Gå til hovedinnhold

Er Hadsji Murat verdens beste bok?





Lev Tolstoj : Hadsji Murat - 199 sider. Jeg har lest 1929- utgaven, utgitt av Nasjonalforlaget.

Lev Tolstoj har vært min store litterære helt i over tjue år. Den første boka jeg leste var Anna Karenina. Deretter leste jeg Krig og Fred, så Kosakkene. Og så leste jeg Hadsji Murat. For en generasjon siden altså. Etter hvert har jeg lest Tolstoj på russisk – jeg studerte russisk for å kunne gjøre det, og selv om det er 10 år siden jeg avsluttet Anna Karenina på russisk, er det fremdeles noe jeg er rimelig stolt av.
Ja ljublu russki jisik.



På Alta bibliotek har vi lesesirkel, og førstkommende torsdag skal vi ta for oss to russiske bøker; Hadsji Murat og Et bukk for far av Boris Sergin.
Jeg er spent, og gleder meg til å høre hva de andre deltakerne synes om Tolstojs siste roman, en roman som kom ut etter hans død, og som Harold Bloom, amerikansk litteraturprofessor og kritiker mener er den beste romanen som noen gang er skrevet,  i hvert fall den beste romanen han noen gang har lest. Store ord , men oppriktig ment, og Harold Bloom er en stor fan av Lev Tolstoj, og trekker spesielt frem Hadsji Murat i Vestens litterære kanon.

Hadsji Murat handler om ære, makt, drap, russere, tsjetsjenere, kosakker og religion slik samfunnet var i Russland og i Tsjetsjenia rundt 1850. Og som jeg skal vise, er det ikke alltid den helt store forskjellen mellom da og nå.

Her er fra når Hadsji Murats største fiende, Sjamyl kommer hjem etter et raid.

«Henimot middagstid kom Sjamyl, i følge med en del murider som boltret sine hester omkring ham og skjøt sine geværer og pistoler av i luften mens de ropte: La illach il Allah, til Vedeno. Hele byens befolkning var stimlet sammen i gatene for å ta imot sin hersker. Mange avfyrte sine geværer og sine pistoler som tegn på seiersglede» .

Altså ikke helt ulikt slik det blir feiret i enkelte land i dag også.

Russerne vil ha Tsjetsjenia, og der hersker Sjamyl. Hadsji Murat har vært nestkommanderene hos Sjamyl, en nestkommanderende som alltid har hatt lykken og hellet med seg, men som på grunn av et stort svik hos Sjamyl tilbyr russerne sin hjelp. Men kan russerne stole på denne muslimske mannen? Denne krigeren som alltid har trofaste tjenere rundt seg, tjenere som er bevæpnet til tennene?
Sjamyl har tatt Hadsji Murats familie som gisler, og Hadsji Murat som har tatt kontakt med russerne for å få hjelp til å løslate familien; hans to koner, hans døtre, hans favorittsønn og hans mor – leser opp dette diktet som moren hans har skrevet:

Din skarpe dolk har gjennomboret mitt hvite bryst.
Men jeg har lagt mitt solskinnsbarn, min lille gutt, inn til såret og vætet han med mitt hete blod.
Og såret grodde igjen uten at vi brukte lægende urter og gress.
Jeg fryktet ikke for døden.
Og det skal heller ikke min gutt gjøre.
Han skal bli en tapper dsjigitt.

Moren til Hadsji Murat måtte amme klanlederens barn, noe som førte til at hennes egen sønn døde. Da hun fødte Hadsji Murat nektet hun å amme andre barn enn ham, da ble mannen hennes, altså faren til Hadsji Murat så rasende på henne at han angrep henne med kniv.

Å lese utgaven fra 1929 gir en ekstra dimensjon til lesningen:

Men da det var nogen som hadde belurt oss, besluttet vi oss til ikke å vente lenger, men utføre vår plan næste gang det skulde holdes fest i moskèen.

Å –hvor glad jeg blir når jeg leser Tolstoj. Og spesielt slike gamle utgaver, det er jo ikke ofte man leser om noen som blir belurt? Eller dikt fra 1850 laget av en mor fra fjellfolket som nektet å amme kanenes barn, og måtte betale for det med sitt blod?                                        

Selv om Hadsji Murat er fiksjon, så er boka basert på virkelige hendelser og virkelige mennesker - og etter å ha lest hva både Harold Bloom skriver i Vestens litterære kanon og hva Geir Kjetsaa skriver i den utmerkede Lev Tolstoj biografien så ser det ut som om Tolstoj har skrevet svært tett opp til levd liv. Hadsji Murat har endel av den samme tematikken som Kosakkene, og Kosakkene er en bok jeg veldig snart skal lese om igjen - mer info om den boka kommer da. Stay tunes....


                                                              

Kommentarer

  1. Kjenner jo at stempelet verdens beste vekker nysgjerrigheten, men likevel er det noe med Tolstoj som ikke får meg til å renne over av begeistring. Kanskje er det bare at terskelen for å starte er for høy og jeg alt for trøtt. Har også kun lest AnnaK, men våkner jeg til liv utpå sommeren skal jeg slenge meg med på lesesirkel Krig&Fred.
    Kanskje.

    (harold bloom er jeg hjernevasket til å ikke like, han var ofte den stygge ulven å diverse kvinnelitteratur forelesninger og pensum. Den litterære kanonen og alle mennene -)

    SvarSlett
  2. Verdens beste bok er en overskrift som selvsagt får meg til å komme ilende. Jeg bør nok fullføre Anna Karenina før jeg legger i vei med verdens beste bok.

    Sitatene du her har sakset ut og uttalen om at du blir så glad av å lese Tolstoj står i ganske stor kontrast til hverandre syntes jeg ;) He he he.

    Totalt utenfor min komfortsone, men jeg glimter nå til nå og da ved å stikke en tå bort i det "ukjente".

    SvarSlett
  3. Fantastisk! Lærte du deg russisk for å lese den på originalspråket? Jeg kan dessverre ikke si noe om verdens beste bok, er redd jeg blir skuffet. Har ikke gitt meg i kast med Anna Karenina, filmen ble for lang, så da blir vel boken det også :)

    SvarSlett
  4. Ingalill : Tolstoj er best :-) Harold Bloom er jo ganske omdiskutert, men når han snakker om Tolstoj med ekte kjærlighet så digger jeg fyren - for det i hvert fall.

    Krig og fred syns jeg du skal lese - abosolutt, lite hunder der da :-), men en del hester og enormt masse krigsscenenr, selv om den norske oversettelsen vanligvis har fjerna hundrevis av kampscener.

    Mari: Jajaja, så var ikke sitatene de beste :-) Men boka er jo sånn. Jeg syns ikke at Hadsji Murat er verdens beste bok - men jeg elsker Tolstoj, og den måten han skriver på.

    Tine : Ja, jeg studerte russisk på høgskolen i FInnmark, og min hovedmotivasjon var å lese Tolstoj på orginalspråket.

    SvarSlett
  5. Jeg er imponert! Jeg har lest Anna Karenina men er nok ikke like solgt som deg, men Hadsji Murat fascinerte meg. Kanskje jeg må prøve enda en Tolstoj og ikke gi opp så fort?
    Jeg noterer den hvert fall ned og takker for fint tips!

    SvarSlett
  6. Kan du russisk, du dyktige menneske! Jeg er dypt imponert, og gjett om jeg skal lese denne. :-D

    SvarSlett
  7. astridterese: Vi snakket om Hadsji Murat i dag på lesesirkel, og det er en bok som setter spor. Enkel i språket, men likevel rik - så anbefales absolutt :-)

    Mette: Jeg rødmer her :-) Joda jeg kan russisk - ikke så mye som før, men klarer å stolpre frem noen fraser og gjøre meg sånn passelig forstått :-) Du kommer sikkert til å like Hadsji Murat - det tror jeg :-)

    SvarSlett
  8. Eg har endå til gode å lese denne, men eg må bare seie at eg er djupt imponert over at du har lese Anna Karenina på russisk. Eg har lese ho på norsk, men det er neppe det same.

    SvarSlett
  9. Hei Bjørg: Ja, liker å fortelle at jeg har lest Anna K på originalspråket, høster litt anerkjennelse da :-) Hadsji Murat er en fin liten bok - og like aktuell i dag som i 1860 - i hvert fall på noen områder.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på