Dobbelthulk og snørr og tårer!
Denne hørte jeg på flyet fra Roma til Oslo, på Gardemoen og på flyet fra Oslo til Alta. Det var til tider flaut, for tårene trillet, og det var ikke en, det var en konstant strøm, og da ble det snørr også! Litt småpinlig er det jo å sitte å snyte seg og tørke tårer på et fly, spesielt når vi var så sen i innsjekkingen at jeg måtte sitte mange rader bak Pål, og hadde en medpassasjer som så ut som om han ville trøste meg hele tiden......Ok, nå skal jeg fortelle litt om hva boka handlet om, men hvorfor det var så usigelig trist, nei det må du lese/høre selv!
Historien starter med at hovedpersonen, Antoine, sitter i en sykehuskorridor og venter på beskjed om hvordan det går med søsteren Melanie. Antoine og Melanie har feiret Melanies 40 års dag, og på tur hjem skjer ulykken. Melanie kjører på motorveien, hun snur seg mot broren og skal fortelle noe hun husker fra barndommen, men er så ute av seg at hun kjører av veien.
Melanie er hardt skadet, og Antonie vurderer hvem han skal ringe for å fortelle hva som har skjedd. Melanie har venner, men ikke kjærest eller barn, og selv er Antonie skilt og har tre barn. Moren deres døde for mange år siden, og faren og hans nye familie har søsknene lite kontakt med.
Denne lydboka består av 8 cder, og jeg snufset meg gjennom cd 3,4,5 og 6 og så hørte jeg helt rolig og avbalansert på cd 1,2,7 og 8.
Dette er ikke verdens beste bok (suprise), og jeg liker virkelig ikke hovedpersonen Antoine. Han er så treg og så avhengig av kvinnene i sitt liv at han fremstår som rett og slett veik. Men så handler ikke denne boka bare om han da. Heldigvis. Den handler om Melanie, og om moren deres, og så handler det ganske mye om barna til Antoine og deres venner. Og det er når det er snakk om barna til Antoine at tårene triller, eller kanskje litt mer spesifikt....venninnen til dattera.
Jeg skal ikke si så mye mer, annet enn at Ola G. Furuseth leste fantastisk!
- tenke meg til at jeg hadde denne i hus men leverte den tilbake ulest pga bib.fristen som gikk ut.
SvarSlettJeg håper din avbalanserte lytting på slutten betyr happy ending, for jeg vet ikke helt om jeg klarer å gråte i 4cd-er med mindre det går bra til slutt.
(forresten ikke si det!)
Å denne tror jeg er en god feriebok selv om den tydeligvis er delvis tåredryppende :-)
SvarSlettDenne har eg lest, og likte den like godt som deg. Eg har ikkje for vane å gråte av bøker, men eg var ikkje langt unna. Har du lest Tatiana de Rosnays forrige bok "Saras nøkkel"? Garantert gråtebok!!!
SvarSletttror jeg må begynne å høre lydbøker :-)
SvarSlettIngalill: Det er bare en ting å gjøre; få boka i hus igjen! Jeg skal ikke fortelle hvordan det gikk med verken den ene eller den andre, og det var ikke konstant hulking over 4 cder altså.
SvarSlettGroskro: Perfekt ferielektyre, selv om den er tåredryppende.
Elida: Ja, har lest Saras nøkkel, likte den veldig godt.
Vibeke: Ja, det er bare å hive seg rundt og begynne å lytte :-)