Sikkert bedre å lese selv
Nå har jeg hørt Et rom med utsikt. Det er Bjørn Fougner som leser, og jeg ser på baksideteksten at han er en populær innleser av lydbøker. Det skjønner jeg ikke. Dette minnet meg ganske mye om radioteater.
Men over til hva boka handler om. Det er Unge Lucy Honeychurch som er hovedpersonen her. Hun tilhører britisk overklasse, og reiser til Firenze på dannelsesreise. Med på turen er en eldre kusine, og på motellet de bor på møter de mange andre engelskmenn. Blant annet George, som kommer fra en helt annen klasse, og som ikke kan alle reglene for hvordan man skal oppføre seg. Lucy blir betatt av George, og på en utflukt stjeler han et kyss, og hun rømmer fra Firenze. For hva skal folk tenke om henne?
Boka er skrevet for 100 år siden, og beskriver den britiske overklassens tenkemåte og handlemåte. Det var en helt grei opplevelse, men likte ikke at oppleseren la så mye følelse og innlevelse i uttrykket sitt. Det ødela litt av min opplevelse.
Åh, har du sett filmen som er basert på boken? Den er så fin, herlig faktisk! Det er utrolig hvor forstyrrende oppleseren kan være... Av og til kan det være bra at de lever seg litt inn, men ikke alltid...
SvarSlettJeg har ikke sett filmen, men hvis den er så fin som du sier, så må jeg gjøre det!
SvarSlettJa, se filmen!! Jeg såg den for mange år siden, og jeg husker den var kjempefin! :-)
SvarSlett