Gå til hovedinnhold

Annica Wennström : Lappskatteland, Bazar forlag, 284 sider



Samisk identitetsjakt - Publisert i Altaposten 20. mai 2011

På en samisk boplass i Åsele i Sverige bor den unge kvinnen Njenna. Hun er vilt forelsket i Aante Naahkese, en sterk ung mann som har spesielle evner. Noen sier at han kan forandre seg til en stor fugl. Andre sier at han kan ganne, og Njenna merker kraften hans. De to unge er tiltrukket av hverandre, og selv om det stadig kommer flere og flere svensker til lappskattelandet der de bor, ser fremtiden lys ut. Men så blir Njenna voldtatt. Av en stor svensk mann, som kort tid etter voldtekten blir funnet død. Helt klart drept, men ikke av folk, men av noe annet. Aante Naahkese tar avstand fra Njenna, ja han kaster kniven mellom seg og henne, og sier med det at for ham er hun død. Njenna rømmer, og med voldtektsmannens barn i magen forlater hun familien og lappskattelandet. 

Vi følger Njenna og hennes etterkommere fra 1861 og frem til vår tid.  På turisthotellet i Karasjok sitter det i 2002 en svensk kvinne og føler seg død. Hun har funnet noen gamle skobånd i en kommode hos moren, og det har brakt henne til Finnmark. Hun har alltid skjønt at familien har skjult noe for henne, og har bestandig følt seg utenfor både det svenske og det samiske samfunnet. Hun hadde et håp om at hun ville finne det hun søkte etter i Karasjok, men møtene med den samiske kulturen gjør at hun føler seg mer alene, mer død enn noen gang før. 

Persongalleriet er omfattende, og vi følger fire generasjoner kvinner med menn, barn og barnebarn. Det er korte kapitler og det kan virke som om vi kastes litt planløst frem og tilbake mellom generasjonene, og det blir veldig rotete. Men det er ikke bare negative ting i denne boka. Det er vakre beskrivelser av landskap og mennesker. Språket er nydelig, og det passer svært godt til fortellingen og landskapene historiene utspiller seg. Likevel er det for mange svakheter til at dette kunne bli en god leseopplevelse.

Noen av de valgene oversetteren har tatt virker svært merkelig. Hvorfor bruker hun skohøy der hun kan bruke sennagress? Og hvorfor kaller hun gammer for kåter? Og er det ikke noiader vi har i Norge, ikke nåejtier?

Den stadige vekslinga på hva hun kaller moren sin er utrolig irriterende. Noen ganger er det mamma, noen ganger er det Karin, men når hun i samme avsnitt bruker både mamma og Karin blir det store rom for misforståelser. Det kaller jeg dårlig håndverk og slurv!

Annica Wennström har skrevet mange bøker sammen med andre, men dette er første gang hun skriver en bok alene. Hun er journalist og bor i Stockholm.

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Jeg leser boka akkurat nå, og sitter med flere av de samme tankene som du har gitt uttrykk for her. Det skal bli spennende å se hva jeg synes når den er helt ferdiglest også.

    SvarSlett
  2. Ja, det blir spennende. Det er ikke mange som har lest boka, så jeg skal følge med og se hva du mener!

    SvarSlett
  3. Er det noen her som har lest originalversjonen, den svenske?

    SvarSlett
  4. Jeg holder på med denne boka nå, liker den godt og syns historien er bra - men har tenkt samme tankene som du. Var såpass irritert på måten persongalleriet er lagt frem på at jeg måtte legge fra meg boka og sjekke på nette hva andre syns om den. Jeg prøver å se på familietreet mens jeg leser men føler meg ofte forvirret... Syns og det blir merkelig når fortellerpersonen som ikke aner så mye om sin samiske bakgrunn plutselig bruker ordet johk.....
    Synd at slikt ødelegger noe so kunne vært en nydelig leseropplevelse....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i A...

Intervju med Bjørn Mannsverk - Jagerflypilot med høydeskrekk

Intervju publisert i Altaposten 19. oktober 2022 Bjørn Mannsverk i Stormen bibliotek    Bodø er farget gult denne kalde og våte oktoberdagen, og mens jeg spaserer mot biblioteket der jeg skal møte Bjørn Mannsverk merker jeg den spesielle atmosfæren i byen. Bodø Glimt skal møte Arsenal i kveld og selv om det er en overvekt av gul bekledning er det mange Arsenal supportere i gatebildet også. Stemningen minner om en god blanding av 17. mai, julaften og første feriedag. I garderoben før kveldens kamp er det ikke bare Kjetil Knutsen som snakker med spillerne, også altaværingen Bjørn Mannsverk tar en samtale med de som har lyst og behov. Den tidligere jagerflypiloten er blitt en av Norges største ressurser innen mental trening. Mannsverk var skvadronsjef ved Forsvarets flybase i Bodø i en årrekke. I tillegg til jobben som mentaltrener jobber han også som sikkerhetsspesialist.   De siste ukene har Bjørn Mannsverk vært en hyppig omtalt person i media, først og fremst fordi det bl...

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, ...