Gå til hovedinnhold

Annica Wennström : Lappskatteland, Bazar forlag, 284 sider



Samisk identitetsjakt - Publisert i Altaposten 20. mai 2011

På en samisk boplass i Åsele i Sverige bor den unge kvinnen Njenna. Hun er vilt forelsket i Aante Naahkese, en sterk ung mann som har spesielle evner. Noen sier at han kan forandre seg til en stor fugl. Andre sier at han kan ganne, og Njenna merker kraften hans. De to unge er tiltrukket av hverandre, og selv om det stadig kommer flere og flere svensker til lappskattelandet der de bor, ser fremtiden lys ut. Men så blir Njenna voldtatt. Av en stor svensk mann, som kort tid etter voldtekten blir funnet død. Helt klart drept, men ikke av folk, men av noe annet. Aante Naahkese tar avstand fra Njenna, ja han kaster kniven mellom seg og henne, og sier med det at for ham er hun død. Njenna rømmer, og med voldtektsmannens barn i magen forlater hun familien og lappskattelandet. 

Vi følger Njenna og hennes etterkommere fra 1861 og frem til vår tid.  På turisthotellet i Karasjok sitter det i 2002 en svensk kvinne og føler seg død. Hun har funnet noen gamle skobånd i en kommode hos moren, og det har brakt henne til Finnmark. Hun har alltid skjønt at familien har skjult noe for henne, og har bestandig følt seg utenfor både det svenske og det samiske samfunnet. Hun hadde et håp om at hun ville finne det hun søkte etter i Karasjok, men møtene med den samiske kulturen gjør at hun føler seg mer alene, mer død enn noen gang før. 

Persongalleriet er omfattende, og vi følger fire generasjoner kvinner med menn, barn og barnebarn. Det er korte kapitler og det kan virke som om vi kastes litt planløst frem og tilbake mellom generasjonene, og det blir veldig rotete. Men det er ikke bare negative ting i denne boka. Det er vakre beskrivelser av landskap og mennesker. Språket er nydelig, og det passer svært godt til fortellingen og landskapene historiene utspiller seg. Likevel er det for mange svakheter til at dette kunne bli en god leseopplevelse.

Noen av de valgene oversetteren har tatt virker svært merkelig. Hvorfor bruker hun skohøy der hun kan bruke sennagress? Og hvorfor kaller hun gammer for kåter? Og er det ikke noiader vi har i Norge, ikke nåejtier?

Den stadige vekslinga på hva hun kaller moren sin er utrolig irriterende. Noen ganger er det mamma, noen ganger er det Karin, men når hun i samme avsnitt bruker både mamma og Karin blir det store rom for misforståelser. Det kaller jeg dårlig håndverk og slurv!

Annica Wennström har skrevet mange bøker sammen med andre, men dette er første gang hun skriver en bok alene. Hun er journalist og bor i Stockholm.

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Jeg leser boka akkurat nå, og sitter med flere av de samme tankene som du har gitt uttrykk for her. Det skal bli spennende å se hva jeg synes når den er helt ferdiglest også.

    SvarSlett
  2. Ja, det blir spennende. Det er ikke mange som har lest boka, så jeg skal følge med og se hva du mener!

    SvarSlett
  3. Er det noen her som har lest originalversjonen, den svenske?

    SvarSlett
  4. Jeg holder på med denne boka nå, liker den godt og syns historien er bra - men har tenkt samme tankene som du. Var såpass irritert på måten persongalleriet er lagt frem på at jeg måtte legge fra meg boka og sjekke på nette hva andre syns om den. Jeg prøver å se på familietreet mens jeg leser men føler meg ofte forvirret... Syns og det blir merkelig når fortellerpersonen som ikke aner så mye om sin samiske bakgrunn plutselig bruker ordet johk.....
    Synd at slikt ødelegger noe so kunne vært en nydelig leseropplevelse....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …