Vindens navn være en fin døråpner.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne hører jeg stadig godord om. Men den er jo så tykk...

    SvarSlett
  2. Men det er bare fint, for da får forfatteren tid til å skape et helt nytt univers med artige ord og magisk stemning.

    SvarSlett
  3. Altså, alle som jeg kjenner som har peiling sier at denne er så god. Jeg leste femti sider og synes den virka kjedelig. Men så er det altså ALLE, alle jeg stoler på - ALLE sier at jeg må gi den en sjanse til. Så jeg er veldig på gli der altså.

    SvarSlett
  4. Ja, altså da har du noe å glede deg til - for boka er jo bra, og du må bare ha TID til å lese den, for først da kan du KOSE deg med den.

    SvarSlett
  5. Kjenner alle mine fordommer våkner ved 900 sider, dog ikke så mye som i gamle dager, før lydbok og kindle -)
    Noterer meg tittelen og har den klar til jeg trenger fantasy.
    (Denne Kvothe høres dog svært betagende ut)

    SvarSlett
  6. Jeg blir alltid så glad når andre liker en bok jeg selv har vært veldig begeistret for. Selv lyttet jeg til denne på lydbok(engelsk). Og jeg begynte på bok #2 for en god stund siden, dessverre er jeg ikke helt dus med den, men jeg lever i håpet om at den den tar seg opp(eller i det minste at siste boken viser seg å være av gjort av gull).

    Digger forresten språket til Rothfuss.

    SvarSlett
  7. Ingalill: Kvothe er veldig sliten....men har har nok vært veldig betagende :-)

    Mari: Det er noe rart med bok to i trilogier, de har en tendens til å skuffe, og nå kjente jeg at jeg ble ørlite granne skuffet, for jeg gleder meg jo likevel til toeren, men litt mindre.

    SvarSlett
  8. Det er jo slettes ikke sikkert at du vil være enig med meg, men kanskje er det greit å ha litt lavere forventninger. Som du sier er det jo ikke uvanlig at bok to mangler det lille ekstra den første boken i en trilogi leverte.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …