Gå til hovedinnhold

Heidi Linde : Agnes i senga : Lydbok - 6 timer og 18 minutt



Denne romanen handler om 32 år gamle Agnes som syk av kjærlighetssorg flytter inn i en av farens leiligheter. Faren til Agnes er glad i damer, og han vet hvordan damer skal oppføre seg og hvordan damer skal se ut. Agnes husker hvordan hun ble skysset avgårde til venninner for mer eller mindre tvungen overnatting når faren skulle på date. Men nå er det Agnes det handler om. Agnes som har hatt en kjærest. Som hun var så fryktelig glad i. En kjærest hun likte, og selv om han bedro henne, så lukket hun øynene. For Agnes ville at det skulle være de to - sammen - for alltid. I et stort og fint hus og så skulle de kose seg - i tosomhet. Men nå ligger Agnes i en seng. I en leilighet hun verken eier eller leier og hun syns så synd i seg selv. Og hun gråter og hun tenker på hvor urettferdig livet er. Hun ser for seg begravelsen sin - at hun så meningsløst skal dø, av sorg kanskje?

Og så får vi tilbakeblikk på barndom, ungdom og hvordan hun ble kjærest med William. Og så kommer det oppskriftsmessig en ny mann inn i livet hennes, og det er jo jevnt småmorsomt, men ikke så mye mer enn det.


Det finnes dem som har kalt denne boka for det morsomtste de har lest på lenge. Dem om det. Jeg har nylig lest en mye morsommere bok, nemlig Julebrevpikene. Kanskje jeg kjente meg mer igjen i den boka. Det som i alle fall er sikkert er at jeg har problemer med å leve meg inn i en 32 år gammel sytete flyvertinnes hverdag.  En kvinne som typisk nok bruker handling av dyre kremer og solbriller som terapi.


Dette var min første møte med Tone Beate Mostraum som oppleser. Jeg likte henne godt, syns hun var veldig troverdig som sytete vestkantkvinne!

Kommentarer

  1. Si meg, skriver du omtaler om natta?
    Hmmm, til morsomste, og hmme til at det var julebrevpikene, har ikke du lest en annen som var ENDA morsommere i høst? Jeg bare spør.

    Ellers var det godt at jeg leste denne omtalen nå og fikk balansert forventningene mine. Agnes er neste bok ut, så snart jeg blir ferdig med The Monk (kan fort ta litt tid).

    SvarSlett
  2. Neida, kladdet den i går ettermiddag - og før jeg gikk og la meg kom jeg på at jeg jo kunne poste - sover om natta jeg :-), i hvert fall noen ganger.

    Vet godt hvilken bok du sikter til - men den var absurd, trist, veldig godt skrevet og morsom i flekkene! Nå gleder jeg meg vilt til Endre Lund Eriksens Den sommeren pappa ble homo - håper den kommer i postkassa snart!

    SvarSlett
  3. Litt morsomt å lese en litt dempet omtale om Agnes. Hun nådde ikke helt opp hos meg heller, men må innrømme at det er den morsomste, norske boka jeg har lest i år. Nå leser jeg mye engelsk da, så jeg har ikke hatt mye å velge blant i 2012. Jeg syns igrunnen det er vanskelig med humor i bokform. Det kommer sånn an på humøret mitt i leseøyeblikket.

    SvarSlett
  4. KindleJoy: Når det gjelder bøker og humor så må jeg kjenne meg igjen i situasjonene for å synes at det er morsomt - og derfor tror jeg at jeg bare var så måtelig begeistret for Agnes. Men det er klart, humør og form sånn generelt spiller jo inn, men er det superbra så funker det uansett, tenker jeg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …