Gå til hovedinnhold

Jørgen Gunnerud : Skje din vilje : Kolon, 306 sider



Den døde mannen på Altneset 


Publisert i Altaposten 10. november 2010

I sin tiende kriminalroman, den tredje fra Øksfjord (men Gunnerud kaller det for Korsfjord) er det et voldsomt driv.

På omslaget til boka står det at dette er en roman om en forbrytelse. Det er en kraftig underdrivelse. Det er ikke én forbrytelse vi vikles inn i, men mange. Faktisk viser det seg at vi står ovenfor en av de største kriminalsakene i Norges historie.

Det er mars, og tidligere lensmann i Korsfjord, Magnus Akselsen har vært fire uker på hytta på Altneset, med hunden Varg som eneste selskap. Midt på natta varsler Varg om at noe skjer på yttersiden, og da Akselsen går ut for å sjekke finner han en død mann i en trebåt. Det er tydelig at mannen er skutt. Akselsen varsler politiet i Hammerfest som ber ham holde vakt over liket. Men Akselsen sovner og våkner med et rykk av at Varg piper. Plutselig hører han et skudd, han springer mot lyden og finner Varg drept, og båten med liket er borte. Han reiser hjem til Korsfjord og får vite at niesen hans er savnet. Det er ikke ansatt noen ny lensmann etter ham, og  Akselsen må motvillig trekke i uniform igjen, og nå tar det av, med flere savnede personer og mye action.

Akselsen er dypt troende læstadianer, og han er samisk. I tillegg har han evner som mange forbinder med synske og helbredere. Dette gjør at han blir en veldig atypisk helt, og mer enn en gang må lensmannsbetjentene hans tre støttende til, for Akselsen tror ikke akkurat ondt om folk.

All handling er lagt til nærområdet. Noe ute på Stjernøya, noe i Øksfjord og i diverse små lokalsamfunn, mye i Alta, og spesielt Bossekop. Det er helt tydelig at Gunnerud har tilbrakt mye tid i Vest-Finnmark, og deler av boka må ha blitt skrevet så sent som denne våren. Han har nemlig fått med seg hvor uvanlig varmt vi hadde det 17. mai, og hvordan dagen ble feiret i Korsfjord. Alta sitt nye store kjøpesenter er nevnt mange ganger, det samme er journalistikken til Altaposten som ikke bestandig holder seg innenfor det lensmannsetaten skulle ønske.

Selv om det aller meste er bra er det likevel noe jeg må nevne. Dette er den tredje boka der handlingen er konsentrert om Korsfjord, og fordi jeg leste de første bøkene for noen år siden, hadde jeg glemt hvorfor Akselsen sluttet som lensmann, og andre viktige hendelser som har betydning for hvordan vi oppfatter lensmannen i denne tredje boken. Så en litt finurlig vri der en del av Akselsens fortid hadde blitt nøstet opp, hadde ikke vært å forakte. Noe annet som trekker litt ned er at Gunnerud ikke er konsekvent i bruken av dialekt i dialogene. Det blir feil når bare de friskeste utsagnene er på dialekt, mens resten av dialogene er på bokmål. Det kan hende det er unødig pirkete, ja vel, men som innfødt altaværing så skjærer det i øynene når dialekt og bokmål blir blandet i samme setning. Men jeg må bare si at dette irriterte meg litt til å begynne med, etter relativt kort tid glemte jeg alt som hadde med surmaget kritikk å gjøre, og bare levde meg inn i historien.

Gunnerud vet hvordan han skal bygge opp en fortelling, og det er til tider ulidelig spennende. Jeg måtte ta noen pauser på slutten av boka, det ble nesten litt for mye av det gode. Det at
en Rivertonprisvinner har lagt sin elsk på Alta og Loppa er fint, selv om det er uhyggelige ting han tar opp. I går kveld kjørte jeg forbi Nielsenkaia og tenkte på hva jeg hadde lest om akkurat den plassen. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg og jeg har en mistanke om at enkelte deler av Bossekop for all fremtid vil ha noe skummelt over seg.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott anmeldelse, Solgunn. Masse lykke til i morgen med bokbadet! Denne skal jeg legge inn på ønskelista mi til jul :)

    SvarSlett
  2. Så bra! denne havner absolutt på skal lese listen. Skal anbefale den for mannen min og, det hørtes ut til å være perfekt for han - Men vi nok ta bøkene i rette rekkefølge - Hr jeg rett hvis jeg tror det blir:
    Djevelen er en løgner og så Høstjakt?

    SvarSlett
  3. Den riktige rekkefølgen er:

    Raimond Isaksens utgang
    Djevelen er en løgner
    Skje din vilje

    I Høstjatkt er det Knut Moen som er etterforsker, det er han forsåvidt i den første boka i "Vest-Finnmark trilogien" også - men dette er altså riktig rekkefølge.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…