Herta Müller : Mennesket er en stor fasan i verden

Nå lurer jeg på flere ting. Det ene er om jeg har tatt meg vann over hodet. Det andre er om andre har tatt seg vann over hodet. Og for det tredje; er det flere enn meg som kommer til å si at det har forekommet episoder der det har vært vann som har eksistert over hodet? Ja, sånne spørsmål fikk jeg lyst til å stille etter å ha lest Mennesket er en stor fasan i verden av Herta Müller.



Windisch er møller, han er gift og har en (voksen) datter. Jeg skrive voksen i parantes fordi historien fortelles i sirkler og snirkler og selv om datteren som oftest er voksen, får vi også tilbakeblikk fra da hun var liten.

"Windisch stiller albuene på bordet. Hendene hans er tunge. Windisch legger ansiktet i de tunge hendene. Verandaen vokser ikke. Det er lys dag. Verandaen faller et øyeblikk ned på et sted der den ennå aldri har vært. Windisch merket støtet. I ribbena hans henger en stein."

Det handler om å sitte fast i et land, i en landsby, i en situasjon, i en familie, og kanskje i seg selv. Om å følge med på andre mennesker, men kanskje viktigst av alt, å følge med på ugla. For setter ugla seg på et hus betyr det at noen i det huset skal dø.

Boka er krevende, og jeg klarte ikke å lese den slik jeg leser ordinær skjønnlitteratur. Men så er heller ikke forfatteren eller hennes tekster ordinære. Herta Müller fikk Nobelprisen i litteratur i 2009.  På NRK sine sider ligger en lenke til foredraget hun holdt under Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007 og HER finner du også mer info om forfatteren.

Grunnen til at jeg lurer på om det blir oversvømmelse er at jeg har valgt denne boken som en av to bøker vi skal snakke om på bibliotekets lesesirkel på Studenhuset torsdag 18. oktober. Og dette er ikke lett tilgjengelig litteratur, og jeg er litt bekymret over at noen ikke leser ut boka, og derfor ikke kommer. Men jeg håper selvfølgelig at vi klarer å ta noen svømmetak, så får man heller leve med at man svelger for store munnfuller enkelte gang.

Kommentarer

  1. Selv klarte jeg ikke å komme meg gjennom Müllers Hjertedyr. Som litteraturstudent den gang syntes jeg skrivemåten var interessant, men spørs om jeg som lystleser noen gang vil plukke opp noe av henne igjen...

    SvarSlett
  2. Mitt eneste møte med Herta var ei lydbok jeg lånte ikke lenge etter hun vant nobelprisen, leverte den tilbake ulest, men har alle mulige ambisjoner om å prøve igjen.
    Må bare komme over bøygen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar