Gå til hovedinnhold

Jørgen Gunnerud : Skje din vilje : Kolon, 306 sider



Den døde mannen på Altneset 


Publisert i Altaposten 10. november 2010

I sin tiende kriminalroman, den tredje fra Øksfjord (men Gunnerud kaller det for Korsfjord) er det et voldsomt driv.

På omslaget til boka står det at dette er en roman om en forbrytelse. Det er en kraftig underdrivelse. Det er ikke én forbrytelse vi vikles inn i, men mange. Faktisk viser det seg at vi står ovenfor en av de største kriminalsakene i Norges historie.

Det er mars, og tidligere lensmann i Korsfjord, Magnus Akselsen har vært fire uker på hytta på Altneset, med hunden Varg som eneste selskap. Midt på natta varsler Varg om at noe skjer på yttersiden, og da Akselsen går ut for å sjekke finner han en død mann i en trebåt. Det er tydelig at mannen er skutt. Akselsen varsler politiet i Hammerfest som ber ham holde vakt over liket. Men Akselsen sovner og våkner med et rykk av at Varg piper. Plutselig hører han et skudd, han springer mot lyden og finner Varg drept, og båten med liket er borte. Han reiser hjem til Korsfjord og får vite at niesen hans er savnet. Det er ikke ansatt noen ny lensmann etter ham, og  Akselsen må motvillig trekke i uniform igjen, og nå tar det av, med flere savnede personer og mye action.

Akselsen er dypt troende læstadianer, og han er samisk. I tillegg har han evner som mange forbinder med synske og helbredere. Dette gjør at han blir en veldig atypisk helt, og mer enn en gang må lensmannsbetjentene hans tre støttende til, for Akselsen tror ikke akkurat ondt om folk.

All handling er lagt til nærområdet. Noe ute på Stjernøya, noe i Øksfjord og i diverse små lokalsamfunn, mye i Alta, og spesielt Bossekop. Det er helt tydelig at Gunnerud har tilbrakt mye tid i Vest-Finnmark, og deler av boka må ha blitt skrevet så sent som denne våren. Han har nemlig fått med seg hvor uvanlig varmt vi hadde det 17. mai, og hvordan dagen ble feiret i Korsfjord. Alta sitt nye store kjøpesenter er nevnt mange ganger, det samme er journalistikken til Altaposten som ikke bestandig holder seg innenfor det lensmannsetaten skulle ønske.

Selv om det aller meste er bra er det likevel noe jeg må nevne. Dette er den tredje boka der handlingen er konsentrert om Korsfjord, og fordi jeg leste de første bøkene for noen år siden, hadde jeg glemt hvorfor Akselsen sluttet som lensmann, og andre viktige hendelser som har betydning for hvordan vi oppfatter lensmannen i denne tredje boken. Så en litt finurlig vri der en del av Akselsens fortid hadde blitt nøstet opp, hadde ikke vært å forakte. Noe annet som trekker litt ned er at Gunnerud ikke er konsekvent i bruken av dialekt i dialogene. Det blir feil når bare de friskeste utsagnene er på dialekt, mens resten av dialogene er på bokmål. Det kan hende det er unødig pirkete, ja vel, men som innfødt altaværing så skjærer det i øynene når dialekt og bokmål blir blandet i samme setning. Men jeg må bare si at dette irriterte meg litt til å begynne med, etter relativt kort tid glemte jeg alt som hadde med surmaget kritikk å gjøre, og bare levde meg inn i historien.

Gunnerud vet hvordan han skal bygge opp en fortelling, og det er til tider ulidelig spennende. Jeg måtte ta noen pauser på slutten av boka, det ble nesten litt for mye av det gode. Det at
en Rivertonprisvinner har lagt sin elsk på Alta og Loppa er fint, selv om det er uhyggelige ting han tar opp. I går kveld kjørte jeg forbi Nielsenkaia og tenkte på hva jeg hadde lest om akkurat den plassen. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg og jeg har en mistanke om at enkelte deler av Bossekop for all fremtid vil ha noe skummelt over seg.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott anmeldelse, Solgunn. Masse lykke til i morgen med bokbadet! Denne skal jeg legge inn på ønskelista mi til jul :)

    SvarSlett
  2. Så bra! denne havner absolutt på skal lese listen. Skal anbefale den for mannen min og, det hørtes ut til å være perfekt for han - Men vi nok ta bøkene i rette rekkefølge - Hr jeg rett hvis jeg tror det blir:
    Djevelen er en løgner og så Høstjakt?

    SvarSlett
  3. Den riktige rekkefølgen er:

    Raimond Isaksens utgang
    Djevelen er en løgner
    Skje din vilje

    I Høstjatkt er det Knut Moen som er etterforsker, det er han forsåvidt i den første boka i "Vest-Finnmark trilogien" også - men dette er altså riktig rekkefølge.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …