Gå til hovedinnhold

En liten skatt av en Flammesingel


Joe Brainard : Liv og død - 21 sider med tekst

Det er så fint med overraskelser. I dag fikk jeg en gledelig en. Og det var denne lille flammesingelen. Boka kom like før jul i posten. Den ble puttet sammen med de andre singlene, de jeg skal lese EN VAKKER dag. I dag er jo en vakker dag, så jeg ble fristet til å ta den frem. Og så ble jeg så glad. For jeg har aldri hørt om Joe Brainard, og så kjente jeg at jeg likte han så godt. 

Joe Brainard ble født i Salem, Arkansas i 1941. Han døde i 1994. Av Aids. Joe Brainard var kunstner i hele sin sjel og hele sitt vesen. Han var produktiv i ulike sjangre - han malte, sydde kostymer, skrev dikt, lagde kollasjer og masse annet. Han ga vekk alt han hadde av penger, ville aldri låne bort en doller,  men vennene hans fikk alt han eide. Terje Thorsen har skrevet forordet til den lille diktsamlinga Liv og død, som forøvring er nydelig oversatt av Nils-Øivind Haagensen.

Terje Thorsen skriver : Joe Brainard turte det som så mange poeter frykter: å være banal, men ikke bare banal, på den andre vektskåla lå åpenbaringene. 



Frykt

Et god liv bør ikke inneholde frykt.

Når dét er sagt, det er dumt å late som om du ikke er redd for det du er redd for.

Det er ikke lurt å undertrykke frykt.

Det beste løsningen er å overgi seg til frykten, for så å overvinne den.

Du forstår ingenting på lang avstand. Og ingenting, det sier seg selv, er forstått før det er forstått. 

Det er først når du ikke frykter løva, men frykten for å frykte den, at frykten kan overvinnes.

Jeg er helt håpløs på disse tinga.


Joe Brainard


Etiketter:

Kommentarer

  1. astridterese25. april 2013 kl. 17:09

    Det var et dikt med mye mening, gode tanker og en forståelse av selve frykten. Det var fint!

    SvarSlett
  2. Solgunn26. april 2013 kl. 11:15

    astridterese : Ja, det kan se ut som om Joe visste hva han diktet om :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer