Solgunn sitt

Jeg leser gjennom gamle Magasinet for tiden, og i dag fant jeg en artikkel - Bokettersynet, skrevet av Inger Merete Hobbelstad og utgitt 22. november 2014. Det er Tor Åge Bringsværd som har hatt besøk av Inger Merete og jeg er så begeistret for denne fine forfatteren at jeg selvsagt slukte hele bokettersynet.  Dette er to av mine favorittsitater fra teksten som fremdeles er å finne på Dagbladet+.  " Jeg lærte meg å lese engelsk gjennom science fiction-romanene jeg kjøpte på Narvesen. Omslagene så så fristende ut, men de første tror jeg mest jeg diktet selv, så lite forsto jeg." " Når det gjelder pennene som beskriver tida han selv har levd, og landet han kjenner best, avfeier Bringsværd dem med et lett fnys. - Jeg gidder ikke lese om tredveåringers samlivs-problemer. Samtidslitteraturen er drit kjedelig. Det er sjenerende at så få bøker tar opp de store utfordringene i tida. Vitenskapskritikk finnes bare i science fiction-sjangeren." Etter at jeg begynte...

Deler en pressemeldig fra Foreningen !Les. Foreningen gjør et fantastisk arbeid for å spre og opprettholde leseglede for norske ungdommer.  Norsk ungdom tar helt av Elever på ungdomsskoler over hele landet har lest og vurdert alle årets norske ungdomsbøker. Til sammen har de skrevet over 1200 anmeldelser til Uprisen. Det er ny rekord. 
Uprisen-årets ungdomsbok sprenger grenser. Hvert år leser og skriver ungdommer over hele landet anmeldelser av årets norske ungdomsbøker på uprisen.no. Målet er å kåre den beste norske ungdomsboka for inneværende år. Og i år har norsk ungdom virkelig tatt av. Antall anmeldelser som er kommet inn er doblet fra i fjor. Det har blitt skrevet og publisert i overkant av hele 1200 anmeldelser. 
Det er et stort spekter av bøker som har blitt anmeldt på uprisen.no. Store navn som Arne Svingen og Siri Pettersen står side om side med debutanter og mer ukjente navn som Camilla Otterlei og Johan B. Mjønes. Hvem blir nominert til U...

Publisert i Altaposten 16. desember 2014 Aggresjon, sjalusi og rå sex i nord Kjærestene Sara og Eli kjører fra Oslo til en ikke navngitt bygd i Finnmark. Bildene som skapes hos meg sier at det er Porsangerfjorden, men kanskje vil bildene som skapes hos deg føre deg til en annen fjord i fylket vårt. Elis onkel er nylig død, og jentene skal bo i huset hans. Eli skal overta onkelens plass på en sjark, mens Sara skal ta bilder og dokumentere livet nordpå. Tidlig i fortellingen blir det klart at noe er alvorlig galt i relasjonen mellom Eli og Sara. Sara blir kvalm av Eli, hun vil ikke ta i henne hvis hun ikke er helt ren, og hun sier ofte stygge ting til henne. Eli tar imot, hun unnskylder seg og tiner opp kun når Sara lar henne slippe løs. ”Og da ser jeg det i ansiktet hennes igjen. Denne blandingen av forakt og forundring. Hvor stor glipe det er mellom hva hun forelsket seg i, og hvem hun har framfor seg. Mellom den hun var da vi ble kjent, og den hun ...

Jeg leser bøker som er nominert til Ungdommens kritikerpris 2014/2015. I Birger Emanuelsens bok Fra jorden roper blodet fant jeg denne fine metaforen: Høsten trakk sommeren innover ripa.  NYDELIG!

Publisert i Altaposten 28. november 2014 Drøy samfunnssatire Magne Hovden og Tommy Wirkola burde virkelig slått sine pjalter sammen. Så for alle dere som liker filmer som sistnevnte har laget – her er boka for dere. Boka er delt inn i korte kapitler, med innslag av facebookmeldinger, epostmeldinger, avisartikler og diverse annet som kan brukes til å få klarhet i hva som egentlig skjedde da Vardø ble invadert 21. mai 2012. Hærfører var Kjell Jukola, en mann som ønsket å bli historisk. Men hvordan bli historisk i Norge i 2012? Jukola hadde en plan, han skulle innvadere Vardø og bli hersker over øya. Til   denne militære operasjonen trengte han en hær og den fant han på ulike plasser, fortrinnsvis på NAV Vadsø og gjennom en facebookgruppe. Det er kanskje ikke noen stor overraskelse at det ikke akkurat var de skarpeste knivene i skuffen som ble rekruttert. Men leser du romanen har du mulighet til å bli kjent med den kvinnelige r...

Hakkespettene fra Sommerfest/Hammerfest snakker finnmarksdialekt i årets julehefte fra Donald og det er jeg som har hatt det morsomme oppdraget med å oversette fra bokmål til finnmarksdialekt. Jeg fikk kort tidsfrist, kun en dag - så det ble en hektisk dag med oversetting. Heftet kom ut for noen dager siden, men det er allerede utsolgt i Finnmark, og mange aviser har laget sak om dette. Jeg fikk noen henvendelser fra media, men akkurat den dagen denne nyheten var het, var jeg ganske utilgjengelig og ble flydd frem og tilbake mellom Tromsø/Hammerfest/Alta i ambulansefly, og observerte bare på mellomlandingene at det var mange ubesvarte anrop på telefonen min. Så da måtte alle bare klare seg uten å få snakket med den lokale oversetteren.

I dag ble nominasjonene til Ungdommens kritikerpris 2014/2015 klare og her er de nominerte: Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv (Oktober)
 Jon Fosse: Kveldsvævd (Samlaget)
 Amalie Kasin Lerstang: Europa (Cappelen Damm)
 Terje Holtet Larsen: Kjærlighet mellom intelligente menn (Oktober)
 Kjersti Wøien Håland: Dommedøgn (Flamme)
 Birger Emanuelsen: Fra jorden roper blodet (Tiden)
 Lars Petter Sveen: Guds barn (Aschehoug)
 Nils Christian Moe-Repstad: 19 forgiftninger (Flamme) Jeg skal være kritikerfadder for Samisk vgs, Karasjok, 2. kl. Studiespesialisering og det gleder jeg meg til. For to år siden var jeg kritikerfadder for en klasse i Honningsvåg, og det var spennende og lærerikt . Vil du lese mer om Ungdommens kritikerpris kan du besøke hjemmesiden til Foreningen !Les. 

Publisert i Altaposten 27, oktober 2014 Ungdomsroman fra Finnmark Siri Broch Johansen er en samisk forfatter, dramatiker og sanger fra Tana kommune i Finnmark. Hun skrev ungdomsromanen Saras dagbok i 2010 og for den fikk hun Nordisk Sameråds litteraturpris i 2011. Broch Johansen har en variert litterær produksjon bak seg og er for tiden aktuell med teaterstykket Til venstre i Hetta. Det er femten år gamle Josef som er hovedperson og som har fortellerstemmen i årets utgivelse. Josef har to bestekompiser, Per og Oskar og han er forelsket i Márjá. Det handler om vennskap mellom gutter, den første store kjærligheten, og om å vokse opp i Finnmark med en drøm om å bli best. Når forbildet heter Petter Northug er ambisjonene klare, men valg må tas og noen valg er viktigere enn andre. Dette er en ungdomsbok med et enkelt språk. Det positive med det er at det gir god flyt i teksten. Det negative er at romanen fremstår som spinkel og uten motstand.  Forfatte...

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Publisert i Altaposten 7. oktober 2014 Oppvekst i et gruvesamfunn Kristin Maridal er journalist i Sunnmørsposten.  Love deg aldri er hennes debutroman. Historien er fortalt med en allvitende fortellerstemme, men det er Karen som er hovedperson. Hun er fem år gammel første gang vi møter henne, og hun vokser opp i den lille gruvebygda Raudsand i Møre og Romsdal. Det er gruva som gir arbeidsplasser, lønn og trygghet for de fleste innbyggerne, men det er også gruva som gjør at ungene og mødrene går på ank. Når blir neste ulykke i gruva og hvem blir rammet da? I Love deg aldri blir vi kjent med en familie med tre jenter; storesøster Britt, mellomsøster Karen og lillesøster Rikke. Store deler av romanen handler om relasjonene mellom søstrene. Relasjoner som forandrer seg etter hvert som de vokser opp. Det er en klassereise som beskrives, og samtidig et forsvarsskrift over å flytte fra familie, om å ønske seg noe mer enn hva som tilbys i ei lita bygd. Romanen ...

Jeg hadde ingen andre forventninger enn at jeg ville bli underholdt når jeg startet på denne boka – og når boka var ferdig lest har jeg lyst at alle skal lese den fordi den var så god! I Pusteproblemer møter vi Hedda. Hun bor i en blokkleilighet i Oslo og etter å ha lest de første sidene tror man at Hedda bor alene, at hun er smekker, vakker og forfengelig. Vi får også vite at hun er lærer på en skole, og at hun liker å holde seg i form – hun sykler til jobb og nyter beundrende blikk fra menn som kjører forbi. Men Hedda er rotete og hun har ikke helt kontroll på livet sitt. Det er første skoledag etter ferien, og hun er for sen. Hun møter en nabo som spør om verda er god mot henne og hun blir satt ut av det. Hun tenker at han flørter, og hun tenker at han ser sliten ut. Hun reagerer på unger som klatrer i porten og Hedda tenker at hvis man har unger så bør man ikke bo i en storby. De første sidene gir mange frempek – men det avslører likevel ikke hva som skjer fremover, ...

Publisert i Altaposten 29. september 2014 Spennende tidsbilder i en uforløst historie Romanen starter med en begravelse. Vi får ikke vite hvem den døde er, annet enn at det ikke har vært en slik begravelse innenfor bymurene før. Seks måneder før den innledende hendelsen banker den 18 år gamle Nella Oortman på døra til et av de fineste husene i Amsterdam. Året er 1686, og Nella har noen uker tidligere giftet seg med eieren av huset, handelsmannen Johannes Brandt. Nå er hun kommet til storbyen for å leve sammen med sin mann. Nella har forventet en varm velkomst, men hun blir møtt av en sint og irritabel kvinne som viser seg å være søsteren til Johannes. Det er også to tjenere i huset, to tjenere som har nære relasjoner til herskapet. Et miniatyrhjem Nella kjente ikke Johannes før hun giftet seg, men hun er fast bestemt på å skape et godt liv sammen med ham, og hun gleder seg til å bli mor. Det er kvinnens mål med livet. Dessverre ser det ut som om Johannes ik...

Nazismen kommer I denne tredje boka om brødrene Lauritzen fra Osterøy veksler handlingen mellom Berlin og Sverige. I lange sekvenser er det så kjedelig å høre på at jeg måtte trykke gjenta – gjenta – gjenta for å få med meg hva oppleseren sa. Det handler om oppbyggingen av nazismen, om vanskelige familieforhold, om å støtte hverandre og så handler det om penger og makt. Selvfølgelig. Tomas Bolme leser og det gjør han helt greit. Jeg tenkte ikke over at språket var svensk.  Jeg bruker ikke tid på å skrive mer om selve boka, men jeg fikk lyst til dele et dikt med dere. Dette diktet leste jeg på barneskolen, i femte klasse. Da sto det ukjent forfatter under diktet, og jeg lærte meg det slik at jeg kunne gjenfortelle det i alle sammenhenger og sammenkomster der det var på sin plass med et slikt dikt. Her er det: Sprinterne Niggeren Owens sprinter germanerne stuper sprengt. Det blonde stadion undres, og Føreren mørkner strengt. Men tenkt da med trøst på al...

Jeg har flyttet til Oslo og det kan virke som om blogginga mi lider på grunn av det. Nå skal jeg se om jeg klarer å kreere en oppsummering av hva jeg har lest siden sist. Divergent av Veronica Roth: Pensumbok på Barnebokinstituttet. Jeg hadde nok ikke lest den hvis den ikke var pensum. Det er en dystopisk bok med den unge jente Beatrice som hovedkarakter. Handlingen er lagt til Chicago en gang i fremtiden, og menneskene er delt inn i fem fraksjoner. Innbyggerne må gjennom en test som bestemmer hvor de passer inn og de fleste glir rett inn i en fraksjon. Men selvfølgelig gjør ikke Beatrice det. Under testen løser hun oppgavene på en slik måte at det blir klart at hun er en divergent – en som kan tilpasse seg. Å være en divergent er uønsket, og hvis de som sitter med makta får vite at det finnes et divergent vil de prøve å drepe henne. Beatrice bestemmer seg for å forlate fraksjonen foreldrene er i, og dermed også den fraksjonen hun er oppvokst i. Divergent er dyster, voldel...

Jeg leste den første boka om Cormoran Strike, og likte den sånn passelig godt. Godt nok til å ville høre bok to i alle fall. Cormoran får besøk på kontoret av en anonym og sliten kvinne i femtiårene. Hun har ikke penger, men regner med at mannens litterære agent vil betale for Cormorans arbeid. Kvinnen vil at detektiven skal finne mannen hennes som har vært borte i 10 dager. Hun oppsøker ikke politiet fordi mannen har vært borte like lenge før, og da har hun fått kjeft fra ham fordi hun hadde blandet inn politiet. Men nå er hun blakk og hun har en funksjonshemmet datter hjemme, og hun trenger pengene og mannen – selv om hun mistenker at han er sammen med en annen kvinne. Cormoran begynner å nøste i forfatterens nettverk og han oppdager at noen dager før forfatteren forsvant hadde den litterære agenten hans avvist hans siste arbeid som var et manus full av gruelige opplysninger og halvsanne hemmeligheter om både familie, elskerinner og andre forfattere. Dette manuset vi...

Humoristisk, men dypt alvorlig likevel Romain Puèrtolas har klart det kunststykket å skrive en roman som er full av humor og tull og tøv, og likevel klarer han å flette inn vanskelige tema som han behandler med stor varsomhet og ganske mye klokhet. En indisk fakir kommer til Paris. Menneskene i landsbyen hans har skrapet sammen penger slik at fakiren kan få seg en ny spikerseng, og den kan han få tak i på Ikea i Paris. Utstyrt med en tur/retur billett fra Dehli til Paris, og en falsk hundre euro seddel, utkledd i klær som fakirens søskenbarn mente var moderne i Paris (silkejakke og slips som blir festet med sikkerhetsnål) går han ut fra flyplassen i Paris. Han går inn i taxien til en sigøyner, og betaler ham med den falske seddelen. Dette oppdager sigøynersjåføren etter noen timer – og akkurat denne sjåføren vil vi også følge gjennom hele boka. Fakiren finner spikersenga, men han har ikke nok penger til å kjøpe den. Full av tjuvtriks klarer å han å lure 20 euro fra en fr...

Havfruen Det er en uting å ikke omtale bøker og lydbøker med det samme man er ferdig med å lese/høre dem. Denne hørte jeg ferdig i juni, og nå flere måneder etter er det nesten umulig for meg å beskrive boka detaljert. Detaljene er borte, og jeg husker kun hovedlinjene. Vi er i New York, nærmere bestemt Coney Island. Coralie bor sammen med faren, bestyreren av The Museum of Extraordinary Things. Det blir tidlig klart at faren er mer opptatt av penger og inntjening enn datterens ve og vel, og Coralie blir trent opp til å bli en slags havfrue. Hun må spise fisk, hun må svømme i kaldt vann og hun må oppholde seg i vanntanker i timesvis, og selv føler hun seg som en jentefisk. Eddie, en jødisk russisk immigrant, noen år eldre enn Coralie har slitt seg løs fra det jødiske fellesskapet og samholdet og livnærer seg som fotograf. Han er kjent som en som er flink til å finne savnede personer. I den store brannen på en skjortefabrikk, her tar Hoffman utgangspunkt i virkelige hendelser...