Gå til hovedinnhold

Dimitri Verhulst : Alle tings bedrøvelighet, Pax, 233 sider



Rått og melankolsk - Publisert i Altaposten 3.mai 2011

Belgiske Dimitri Verhulst er oppvokst i en dysfunskjonell familie. Da han var 12 år gammel reiste mora fra han og faren, og de flyttet inn til bestemora. Der bodde også farens tre brødre. Alle var kastet ut av tidligere koner, og alle var sterkt alkoholiserte. I to år bodde Dimitri i en skitten bule, full av oppkast, ødelagte møbler, slåsskamper og drikkeviser.

Denne romanen er basert på hvordan Dimitri husker barndommen sin, og i et intervju i Dagbladet sier han at 80 % av handlingen er basert på virkelige hendelser.

Det er ikke en sammenhengende historie, men en serie med enkeltstående fortellinger. Enkelte ganger er det litt uoversiktlig, for forfatteren nøler ikke med å hoppe i tid. Vi følger Dimitri fra han som tenåring bodde sammen med faren, onklene og bestemora og til han som voksen tar med seg sin fem år gamle sønn tilbake til landsbyen slik at han kan få hilse på familien.

Vi blir ganske godt kjent med faren og brødrene, og deres ekle og ufordragelige vaner. De vaske seg ikke ofte, og klærne er konstant fulle av spy og drit. Kontroll over kroppsvæskene mister de rett som det er, uten at det er noe å bekymre seg, eller skamme seg over. Heller ikke bestemora til Dimitri blir bekymret over dette. Hun skjeller ut politimannen som kommer om natta og med bekymret stemme forteller at den ene sønnen befinner seg i komatøs tilstand på sykehuset, og med stor sannsynlighet vil dø.

” Hør her, herr betjent, nå vil jeg gjerne ta ut tennene mine igjen og gå og legge meg. Og vil du være så vennlig ikke å plage meg med slikt toskeskap som dette, klokka er jo for helvete fire om natta. Komatøs tilstand, du liksom.”

Det er en sterk og til tider sjokkerende fortelling Dimitri Verhulst har skrevet, og fordi mye av den er basert på virkelige hendelser blir det ofte vondt å lese. Humoren Verhulst dekker seg bak er slående, men også preget av sorg og forbannelse. Enkelte ganger gruet jeg meg til å bla om, for jeg fryktet virkelig hva som kunne åpenbare seg på de neste sidene. Og så er det noe med ironien og sarkasmen. Det fungerer helt greit når det gjelder familien hans, men jeg får det skikkelig i vrangstrupen når han snakker om mennesker med Downs syndrom for eksempel. Da går han over grensen for hva jeg syns er ok.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg skjønner at du fikk litt problemer med å fordøye denne boka. Latteren satte seg også fast i min hals fra tid til annen, og boka ER brutal! Faktisk hadde jeg størst problemer med forfatterens beskrivelse av sine (manglende?) følelser for sønnen sin, men så skjønte jeg at han under alt det tøffe, var svært glad i sønnen sin likevel.

    SvarSlett
  2. oi,oi - skrekk og gru...
    ikke chic litt altså?

    flott bokanmeldelse Solgunn!

    SvarSlett
  3. Husker at jeg hadde lest om denne boka og kom på at jeg hadde lest om den på en oversetterblogg....

    http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/04/flatfyll-i-flandern.html

    SvarSlett
  4. Hei,
    har vært innom bloggen din! Kunne du tenke deg å vurdere/anmelde noen av bøkene våre på bloggen din? Boken vi har tenkt å sende deg i første omgang heter Geim av Anders de La Motte.
    Om du ønsker vedlegg kan du sende meg en mail på ida@bok-forlaget.no og jeg vil sende der mer info!

    Du kan lese mer om Bokforlaget AS på hjemmeadressen under:
    www.bok-forlaget.no

    Hilsen Ida Hovland

    SvarSlett
  5. Rose-Marie: Boka er brutal og god, og jeg er enig med deg i at han under alt det tøffe var glad i både sønnen sin og andre som ble offer for ekle og nedverdigende kommentarer, men for meg går det en grense der, og derfor ble det 4 og ikke 5 fra meg.

    Vibeke: Tusen takk, og ingen chic litt her nei!

    Karin: Takk, har vært og lest bloggposten nå, det er interesant.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.