Gå til hovedinnhold

Mikael Bergstrand : Delhis vakreste hender, Aschehoug, 329 sider




Lunt og humoristisk - Publisert i Altaposten 16. oktober 2012

Den svenske journalisten og forfatteren Mikael Bergstrand har skrevet en lettlest og humoristisk roman der handlingen hovedsakelig foregår i dagens India.

Hovedpersonen er Göran Borg fra Malmö. Han har jobbet som tekstforfatter i samme firma i over tjue år, han er skilt og har to voksne barn han har lite kontakt med. Göran bruker for det meste arbeidsdagen sin på internett, der han kun leser fotballsider. En dag blir han kalt inn til sjefen med beskjed om at firmaet ikke lenger trenger hans tjenester og han må pakke sakene sine og forlate arbeidsplassen.

En av Görans venner jobber som reiseguide i India, og Göran blir invitert med på tur til det gylne triangel. Da jeg leste akkurat det satte jeg kaffen i halsen, for den turen skal jeg på om noen uker, og i håp om at det skulle dukke opp virkelighetstro skildringer fulgte jeg ekstra nøye med på alle detaljer. Men allerede på dag to blir Göran syk. Han får et akutt anfall av turistmage og bussen med de andre drar fra ham, mens han ligger syk og elendig på en hotellrom i Jaipur. Så dett var dett med tips for meg, tenkte jeg mismodig. Men egentlig er det etter at Göran blir frisk og reiser til Delhi at boka blir morsom.  Göran er av alle ansett for å være en satt og forutsigbar fyr, og hadde han ikke fått sparken ville han blitt i den kjedelige jobben sin helt til NAV betalte for ham, på den ene eller andre måten. Men nå, i den enorme indiske hovedstaden vekkes han opp av dvalen og han blir forelsket i en vakker indisk kvinne. Han blir så forelsket at han utsetter hjemreisen og mer eller mindre bosetter seg i Delhi. Der oppdager han skyggesider som vekker hans sosiale engasjement og han engasjerer seg i kampen mot barnearbeid.

Det er tydelig at Mikael Bergstrand har kjennskap til det indiske samfunnet og at han også er glad i India. Sånn helt personlig skulle jeg ønske at hovedpersonen hadde blitt med på hele turen rundt det gylne triangel, men jeg får trøste meg med at dette tross er oppdiktet, og at opplysningene i en skjønnlitterær bok ikke trenger å være etterrettelige. Det er derfor ikke sikkert at jeg gikk glipp av noe. Leser du ikke denne boka går du heller ikke glipp av noe stort – men grei underholdning var det.

Terningkast 4


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …