Gå til hovedinnhold

Dimitri Verhulst : Alle tings bedrøvelighet, Pax, 233 sider



Rått og melankolsk - Publisert i Altaposten 3.mai 2011

Belgiske Dimitri Verhulst er oppvokst i en dysfunskjonell familie. Da han var 12 år gammel reiste mora fra han og faren, og de flyttet inn til bestemora. Der bodde også farens tre brødre. Alle var kastet ut av tidligere koner, og alle var sterkt alkoholiserte. I to år bodde Dimitri i en skitten bule, full av oppkast, ødelagte møbler, slåsskamper og drikkeviser.

Denne romanen er basert på hvordan Dimitri husker barndommen sin, og i et intervju i Dagbladet sier han at 80 % av handlingen er basert på virkelige hendelser.

Det er ikke en sammenhengende historie, men en serie med enkeltstående fortellinger. Enkelte ganger er det litt uoversiktlig, for forfatteren nøler ikke med å hoppe i tid. Vi følger Dimitri fra han som tenåring bodde sammen med faren, onklene og bestemora og til han som voksen tar med seg sin fem år gamle sønn tilbake til landsbyen slik at han kan få hilse på familien.

Vi blir ganske godt kjent med faren og brødrene, og deres ekle og ufordragelige vaner. De vaske seg ikke ofte, og klærne er konstant fulle av spy og drit. Kontroll over kroppsvæskene mister de rett som det er, uten at det er noe å bekymre seg, eller skamme seg over. Heller ikke bestemora til Dimitri blir bekymret over dette. Hun skjeller ut politimannen som kommer om natta og med bekymret stemme forteller at den ene sønnen befinner seg i komatøs tilstand på sykehuset, og med stor sannsynlighet vil dø.

” Hør her, herr betjent, nå vil jeg gjerne ta ut tennene mine igjen og gå og legge meg. Og vil du være så vennlig ikke å plage meg med slikt toskeskap som dette, klokka er jo for helvete fire om natta. Komatøs tilstand, du liksom.”

Det er en sterk og til tider sjokkerende fortelling Dimitri Verhulst har skrevet, og fordi mye av den er basert på virkelige hendelser blir det ofte vondt å lese. Humoren Verhulst dekker seg bak er slående, men også preget av sorg og forbannelse. Enkelte ganger gruet jeg meg til å bla om, for jeg fryktet virkelig hva som kunne åpenbare seg på de neste sidene. Og så er det noe med ironien og sarkasmen. Det fungerer helt greit når det gjelder familien hans, men jeg får det skikkelig i vrangstrupen når han snakker om mennesker med Downs syndrom for eksempel. Da går han over grensen for hva jeg syns er ok.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg skjønner at du fikk litt problemer med å fordøye denne boka. Latteren satte seg også fast i min hals fra tid til annen, og boka ER brutal! Faktisk hadde jeg størst problemer med forfatterens beskrivelse av sine (manglende?) følelser for sønnen sin, men så skjønte jeg at han under alt det tøffe, var svært glad i sønnen sin likevel.

    SvarSlett
  2. oi,oi - skrekk og gru...
    ikke chic litt altså?

    flott bokanmeldelse Solgunn!

    SvarSlett
  3. Husker at jeg hadde lest om denne boka og kom på at jeg hadde lest om den på en oversetterblogg....

    http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/04/flatfyll-i-flandern.html

    SvarSlett
  4. Hei,
    har vært innom bloggen din! Kunne du tenke deg å vurdere/anmelde noen av bøkene våre på bloggen din? Boken vi har tenkt å sende deg i første omgang heter Geim av Anders de La Motte.
    Om du ønsker vedlegg kan du sende meg en mail på ida@bok-forlaget.no og jeg vil sende der mer info!

    Du kan lese mer om Bokforlaget AS på hjemmeadressen under:
    www.bok-forlaget.no

    Hilsen Ida Hovland

    SvarSlett
  5. Rose-Marie: Boka er brutal og god, og jeg er enig med deg i at han under alt det tøffe var glad i både sønnen sin og andre som ble offer for ekle og nedverdigende kommentarer, men for meg går det en grense der, og derfor ble det 4 og ikke 5 fra meg.

    Vibeke: Tusen takk, og ingen chic litt her nei!

    Karin: Takk, har vært og lest bloggposten nå, det er interesant.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…