Gå til hovedinnhold

Charlaine Harris : Dead until dark



Blodig og mørk tenåringslitteratur

Nå er første bok lest. Jeg hadde grugledet meg til denne leseopplevelsen, og boka innfridde de litt snåle forventningene jeg hadde. Vi er i Louisiana, i en liten by som heter Bon Temps, noen timers kjøretur fra New Orleans. Sookie Stachause er en vakker ung kvinne som arbeider som servitør på den lokale baren. Hun kan også lese tanker. En dag kommer vampyren Bill inn i baren, han er selvfølgelig overjordisk vakker og Sookie blir forelsket i han. Samtidig som Bill ankommer landsbyen begynner forferdelig ting å hende. Flere unge kvinner blir drept, og det er flere enn Sookie som lurer på om Bill har noe med drapene å gjøre.

Konklusjon: Dette var spennende, men veldig kiosklitteratur. Hvordan en menneske ser ut (lang lyst hår, fyldige lepper, sprettrumpe o.s.v) er det første som karakteriserer menneskene, og da lukter det dårlig kvalitet lang vei. Men samtidig var det lettlest, og litt heftige sexscener, så jeg tror nok at jeg kommer til å lese flere bøker i denne serien.

Kommentarer

  1. :-). Tipset er å lese dem KJAPT, så man ikke henger seg opp i alle klisjeene!

    SvarSlett
  2. Ha ha - litt heftig vampyrsex gjør seg jo!

    SvarSlett
  3. Jeg liker tv-serien, men skummet igjennom denne boken(har de sju første i hylla her). Syntes rett og slett den var litt kjedelig, kanskje jeg var i et dårlig lune da jeg leste den?

    Syntes sexscenene fra boken tar seg bedre ut på tv, jeg vet ikke hvorfor men jeg blir flau av disse billige sexscenene i boka men ikke når de er på tv-skjermen. Uten at det gir noen mening.

    SvarSlett
  4. Jeg har begynt på bibliotekarkrimmen til Harris, serien om Aurora Teagarden. Koser meg med den.

    SvarSlett
  5. Hei alle :-)

    bokdama: Skal prøve å lese neste kjapt!
    Knirk : Vampyrsex er veldig heftig!
    Ladybug : Har sett de to første episodene av serien, ser ut som om det tar seg opp!
    LIlle søster : Bibliotekarkrim - må sjekke det opp!

    SvarSlett
  6. Mitt navn er Stine Helén Tunstrøm, og jeg er journaliststudent ved Norges Kreative Fagskole i Oslo. Det er nå bare to uker til ”Jenta som lekte med ilden” har premiere Norge, og jeg skal i den anledning skrive en artikkel om oppmerksomheten rundt Stieg Larsson-trilogien, som skal publiseres i vår skoleavis www.norgesnytt.eu i neste uke.
    I den forbindelse lurte jeg på om du kunne tenke deg å svare på noen spørsmål, og sende svarene på mail til meg innen søndag?

    - Har du lest trilogien?
    - Så du den første filmen? Levde den opp til forventningene?
    - Skal du se oppfølgeren? Hvilke forventninger har du til den?
    - Synes du filmene er like gode som bøkene? Hvorfor/hvorfor ikke?
    - Hvorfor tror du at trilogien har blitt så populær? Hvorfor appellerer den til så mange?

    Send svar til: stine_tunstrom@hotmail.com innen søndag. Husk å legge ved fullt navn slik at jeg får muligheten til å sitere deg.
    På forhånd takk! Mvh S.H. Tunstrøm

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam