Gå til hovedinnhold

Å være bokblogger

Det å være en bokblogger er en vidunderlig ting, og jeg trives veldig med å være en blogger!


Jeg begynte å blogge for to år siden. Da hadde jeg akkurat startet min karriere som bibliotekar og bokanmelder for en avis. Det var en anmeldelse jeg hadde levert på boka Kvinnen på månen av Milena Agus som førte til min første kontakt med knirk. Det var så utrolig deilig (ja, det må være det riktige ordet) å finne noen som tenkte nesten helt likt som meg om en bok, og vi var helt uenige med alle de andre som hadde uttalt seg om denne boka. Like etterpå var jeg på formidlingskurs med noen kjekke damer som kom sørfra og plutselig sa den ene damen til meg: Du vet ikke hvem det er i Alta som skriver anmeldelser for Altaposten og som samtidig blogger?  Min kollega har nemlig god kontakt med henne”. Og da kunne jeg si; Det er meg det! Med et stort smil, for kollegaen var knirk J

 Mange har fremhevet at det å blogge fungerer som en slags dagbok, og det kan jeg være enig i. I mitt arbeide som bibliotekar og bokformidler bruker jeg bloggen min og andre sine blogger hele tiden. 

Vi er egentlig ganske spesielle vi bokbloggere. Det er helt sant! Jeg har en veldig stor bekjentskapskrets, med stor familie og mange venner. Men det er likevel bare jeg som leser så mye som jeg gjør. De fleste i min bekjentskapskrets leser, og vi kan diskutere enkeltbøker, men det å treffe mennesker som har en så genuin interesse for litteratur som jeg selv har, det er bare vidunderlig. Ja, jeg brukte v ordet tidligere også, men det er nesten bare det ordet som dekker akkurat den følelsen jeg har når jeg tenker på det

Blir bloggene lest? Der er svaret et ubetinget ja! En ting er at vi blir lest av de som følger bloggen, og de vi har kontakt med i bloggverdenen. En annen ting er at forfattere leser bloggene. Det kan jeg si ut i fra de kommentarene jeg får. Noen kommentarer fra forfattere er veldig koselige, mens andre er ren sjikane. De fleste sjikanerende kommentarene kommer direkte på e-post. Jeg har for eksempel ødelagt julesalget for en spesiell forfatter i Nord-Norge, eller så har jeg ikke skjønt hvor mye arbeid forfatteren har lagt ned i boka, og det at teksten var så full av skrivefeil at jeg grøsser bare jeg tenker på det – må jeg bare heve meg over. Det er nemlig innholdet som teller, og hvis jeg bare kan gi en god anmeldelse så lover forfatter A at han i sin neste bok skal være mer oppmerksom på skrivefeil.
Eller denne som jeg fikk fra en forfatter den gang jeg hadde en egen rubrikk som het ”Bøker jeg skal anmelde”:

Så spennende at du leser boka vår "………..". xxx og jeg har til nå fått to anmeldelser. Slakt i P2, jeg fikk vondt i magen av å høre på. Da gjorde det godt med en strålende kritikk i avisa "Gjengangeren". Ofte når jeg leser dårlige anmeldelser av norske bøker, tenker jeg på forfatteren som sikkert har brukt flere år på å skrive, og lagt hele sin sjel i dette arbeidet. Så, bang, kommer kniven. Det er nådeløst der ute!



Ha ha ha ha ha! Nei, den går ikke, jeg tok direkte kontakt med forlaget og ga beskjed om at jeg ikke kom til å anmelde boka, og at det for fremtiden kunne være lurt å gi forfatteren beskjed om å ikke ta direkte kontakt med kritikere, i hvert fall ikke før anmeldelsen er publisert.

  
Jeg har ikke vært noe høflig eller tatt noen spesielle hensyn til debutanter. Er de gode får de god kritikk, er de dårlige er jeg rystet over at boken er kommet ut. Nå satte jeg det på spissen, men jeg driver ikke og diller med noen, er det ikke bra så er det ikke bra. Jeg tar ikke hensyn til forfatteren, og jeg syns aldri synd på noen, uansett hvor mye og hvor hardt de har jobbet, eller hvor syk enkelte av familiemedlemmene (er, har vært, kommer til å bli). Eller hvor syk forfatteren er, har vært, kommer til å bli. Nei – jeg bryr meg kun om en ting, og det er hva jeg mener, føler og opplever i møte med akkurat den teksten. Det som er grunnlaget for mitt engasjement er 100 %  kjærlighet til litteraturen, og når det er på den måten så skjer det noe med deg og de du møter som også har det på samme måten.

Under Finnmark internasjonale litteraturfestival fikk jeg anledning til å treffe flere bokbloggere. Noen møter var planlagt, og noen ikke. Jeg møtte Elin som har bloggen Av en annen verden helt tilfeldig på Alfa Omega. Senere samme dag  møtte jeg Irene som har bokbloggen enlysveranda, deretter møtte jeg den hyggelige bokdama og vi hadde en trivelig kveld på Alfa Omega.

Noen uker etterpå møtte jeg Beatelill, og sist jeg var i Hammerfest overnattet jeg hos henne. Osloturen min tidligere i høst ga meg mulighet til å treffe Groskro på litteraturhuset og så fikk jeg et hyggelig gjensyn med Bokdama. 

Jeg elsker å blogge, og jeg elsker å formidle litteratur og jeg elsker å treffe andre bokbloggere!!!

Bildet under fikk jeg av Groskro, og var ment som hjelp til å identifisere henne. Vi hadde avtalt å møtes på Litteraturhuset, og siden vi aldri hadde sett hverandre var jo dette er lur idé. Jeg kom tidligere enn Groskro og stilte meg opp bak noen bokhyller på bokhandelen og stirret på skoene til alle som kom inn. Morsomt, og vi hadde også en veldig hyggelig kveld!








Kommentarer

  1. Hei Solgunn, for et fint blogginnlegg og det ER morsomt å være bokblogger. Selv om det er kun deg og Mettemor jeg har møtt IRL så føler jeg at jeg kjenner mange av de andre som har disse flotte bokbloggene.

    Men jeg lo høyt og smilte bredt alene i stua mi da jeg så støvlene mine, tenk at du ikke har slettet det bildet da? Det var kjempehyggelig å treffe deg - og jeg håper vi får til et treff neste gang du kommer nedover - men da burde vi ha et skikkelig bokbloggetreff, ikke sant?

    Ha en fin søndagskveld - jeg skal på Odd Nordstoga konsert :-)

    Gro :-)

    SvarSlett
  2. Flott innlegg, Solgunn.

    Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om at ingen i omgangskretsen leser så mye som det jeg gjør. Det kan nesten føles litt ensomt å ikke ha noen å snakke bøker med, derfor er det så herlig å kunne blogge om det og vite at de som leser har samme interesse(til en viss grad i hvert fall).

    Utrolig morsomt det med skoene.

    SvarSlett
  3. Kjempefint, interessant og spennende innlegg om det å være bokblogger!

    Jeg har for øvrig gitt deg en award!

    http://rosemariechr.blogspot.com/2010/11/award.html

    SvarSlett
  4. Artig med historiene om de pågående forfatterne - litt av et ansvar å ha på seg :-)

    Fint, fint innlegg som også fikk meg til å gruble over egen blogging.

    SvarSlett
  5. Hei.

    Innlegget ditt i dag var kjekk lesning, morsomt å høre hvordan du tenker og jobber med bøkene og anmeldelsene dine. Når det kommer til rettskriving, blir jeg noen ganger helt opprørt av hvor dårlig det står til blant folk flest. På facebook går det "over alle støvleskaft". Jeg har også mine svin på skogen, men føler jeg behersker norsk rettskriving relativt bra.

    Vet du om Mengele zoo har oppfølgingsbøker? Skjønte utfra en kommentar på bloggen min at det finnes to bøker til. Jeg pørvde å google, men fant ikke utav det.

    Ha en super ny arbeidsuke.

    SvarSlett
  6. Hei
    Trivelig blogg du har. Du har fått en award av meg.

    SvarSlett
  7. Spennende innlegg :)

    Jeg rister litt på hodet over de tilbakemeldingene du har fått. Nå har jeg ikke blogget like lenge, og jeg har enda til gode å bli forsøkt presset til å gi en god anmeldelse eller få kritikk fordi jeg ikke skriver pent om en bok. Men hadde jeg opplevd noe av det samme som deg, ville jeg nok også reagert med å si klart fra.

    Uansett er det jo ting du kan ta med deg som tegn på at du blir lest og har innflytelse, og det er jo ikke noe som er bedre enn det :)

    SvarSlett
  8. Hei alle samme - tusen takk for kjempefine tilbakemeldinger, og flere awarder :-)
    Når det gjelder oppfølgerene til Mengele Zoo er det Himmelblomsttreets mulighet og Afrodites basseng. Jeg har ikke lest dem.

    SvarSlett
  9. Jeg liker at du liker aa lese og at du liker aa blogge om det du leser for det faar meg til aa like bedre aa lese
    Ogsaa liker jeg deg veldig godt.
    Ogsaa savner jeg deg.
    Klem fra lillesoester i Tokyo.
    :)

    SvarSlett
  10. Hel lillesøster i Tokyo :-) Veldig hyggelig med en kommentar,og kan jeg få deg til å lese mer er jeg bare glad til! Savner deg også :-)

    SvarSlett
  11. Ja, det er litt spesielt å bokblogge - eller faktisk, for min del ihvertfall - å blogge. En treffer noen mennesker der ute som, som oftest, har samme interesser som en selv. Og som utdyper opplevelen av det bloggen måtte handle om. Gjennom Skrift har jeg blitt kjent med en hel mengde veldig trivelige og litteraturglade mennesker som det finfint går an å være uenig med om en bok. Gjennom de andre bloggene treffer jeg flotte mennesker som er opptatt av språk eller bilder på annet vis. Noen har blitt "analoge venner" også. Og noen er det ikke noenvits i å bruke energi på. Solgunn sitt er det vits i å bruke tid på, for å si det slik. Og inne på Skrift har brødrene Ertzgaard gitt deg en liten pris :-)

    SvarSlett
  12. Tusen takk til brødrene Ertzgaard! Jeg setter pris på priser, selv om jeg ikke gjør så mye ut av dem!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…