Gå til hovedinnhold

Svindyrt!

Jeg reiste fra Værnes i går ettermiddag, og jeg hadde god tid, og tenkte jeg skulle kose meg med et glass vin på flyplassen. Dette var det jeg fikk servert, og jeg lover på tru og ære at jeg ikke nippet til glasset før jeg tok dette bildet. Glasset er ikke rødvinsglass, men et lite portvinsglass, og det var ikke halvfullt engang. 89 kroner ville damen i baren ha. Jeg ga henne 89 kroner, gikk bort til bordet, satte glasset fra meg og tok dette bildet. Fytterakkern, blir så suuuuuuur av sånn lureri. Og så begynte jeg å tenke på de stakkars turistene fra Frankrike f.eks. Tenk hvordan de må reagere på å måtte betale tjue kroner slurken for sånn passelig dårlig rødvin.

Kommentarer

  1. Det der er kjipt!! Viser at nordmenn ikke har vinkultur, og at penga rår! Håper du tok deg et glass da du kom hjem!!

    SvarSlett
  2. Noe må de jo gjøre for å begrense trønderfylla
    (eller kanskje det var fulle nordlendinger på fly de ville unngå :-))

    Noe som får meg til å tenke på det universielle vinglass spørsmålet, halvfullt eller halvtomt.
    , altså:
    Er det bedre med lite glass eller stort glass hvis mengden er den samme? Fylt til randen eller såvidt bunnen dekket?
    I wonder, wonder.

    40kr ville de ha for en kopp kaffe på LaBaguette Gardermoen - uten påfyll (og dama bak disken kunne ikke smile).

    SvarSlett
  3. Det ble et glass i godstolen ja :-)

    Når det gjelder stort eller lite glass når mengden er den samme - så foretrekker jeg faktisk små glass, men hallo, da må de jo fylles til randen - kan ikke servere halvfulle portvinsglass - uten et smil! 40 kroner for et kopp kaffe er frekt! Rett og slett!!

    SvarSlett
  4. Alle glass bør fylles til randen :-)
    - og jeg enig i at både 40kr kopper og halvfulle portvinsglass er sylfrekt.

    (Sølvforgylt måneskinnslerke til neste flytur?)

    SvarSlett
  5. Sølvforgylt måneskinnslerke som bare tar en desiliter :-), høres fint ut.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…