Gå til hovedinnhold

Tatiana de Rosnay : Bumerang, Lydbok, 8 cder


Dobbelthulk og snørr og tårer!

Denne hørte jeg på flyet fra Roma til Oslo, på Gardemoen og på flyet fra Oslo til Alta. Det var til tider flaut, for tårene trillet, og det var ikke en, det var en konstant strøm, og da ble det snørr også! Litt småpinlig er det jo å sitte å snyte seg og tørke tårer på et fly, spesielt når vi var så sen i innsjekkingen at jeg måtte sitte mange rader bak Pål, og hadde en medpassasjer som så ut som om han ville trøste meg hele tiden......Ok, nå skal jeg fortelle litt om hva boka handlet om, men hvorfor det var så usigelig trist, nei det må du lese/høre selv!

Historien starter med at hovedpersonen, Antoine,  sitter i en sykehuskorridor og venter på beskjed om hvordan det går med søsteren Melanie. Antoine og Melanie har feiret Melanies 40 års dag, og på tur hjem skjer ulykken. Melanie kjører på motorveien, hun snur seg mot broren og skal fortelle noe hun husker fra barndommen, men er så ute av seg at hun kjører av veien.

Melanie er hardt skadet, og Antonie vurderer hvem han skal ringe for å fortelle hva som har skjedd. Melanie har venner, men ikke kjærest eller barn, og selv er Antonie skilt og har tre barn. Moren deres døde for mange år siden, og faren og hans nye familie har søsknene lite kontakt med.

Denne lydboka består av 8 cder, og jeg snufset meg gjennom cd 3,4,5 og 6 og så hørte jeg helt rolig og avbalansert på cd 1,2,7 og 8.
Dette er ikke verdens beste bok (suprise), og jeg liker virkelig ikke hovedpersonen Antoine. Han er så treg og så avhengig av kvinnene i sitt liv at  han fremstår som rett og slett veik. Men så handler ikke denne boka bare om han da. Heldigvis. Den handler om Melanie, og om moren deres, og så handler det ganske mye om barna til Antoine og deres venner. Og det er når det er snakk om barna til Antoine at tårene triller, eller kanskje litt mer spesifikt....venninnen til dattera.

Jeg skal ikke si så mye mer, annet enn at Ola G. Furuseth leste fantastisk!

Kommentarer

  1. - tenke meg til at jeg hadde denne i hus men leverte den tilbake ulest pga bib.fristen som gikk ut.

    Jeg håper din avbalanserte lytting på slutten betyr happy ending, for jeg vet ikke helt om jeg klarer å gråte i 4cd-er med mindre det går bra til slutt.
    (forresten ikke si det!)

    SvarSlett
  2. Å denne tror jeg er en god feriebok selv om den tydeligvis er delvis tåredryppende :-)

    SvarSlett
  3. Denne har eg lest, og likte den like godt som deg. Eg har ikkje for vane å gråte av bøker, men eg var ikkje langt unna. Har du lest Tatiana de Rosnays forrige bok "Saras nøkkel"? Garantert gråtebok!!!

    SvarSlett
  4. tror jeg må begynne å høre lydbøker :-)

    SvarSlett
  5. Ingalill: Det er bare en ting å gjøre; få boka i hus igjen! Jeg skal ikke fortelle hvordan det gikk med verken den ene eller den andre, og det var ikke konstant hulking over 4 cder altså.

    Groskro: Perfekt ferielektyre, selv om den er tåredryppende.

    Elida: Ja, har lest Saras nøkkel, likte den veldig godt.

    Vibeke: Ja, det er bare å hive seg rundt og begynne å lytte :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.