Gå til hovedinnhold

Mikael Bergstrand : Delhis vakreste hender, Aschehoug, 329 sider




Lunt og humoristisk - Publisert i Altaposten 16. oktober 2012

Den svenske journalisten og forfatteren Mikael Bergstrand har skrevet en lettlest og humoristisk roman der handlingen hovedsakelig foregår i dagens India.

Hovedpersonen er Göran Borg fra Malmö. Han har jobbet som tekstforfatter i samme firma i over tjue år, han er skilt og har to voksne barn han har lite kontakt med. Göran bruker for det meste arbeidsdagen sin på internett, der han kun leser fotballsider. En dag blir han kalt inn til sjefen med beskjed om at firmaet ikke lenger trenger hans tjenester og han må pakke sakene sine og forlate arbeidsplassen.

En av Görans venner jobber som reiseguide i India, og Göran blir invitert med på tur til det gylne triangel. Da jeg leste akkurat det satte jeg kaffen i halsen, for den turen skal jeg på om noen uker, og i håp om at det skulle dukke opp virkelighetstro skildringer fulgte jeg ekstra nøye med på alle detaljer. Men allerede på dag to blir Göran syk. Han får et akutt anfall av turistmage og bussen med de andre drar fra ham, mens han ligger syk og elendig på en hotellrom i Jaipur. Så dett var dett med tips for meg, tenkte jeg mismodig. Men egentlig er det etter at Göran blir frisk og reiser til Delhi at boka blir morsom.  Göran er av alle ansett for å være en satt og forutsigbar fyr, og hadde han ikke fått sparken ville han blitt i den kjedelige jobben sin helt til NAV betalte for ham, på den ene eller andre måten. Men nå, i den enorme indiske hovedstaden vekkes han opp av dvalen og han blir forelsket i en vakker indisk kvinne. Han blir så forelsket at han utsetter hjemreisen og mer eller mindre bosetter seg i Delhi. Der oppdager han skyggesider som vekker hans sosiale engasjement og han engasjerer seg i kampen mot barnearbeid.

Det er tydelig at Mikael Bergstrand har kjennskap til det indiske samfunnet og at han også er glad i India. Sånn helt personlig skulle jeg ønske at hovedpersonen hadde blitt med på hele turen rundt det gylne triangel, men jeg får trøste meg med at dette tross er oppdiktet, og at opplysningene i en skjønnlitterær bok ikke trenger å være etterrettelige. Det er derfor ikke sikkert at jeg gikk glipp av noe. Leser du ikke denne boka går du heller ikke glipp av noe stort – men grei underholdning var det.

Terningkast 4


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…