Gå til hovedinnhold

Jørgen Gunnerud : Skje din vilje : Kolon, 306 sider



Den døde mannen på Altneset 


Publisert i Altaposten 10. november 2010

I sin tiende kriminalroman, den tredje fra Øksfjord (men Gunnerud kaller det for Korsfjord) er det et voldsomt driv.

På omslaget til boka står det at dette er en roman om en forbrytelse. Det er en kraftig underdrivelse. Det er ikke én forbrytelse vi vikles inn i, men mange. Faktisk viser det seg at vi står ovenfor en av de største kriminalsakene i Norges historie.

Det er mars, og tidligere lensmann i Korsfjord, Magnus Akselsen har vært fire uker på hytta på Altneset, med hunden Varg som eneste selskap. Midt på natta varsler Varg om at noe skjer på yttersiden, og da Akselsen går ut for å sjekke finner han en død mann i en trebåt. Det er tydelig at mannen er skutt. Akselsen varsler politiet i Hammerfest som ber ham holde vakt over liket. Men Akselsen sovner og våkner med et rykk av at Varg piper. Plutselig hører han et skudd, han springer mot lyden og finner Varg drept, og båten med liket er borte. Han reiser hjem til Korsfjord og får vite at niesen hans er savnet. Det er ikke ansatt noen ny lensmann etter ham, og  Akselsen må motvillig trekke i uniform igjen, og nå tar det av, med flere savnede personer og mye action.

Akselsen er dypt troende læstadianer, og han er samisk. I tillegg har han evner som mange forbinder med synske og helbredere. Dette gjør at han blir en veldig atypisk helt, og mer enn en gang må lensmannsbetjentene hans tre støttende til, for Akselsen tror ikke akkurat ondt om folk.

All handling er lagt til nærområdet. Noe ute på Stjernøya, noe i Øksfjord og i diverse små lokalsamfunn, mye i Alta, og spesielt Bossekop. Det er helt tydelig at Gunnerud har tilbrakt mye tid i Vest-Finnmark, og deler av boka må ha blitt skrevet så sent som denne våren. Han har nemlig fått med seg hvor uvanlig varmt vi hadde det 17. mai, og hvordan dagen ble feiret i Korsfjord. Alta sitt nye store kjøpesenter er nevnt mange ganger, det samme er journalistikken til Altaposten som ikke bestandig holder seg innenfor det lensmannsetaten skulle ønske.

Selv om det aller meste er bra er det likevel noe jeg må nevne. Dette er den tredje boka der handlingen er konsentrert om Korsfjord, og fordi jeg leste de første bøkene for noen år siden, hadde jeg glemt hvorfor Akselsen sluttet som lensmann, og andre viktige hendelser som har betydning for hvordan vi oppfatter lensmannen i denne tredje boken. Så en litt finurlig vri der en del av Akselsens fortid hadde blitt nøstet opp, hadde ikke vært å forakte. Noe annet som trekker litt ned er at Gunnerud ikke er konsekvent i bruken av dialekt i dialogene. Det blir feil når bare de friskeste utsagnene er på dialekt, mens resten av dialogene er på bokmål. Det kan hende det er unødig pirkete, ja vel, men som innfødt altaværing så skjærer det i øynene når dialekt og bokmål blir blandet i samme setning. Men jeg må bare si at dette irriterte meg litt til å begynne med, etter relativt kort tid glemte jeg alt som hadde med surmaget kritikk å gjøre, og bare levde meg inn i historien.

Gunnerud vet hvordan han skal bygge opp en fortelling, og det er til tider ulidelig spennende. Jeg måtte ta noen pauser på slutten av boka, det ble nesten litt for mye av det gode. Det at
en Rivertonprisvinner har lagt sin elsk på Alta og Loppa er fint, selv om det er uhyggelige ting han tar opp. I går kveld kjørte jeg forbi Nielsenkaia og tenkte på hva jeg hadde lest om akkurat den plassen. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg og jeg har en mistanke om at enkelte deler av Bossekop for all fremtid vil ha noe skummelt over seg.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott anmeldelse, Solgunn. Masse lykke til i morgen med bokbadet! Denne skal jeg legge inn på ønskelista mi til jul :)

    SvarSlett
  2. Så bra! denne havner absolutt på skal lese listen. Skal anbefale den for mannen min og, det hørtes ut til å være perfekt for han - Men vi nok ta bøkene i rette rekkefølge - Hr jeg rett hvis jeg tror det blir:
    Djevelen er en løgner og så Høstjakt?

    SvarSlett
  3. Den riktige rekkefølgen er:

    Raimond Isaksens utgang
    Djevelen er en løgner
    Skje din vilje

    I Høstjatkt er det Knut Moen som er etterforsker, det er han forsåvidt i den første boka i "Vest-Finnmark trilogien" også - men dette er altså riktig rekkefølge.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…