Å være bokblogger

Det å være en bokblogger er en vidunderlig ting, og jeg trives veldig med å være en blogger!

Jeg begynte å blogge for to år siden. Da hadde jeg akkurat startet min karriere som bibliotekar og bokanmelder for en avis. Det var en anmeldelse jeg hadde levert på boka Kvinnen på månen av Milena Agus som førte til min første kontakt med knirk. Det var så utrolig deilig (ja, det må være det riktige ordet) å finne noen som tenkte nesten helt likt som meg om en bok, og vi var helt uenige med alle de andre som hadde uttalt seg om denne boka. Like etterpå var jeg på formidlingskurs med noen kjekke damer som kom sørfra og plutselig sa den ene damen til meg: Du vet ikke hvem det er i Alta som skriver anmeldelser for Altaposten og som samtidig blogger?  Min kollega har nemlig god kontakt med henne”. Og da kunne jeg si; Det er meg det! Med et stort smil, for kollegaen var knirk J

 Mange har fremhevet at det å blogge fungerer som en slags dagbok, og det kan jeg være enig i. I mitt arbeide som bibliotekar og bokformidler bruker jeg bloggen min og andre sine blogger hele tiden. 

Vi er egentlig ganske spesielle vi bokbloggere. Det er helt sant! Jeg har en veldig stor bekjentskapskrets, med stor familie og mange venner. Men det er likevel bare jeg som leser så mye som jeg gjør. De fleste i min bekjentskapskrets leser, og vi kan diskutere enkeltbøker, men det å treffe mennesker som har en så genuin interesse for litteratur som jeg selv har, det er bare vidunderlig. Ja, jeg brukte v ordet tidligere også, men det er nesten bare det ordet som dekker akkurat den følelsen jeg har når jeg tenker på det

Blir bloggene lest? Der er svaret et ubetinget ja! En ting er at vi blir lest av de som følger bloggen, og de vi har kontakt med i bloggverdenen. En annen ting er at forfattere leser bloggene. Det kan jeg si ut i fra de kommentarene jeg får. Noen kommentarer fra forfattere er veldig koselige, mens andre er ren sjikane. De fleste sjikanerende kommentarene kommer direkte på e-post. Jeg har for eksempel ødelagt julesalget for en spesiell forfatter i Nord-Norge, eller så har jeg ikke skjønt hvor mye arbeid forfatteren har lagt ned i boka, og det at teksten var så full av skrivefeil at jeg grøsser bare jeg tenker på det – må jeg bare heve meg over. Det er nemlig innholdet som teller, og hvis jeg bare kan gi en god anmeldelse så lover forfatter A at han i sin neste bok skal være mer oppmerksom på skrivefeil.

Eller denne som jeg fikk fra en forfatter den gang jeg hadde en egen rubrikk som het ”Bøker jeg skal anmelde”:

Så spennende at du leser boka vår "………..". xxx og jeg har til nå fått to anmeldelser. Slakt i P2, jeg fikk vondt i magen av å høre på. Da gjorde det godt med en strålende kritikk i avisa "Gjengangeren". Ofte når jeg leser dårlige anmeldelser av norske bøker, tenker jeg på forfatteren som sikkert har brukt flere år på å skrive, og lagt hele sin sjel i dette arbeidet. Så, bang, kommer kniven. Det er nådeløst der ute!


Ha ha ha ha ha! Nei, den går ikke, jeg tok direkte kontakt med forlaget og ga beskjed om at jeg ikke kom til å anmelde boka, og at det for fremtiden kunne være lurt å gi forfatteren beskjed om å ikke ta direkte kontakt med kritikere, i hvert fall ikke før anmeldelsen er publisert.

  

Jeg har ikke vært noe høflig eller tatt noen spesielle hensyn til debutanter. Er de gode får de god kritikk, er de dårlige er jeg rystet over at boken er kommet ut. Nå satte jeg det på spissen, men jeg driver ikke og diller med noen, er det ikke bra så er det ikke bra. Jeg tar ikke hensyn til forfatteren, og jeg syns aldri synd på noen, uansett hvor mye og hvor hardt de har jobbet, eller hvor syk enkelte av familiemedlemmene (er, har vært, kommer til å bli). Eller hvor syk forfatteren er, har vært, kommer til å bli. Nei – jeg bryr meg kun om en ting, og det er hva jeg mener, føler og opplever i møte med akkurat den teksten. Det som er grunnlaget for mitt engasjement er 100 %  kjærlighet til litteraturen, og når det er på den måten så skjer det noe med deg og de du møter som også har det på samme måten.

Under Finnmark internasjonale litteraturfestival fikk jeg anledning til å treffe flere bokbloggere. Noen møter var planlagt, og noen ikke. Jeg møtte Elin som har bloggen Av en annen verden helt tilfeldig på Alfa Omega. Senere samme dag  møtte jeg Irene som har bokbloggen enlysveranda, deretter møtte jeg den hyggelige bokdama og vi hadde en trivelig kveld på Alfa Omega.

Noen uker etterpå møtte jeg Beatelill, og sist jeg var i Hammerfest overnattet jeg hos henne. Osloturen min tidligere i høst ga meg mulighet til å treffe Groskro på litteraturhuset og så fikk jeg et hyggelig gjensyn med Bokdama. 

Jeg elsker å blogge, og jeg elsker å formidle litteratur og jeg elsker å treffe andre bokbloggere!!!

Bildet under fikk jeg av Groskro, og var ment som hjelp til å identifisere henne. Vi hadde avtalt å møtes på Litteraturhuset, og siden vi aldri hadde sett hverandre var jo dette er lur idé. Jeg kom tidligere enn Groskro og stilte meg opp bak noen bokhyller på bokhandelen og stirret på skoene til alle som kom inn. Morsomt, og vi hadde også en veldig hyggelig kveld!