Gå til hovedinnhold

Ingvar Ambjørnsen : Natten drømmer om dagen – Cappelen Damm, 327 sider




Kjent stoff fra Ambjørnsen - Publisert i Altaposten 26. oktober 2012

Det handler om Sune, en voksen norsk mann som finner ro og trygghet i skogen. Sune har sine faste plasser, sine berghyller og sine hytter han hviler på og i, mens livet på yttersiden ikke er viktig. Sune har gått fra noen – både en kvinne og noen barn, og disse har han gått fra mange ganger tidligere. Han går i et landskap der han kjenner andre som vandrer, og han har faste hus og faste hytter han drar innom for å få tak i mat og klær.

Sune er en hyggelig fyr, han gjør ingen fortred – så lenge han får være i fred. Han treffer en broket gruppe mennesker under vandringene sine, men felles for de fleste er at de foretrekker at politiet og myndighetene holder seg en stykke unna. Det er ikke mange som er direkte slemme, men en tjeneste er en annen verdt, og det vet Sune bedre enn noen andre.

En dag skal alt forandre seg for vår helt. Han har brutt seg inn i en hytte og det er en fryktelig storm ute. Det lyner og tordner og han hører at det er noen som trykker seg mot hytteveggen. Han regner med at det er dyr – det har han opplevd før. Men plutselig står det en kvinne i døra, en asiatisk kvinne med store sår på hendene og med et uttrykk av ren skrekk i ansiktet. Da havner den frihetssøkende og frihetslengtende mannen i et voldsomt dilemma. Skal han bli på hytta og hjelpe henne, eller skal han dra sin vei?

Ingvar Ambjørnsen er en forfatter jeg har fulgt fra jeg var tenåring. Han har alltid skrevet rått og ærlig, og ganske tett opp til egne erfaringer. Han sa i et intervju i forbindelse med lanseringen av denne boka at Sune gjør mye at det han selv ikke lenger kan gjøre. Jeg tror at den godeste Ingvar Ambjørnsen har kost seg mer eller mindre sammenhengende når han har diktet opp denne antihelten som går alene i skogene, røyer litt hasj, spiser litt fleinsopp og knuller de fleste frodige damer som kommer i hans vei.

Språket er vakkert, enkelte passasjer er nesten som et langt dikt. Som så ofte før løfter Ambjørnsen frem en liten flik av samfunnets skyggeside, og han har gjort det så ofte og så insisterende at jeg tenker at det er hans litterære hovedprosjekt.

Slutten er åpen, og spennende som en krimbok, så jeg regner med at bok to om Sune kommer ganske snart.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Siden du er en av mine favoritt bloggere, så har jeg skrytt av deg på bloggen min!

    God helg Solgunn :-)

    SvarSlett
  2. Det har jeg også gjort! En utmerkelse / award har du fått!

    http://rosemariechr.blogspot.no/2012/10/utmerkelse.html

    SvarSlett
  3. Og du fortjener alt skryt du kan få, omtalen turte jeg såvidt å lese, men fikk med meg at det var åpen slutt og vandring i skogen. Det lettet mitt hjerte litt at den ikke er ellingsår - for det blir jeg så sliten av.

    SvarSlett
  4. Nå har jeg akkurat lest ferdig denne, og er enig i at dette var en veldig god bok. Men jeg synes egentlig ikke Sune framstår spesielt sympatisk. Jeg liker han ikke, og jeg synes det er fascinerende med en hovedperson jeg ikke liker, men som jeg selvsagt fatter sympati med på noen plan. Bare tanken på at en fremmed mann har brutt seg inn i hytta mi og bodd der i flere dager....grøss. Vale derimot - hun likte jeg. Og det er vel i møtet mellom Vale og Sune at jeg finner sympati for han også.
    Og språklig er det virkelig en perle - kunne liksom ikke huske at Ambjørnsen skriver så godt og poetisk. Har han alltid gjort det?

    SvarSlett
  5. Groskro og Rose-Marie : Takk!

    Ingalill : Takk til deg også, og den er langt fra ellingsår, men Sune er litt rar, men ikke så redd.

    Knirk : Tja, sympatisk...måtte tenke litt på det. Jeg tenker at Sune er feig og egoistisk, men han hjelpe jo Vale da - om enn litt motvillig. Ambjørnsen har alltid skrevet så godt, men det er klart, noen bøker er bedre enn andre. Jeg liker veldig godt Det gyldne vakuum fra 1992.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…